Blå Rock Café

Blå Rock Café, eller Blårock på folkemunne, er et utested i Tromsø som ble grunnlagt i januar 1991. Stedet er det eneste i byen som kun spiller rock. Det reklamerer også med trommesett i taket og originale signerte bilder av artister, blant andre Elvis Presley og Frank Zappa over jukeboksen.

Blå Rock regnes som en av Tromsøs kultplasser på grunn av innehavernes strenge gjennomføring av rockekonseptet, dets tilknytning til filmundergrunnen i Tromsø og at flere av byens rockemusikere frekventerer stedet. Blårocks hamburgere har også en spesiell plass i byen.^[1]

Band som har spilt på Blå Rock rediger

Annet rediger

Blå Rock er nevnt i romanen «Herrer i åndenes rike» av Stian M. Landgaard. Der blir til og med burgermenyen nøye presentert.^[2]

Referanser rediger

^ Landgaard 2006: Blant annet gir denne forfatteren plass i sin bok til en nitid oversikt over burgermenyen på Blå Rock.
^ Tore Høgås (18. oktober 2006). «Kun for Herrer i åndenes rike». Nordlys.no. Besøkt 26. september 2006. «Uansett har vel aldri Tromsø generelt og universitetet spesielt blitt så inngående behandlet i et stykke litteratur. Det er jo morsomt for lesere som meg, som har studert i byen, men det er vanskelig å forstå hva romanens insisterende fokus på et spesifikt sted og tidsrom (ned til en detaljert beskrivelse av burgermenyen på Blå Rock, for å ta et vilkårlig eksempel) egentlig skal tjene til.»

Litteratur rediger

Stian M. Landgaard, Herrer i åndenes rike, Aschehoug 2006.

Eksterne lenker rediger

www.blarock.no – offisiell side
Avisa Nordlys: Svett og tett med danske rockehelter (27. august 2003)
Avisa Nordlys: Magic moments (7. mars 2003)
Avisa Nordlys: Utelivsbyen Tromsø kutter millioner (22. september 2004)

[1] Landgaard 2006: Blant annet gir denne forfatteren plass i sin bok til en nitid oversikt over burgermenyen på Blå Rock.

[2] Tore Høgås (18. oktober 2006). «Kun for Herrer i åndenes rike». Nordlys.no. Besøkt 26. september 2006. «Uansett har vel aldri Tromsø generelt og universitetet spesielt blitt så inngående behandlet i et stykke litteratur. Det er jo morsomt for lesere som meg, som har studert i byen, men det er vanskelig å forstå hva romanens insisterende fokus på et spesifikt sted og tidsrom (ned til en detaljert beskrivelse av burgermenyen på Blå Rock, for å ta et vilkårlig eksempel) egentlig skal tjene til.»

[1]

[2]