Wikipedia

Blod og gull

Denne artikkelen handler om spillefilmen fra 1940. For boken i serien En sang om is og ild, se Blod og gull (En sang om is og ild).

Blod og gull[1] (tysk originaltittel: Jud Süss, «Jøden Süss») er en antisemittisk spillefilm produsert i det nazistiske Tyskland i 1940 regissert av Veit Harlan (1899–1964).

Blod og gull
orig. Jud Süss
Generell informasjon
SjangerHistorisk film, kostymedrama, antisemittisk og nazitisk propagandafilm
Utgivelsesår1940
Prod.landTyskland
Lengde98 min.
SpråkTysk
Bak kamera
RegiVeit Harlan
ProdusentOtto Lehman
MusikkWolfgang Zeller
Foran kamera
MedvirkendeFerdinand Marian, Werner Krauss, Kristina Söderbaum, Eugen Klöpfer med flere
Prod.selskapTerra Film
Eksterne lenker
IMDb

Bakgrunn og handling

rediger
 
Regissøren Veit Harlan gratuleres av støttespillere like etter at Hamburg straffedomstol våren 1949 frikjente ham i rettssaken om den omstridte filmen Jud Süss.

Filmen er et både omstridt og kritikerrost kostymedrama som bygger på Lion Feuchtwangers roman Jud Süss.[2]

 Det er en voldsom film. Torturkammerets redsler og henrettelsens gru er tett med, og i den psykologiske forgrunn for de fysiske lidelser, stilles man overfor høidepunkter i menneskelig ondskap. Den silkeklædte Süss med det vikende blikk og rastløst arbeidende hjerne, synsk i pengesaker og hemningsfri til det ytterste, er en prestasjon av Ferdinand Marian. Enda intensere kanskje Werner Krauss' skildring av hans rådgiver, et rent demonisk portrett av dyret i mennesket. Heinrich George mestrer det på en gang myndige og veke i hertugen, og Kristina Søderbaum den pikelige ynde som gir tragedien perspektiv. 

Fra forhåndsomtalen i den tyskkontrollerte Aftenposten 20. mai 1941

Boka og filmen handler om Joseph Süss Oppenheimer, en mektig jødisk finansmann og «hoffjøde» hos hertugen av Württemberg, som ble anklaget for embetsmisbruk og hengt 1738. Oppenheimer fremstilles på en måte som vekker liten sympati, og filmen ble laget som propaganda for nasjonalsosialistenes jødehat. Hovedrolleinnehaveren, den kjente skuespilleren Ferdinand Marian, avviste først rollen, men etter at det nasjonalsosialistiske regimet fremsatte trusler mot hans halvt jødiske stesønn, lot han seg overtale til å spille den.

Filmen fikk den norske tittelen Blod og gull da den ble satt opp på kino i Oslo i mai 1941.[3] Filmen ble også vist da Halldis Neegård Østbye, blant annet tidligere propagandaleder i Nasjonal Samling, talte om «Den internasjonale jødedom» i Klingenberg kino 20. februar 1942, drøye to uker etter «Statsakten».[4]

Jud Süss, i likhet med den antisemittiske og antibritiske spillefilmen Die Rothschields fra samme år, var en såkalt Staatsauftragefilm, en propagandafilm som ble laget på oppdrag og betalt av den tyske staten.[5]

Den svenske skuespilleren Kristina Söderbaum (1912–2001), som var gift med regissøren, spiller rollen som Dorothea. I filmen drukner hun seg etter at den onde jøden har voldtatt henne. Fordi den populære Söderbaum led drukningsdøden i flere filmroller, fikk hun spøkefullt tilnavnet die Reichswasserleiche («riksvassliket»).[5]

Feuchtwangers roman om Joseph Süss Oppenheimer er også filmatisert i den britiske, jødevennlige Jew Süss fra 1934, regissert av Lothar Mendes.

Rolleliste

rediger
Skuespiller Rolle
Ferdinand Marian Joseph Süss Oppenheimer
Werner Krauss Rabbiner Levi Loew
Kristina Söderbaum Dorothea, Sturms datter
Eugen Klöpfer Sturm
Heinrich George Karl Alexander, hertug av Württemberg
Hilde von Stolz Hertuginnen av Württemberg

Referanser

rediger
  1. ^ «Filmlen på filmweb.no» (på norsk). Besøkt 25. februar 2016. 
  2. ^ «'Filmens stjerner' Nasjonalbiblioteket» (på norsk). Besøkt 25. februar 2016. 
  3. ^ Kinoannonse for Klingenberg kino i Aftenposten 20. mai 1941.
  4. ^ Møteannonse i Aftenposten fredag 20. februar 1942 og referat i samme avis dagen etter.
  5. ^ a b Kinoens mørke, fjernsynets lys. Gyldendal. 1996. s. 171. ISBN 8205231931. 

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Blod_og_gull&oldid=24668438»