Åpne hovedmenyen
Bo Bergman
Bo Bergman porträtt.jpg
Født6. oktober 1869
Klara församling
Død17. november 1967 (98 år)
Oscars församling
Gravlagt Norra begravningsplatsen (1967)
Beskjeftigelse Skribent, lyriker, selvbiograf, litteraturkritiker
Nasjonalitet Sverige
Medlem av Svenska Akademien
Utmerkelse De Nios Stora Pris (1956)

Bo Bergman (født 6. oktober 1869 i Stockholm, død 17. november 1967 i samme by) var en svensk forfatter, litteraturkritiker, posttjenestemann og medlem av Svenska Akademien på stol nummer 12 fra 1925.[1]

Bergman var ansatt som posttjenestemann i Stockholm, inntil han gikk av i 1933. Ved siden av arbeidet i postverket skrev han poesi. Hans første diktsamling, Marionetterna, utkom i 1903.[2] Mange av Bergmans dikt har blitt tonesatt av kjente svenske komponister, blant andre Wilhelm Stenhammar, Ture Rangström og Karin Rehnqvist. Bergman var dessuten litteraturkritiker i Ord och Bild i årene 1900–1904 og 1905–1939 i Dagens Nyheter, hvor han også var teateranmelder.[2]

Bergman var en nær venn av sin samtidige, den svenske forfatteren Hjalmar Söderberg. De to opprettholdt en omfattende korrespondanse fra 1891 helt frem til Söderbergs død i 1941. Som Söderberg var Bergman sterkt påvirket av dekandentismen, særlig Charles Baudelaires flaneri. Bergmans tidlige diktning er typisk dekadent og desillusjonert, preget av et deterministisk syn på en verden i forandring hvor alle verdisystemer og all vitenskapelig og metafysisk forståelse er meningsløse.

Innhold

Verker (utvalg)Rediger

DiktsamlingerRediger

NovellerRediger

  • 1904Drömmen och andra noveller
  • 1915Skeppet : och andra noveller
  • 1926Min vän Baronen : och andra noveller

SkuespillRediger

  • 1963Det eviga spelet

SelvbiografierRediger

BrevRediger

Priser og utmerkelserRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b c «Bergman, Bo» (svensk). Svenska Akademien. Besøkt 6. oktober 2016. 
  2. ^ a b J. Landquist. «Bo H Bergman» (svensk). Svenskt Biografiskt Lexikon. Besøkt 6. oktober 2016. 


Forgjenger:
 Adolf Noreen 
Svenska Akademien,
Stol nr 12

(1925–1967)
Etterfølger:
 Sten Lindroth