Danko Jones er et canadisk rockeband etablert i 1996. Bandet består av Danko Jones (gitar og vokal), John Calabrese (bass) og Dan Cornelius (trommer). Bandet har i hovedsak slått gjennom i Europa.

Danko Jones
Danko Jones live på Wacken Open Air 2015
OpphavToronto, Canada (1996)
SjangerHard rock, rock
Aktive år1996–
PlateselskapAquarius (Canada)
Bad Taste (Europa)
Razor & Tie (US)
Medlemmer
Adam Willard
Tidligere band
Damon Richardson - trommer
Niko Quintal - trommer
Gavin Brown - trommer
Michael Cari Cari - trommer

Historie

rediger

De første årene, 1996 - 2001

rediger

Danko Jones ble dannet i 1996[1] og spilte de to første årene hovedsakelig i det nordøstlige USA og Canada. I denne perioden var gruppa oppvarmingsgruppa for blant andre The New Bomb Turks, Nashville Pussy, Blonde Redhead, The Make-Up, The Dirtbombs, The Chrome Cranks og The Demolition Doll Rods. Opprinnelig ville ikke gruppa gi ut noen egne utgivelser, men ville heller at ryktene om gruppas gode konsertrykte skulle spres via jungeltelegrafen.

I 1998, ga gruppa derimot ut en selvtittulert EP med seks låter. I 1999 ga de deretter ut My Love Is Bold E.P. og ble kjent i Canada for singlen «Bounce».[2] De ble nominert for en Juno Award i 2000 for «Best Alternative Album».

I 2001 ga Bad Taste Records ut en samling av gruppas tidlige innspillinger, demoer og b-sider som I'm Alive and On Fire. Gruppa dro deretter ut på en fem ukers Europa-turné for å promotere utgivelsen. Turnéen gikk blant annet innom Roskildefestivalen i Danmark og Hultsfredsfestivalen i Sverige. På slutten av året hadde gruppa allerede vært to ganger til i Europa, mest som oppvarmere for Backyard Babies.

 
Danko Jones, live i Rouen, Frankrike 2008

2002: Born A Lion

rediger

I 2002 ga bruppa ut sitt første album, Born A Lion, produsert av ill Bell og utgitt på Bad Taste Records i Europa og Universal i Canada. Danko Jones la ut på to kanadiske turneer og turnerte i Europa for å promotere albumet. De var også innom Roskilde og Hultsfred på nyttm i tillegg til Pukkelpop i Belgia og The Lowlands festival i Nederland. De var også med på The Rolling Stones' "40 Licks" World tour kick-off show på Palais Royale i Toronto, Canada 16. august 2002.[3]

2003: We Sweat Blood

rediger

I 2003 kom platen We Sweat Blood, og med den gikk gruppen i en tyngre hard-rock retning.[4] Gruppa dro også ut nå flere turnéer i Europa og Japan. Turnéene varte ut resten av 2003 og godt inn i 2004, de spilte i tillegg på festivalene Rock Am Ring og Rock Im Park i Tyskland; og Download-, Leeds- og Reading-festivalene i England.

2005-2006: Sleep Is The Enemy

rediger

Tidlig i 2005 begynte bandet å spille inn oppfølgeren til albumet We Sweat Blood, men albumet ble utsatt på grunn av flere konserter i blant annet Nederland, Tyskland og Sør-Afrika. I april ga det amerikanske plateselskapet Razor & Tie, ut We Sweat Blood og gruppa dro på turné til USA for å promotere utgivelsen.[5]

 
Bassist John Calabrese, live i 2008.

Sommeren og høsten 2005 hadde gruppa turnert i USA ned to av singlene fra We Sweat Blood' ("Lovercall" and "Forget My Name"). De var også på turné med Flogging Molly, Our Lady Peace, The Supersuckers og The (International) Noise Conspiracy. Før albumet Sleep Is The Enemy kom ut sluttet trommeslageren Damon Richardson i bandet. Han ble erstattet av Dan Cornelius.[6]

I januar og februar 2006, på det nye canadiske plateselskepet Aquarius Records, la gruppe ut på sin første Canada-turné på fire år, som oppvarmingsgruppe for Nickelback.[7] Gruppa ga endelig ut albumet Sleep Is The Enemy i februar 2006.

Sommeren 2006 spilte de på mange festivaler i Europa, blant dem Rock Am Ring, Rock Im Park og With Full Force i Tyskland. I oktober 2006, la gruppa ut på en 2 ukers turné i Norge sammen med ex-Kyuss frontfigur John Garcia som var med på låten «Invisible» på albumet Sleep Is The Enemy.

2008: Never Too Loud

rediger

I februar 2008 ga gruppa ut, albumet Never Too Loud[8], som ble fulgt opp med turnéer i Canada og Europa. Bandet spilte igjen på Rock Am Ring, Rock Im Park og With Full Force i Europa.

2009: B-Sides

rediger

Februar 2009 kom B-Sides, en samling med ikke utgitte b-sider fra europeiske singler og ikke utgitte sanger fra 1996 til 2008. Den 24. februar 2009 la bandet ut på en syv uker lang turne i Europa, som gikk gjennom Nederland, Danmark, Sverige, Norge, Finland, Tyskland, Østerrike, Sveits, Belgia, Frankrike og Storbritannia. En største hits samling ved navn This Is Danko Jones kom 7. april samme år ut, men bare i Canada. Sommeren 2009 gikk med til spillejobber på festivaler.

2010: Below the Belt

rediger

Gruppas femte album Below The Belt ble gitt ut 11. mai 2010. Albumet har fått god mottagelse i musikkpressen. Nrk Lydverket titulerte Danko Jones som «Liten mann, store baller!»[9]

 
Danko Jones live i Milano i 2006

Diskografi

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ «Biography | Danko Jones - Official Website». Danko Jones. 22. februar 1999. Arkivert fra originalen 28. juli 2011. Besøkt 10. mars 2011.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 28. juli 2011. Besøkt 6. november 2013. 
  2. ^ «Danko Jones Dot Net». Dankojones.net. 9. desember 1999. Arkivert fra originalen 23. juli 2011. Besøkt 10. mars 2011.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 23. juli 2011. Besøkt 6. november 2013. 
  3. ^ «Danko Jones Dot Net». Dankojones.net. 17. august 2002. Arkivert fra originalen 23. juli 2011. Besøkt 10. mars 2011.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 23. juli 2011. Besøkt 6. november 2013. 
  4. ^ «Danko Jones | Interview | Lords Of Metal metal E-zine - Issue 30: October 2003». Lordsofmetal.nl. Besøkt 10. mars 2011. 
  5. ^ «BLABBERMOUTH.NET - DANKO JONES Announce First U.S. Tour». Roadrunnerrecords.com. Arkivert fra originalen 6. juni 2011. Besøkt 10. mars 2011.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 6. juni 2011. Besøkt 6. november 2013. 
  6. ^ «BLABBERMOUTH.NET - DANKO JONES Part Ways With Drummer, Announce Replacement». Roadrunnerrecords.com. Arkivert fra originalen 6. juni 2011. Besøkt 10. mars 2011.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 6. juni 2011. Besøkt 6. november 2013. 
  7. ^ «Blabbermouth.Net - Danko Jones To Support Nickelback In Canada». Roadrunnerrecords.com. Arkivert fra originalen 6. juni 2011. Besøkt 10. mars 2011.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 6. juni 2011. Besøkt 6. november 2013. 
  8. ^ «Discography | Danko Jones - Official Website». Danko Jones. 12. mai 2010. Besøkt 10. mars 2011. 
  9. ^ http://www.nrk.no/lydverket/liten-mann-store-baller/

Eksterne lenker

rediger