Bjørn Helge Traaholt
Bjørn Helge Traaholt (født 10. mai 1933 i Norge, død 26. november 1999 i Italia[1][2][3]) var en norsk kunstmaler. Han er kjent for sine tegninger og malerier, og bildene hans ble svært populære.[1][4] I 1969 bosatte Traaholt seg i Roma i Italia, og der bodde han frem til han døde i 1999. Motivene i bildene hans er ofte store figurkomposisjoner og androgyne menneskeansikter i sterke, klare farger. Kunsten hans kjennetegnes av hans særegne strek, fargebruk og figurer.
| Bjørn Helge Traaholt | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 10. mai 1933 Eidangerfjorden | ||
| Død | 26. nov. 1999 (66 år) Roma | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Oppvekst og familie rediger
Hans far Thorleif August Traaholt, jobbet i kalksteinsgruvene på Kjørholt ved Heistad i Porsgrunn. Faren fisket for å spe på familiens inntekt, og brukte også båten sin fra Smieholmen inn til fastlandet for å komme seg på jobb i gruvene. Bjørn Traaholts mor, Randi Josefine Bakke, var hjemmeværende og jobbet som hushjelp før hun giftet seg med Thorleif Traaholt sommeren 1930. Ekteparet fikk tre barn. Bjørn Helge Traaholt var deres andre barn og ble født hjemme i familiens hus på Smieholmen i Eidangerfjorden. Familien levde i svært enkle kår.
Thorleif Traaholt het opprinnelig Halvorsen til etternavn, og byttet navn til Tråholt etter at han giftet seg med Randi. På slutten av 1940-tallet byttet han igjen etternavn, da til Traaholt. Det er mulig at Bjørn Traaholt ble født Halvorsen.
Bjørn Traaholt tegnet og malte allerede som barn, men ikke noe av dette er bevart. Han fylte 7 år i 1940 da Tyskland okkuperte Norge. Traaholts foreldre skilte lag ved andre verdenskrigs slutt, etter at moren hadde innledet et forhold til en tysk soldat. Moren forlot mann og barn i Norge og reiste til Tyskland med denne soldaten. Faren giftet seg på nytt i 1946 med Ruth Oxholm og fikk to sønner med henne.
Bakgrunn og arbeid rediger
Sjømann (1948–1954) rediger
Etter sjuårig folkeskole på Heistad begynte Traaholt på utdanning som teknisk tegner på Skiensfjordens tekniske fagskole på Osebakken i Porsgrunn. Han fant raskt ut at det ikke passet for ham, og dro derfor til sjøs da han var 15 år. Traaholt mønstret på første gang som messegutt på båten MT «Skaraas», som gikk fra Brevik i Norge til Antwerpen i Belgia den 18. november 1948. De neste seks årene seilte han verden rundt med «Skaraas».
Canada (1954–1965) rediger
Rett før nyttår i 1954 flyttet Traaholt til Canada. Etter en kort periode i Toronto bosatte han seg i Vancouver, og livnærte seg som håndverker og møbeldesigner i tillegg til at han renoverte boliger. Han drev flere egne foretak med stor suksess. De første årene Traaholt bodde i Vancouver leide han rom hos en familie som het Clark. Husets herre var professor ved byens universitet og en av de første som var engasjert i Canadas antiatomvåpen-bevegelse CND - The Campaign for Nuclear Disarmament. Gruppens møter ble ofte avholdt i familien Clarks hjem, og Traaholt ble derfor involvert i bevegelsen han også. På disse møtene deltok prominente personer som den walisiske filosofen og samfunnskritikeren Bertrand Russell, britiske CNDs grunnlegger, og den amerikanske fysikeren Robert Oppenheimer som var med på å utvikle USAs første atombombe.
Porsgrunn (1965–1968 (ca.)) rediger
I 1965 flyttet Traaholt tilbake til Norge, og bodde et par år i et lite, rødt hus i bakgården ved Hammondgården i Porsgrunn.[5] Det var i denne perioden han for alvor begynte å male, og bestemte seg for å ha kunsten som levevei.[5]
Italia (1969–1999) rediger
Sent på høsten 1969 kjørte Traaholt sørover i Italia. Planen var å dra så langt sør som mulig på fastlandet, til Calabria-provinsen. På veien ville han ta en tur innom Roma, men da han kjørte inn mot sentrum av byen fikk han problemer med motoren. Bilen hans, en Chevrolet Standard 1934-modell, brøt sammen og han var dermed strandet i den evige stad. Mens bilen ble reparert på et verksted gjorde Traaholt seg kjent i Roma. Han sa ofte selv at livet hans var styrt av tilfeldigheter, og det at han ble boende i Roma og Italia resten av livet etter at bilen tilfeldigvis brøt sammen akkurat der, er et godt eksempel på det.
De neste 20 årene hadde Traaholt fast plass på Piazza Navona i sentrum av Roma. Daglig satt han der og tegnet, og hadde også en mappe med ferdige tegninger til salgs. Traaholt hadde kunder fra mange land og fra alle sosiale lag, og en av hans faste kunder var den kjente italienske surrealisten Giorgio de Chirico. Traaholt hadde mange utstillinger med sine unike malerier, både i Norge og i Italia. Utstillingene hans var alltid salgssuksesser og bildene hans pryder mange stuevegger, hos alt fra arbeidsfolk i Porsgrunn i Norge til verdenskjente personer som den amerikanske forfatteren Gore Vidal, den italienske filmskaperen Federico Fellini og den italienske skuespilleren Marcello Mastroianni.
Traaholt var det som ofte kalles en doldis. Ordet kommer fra svensk og med det menes en person som burde være kjent, en kjendis, men som ikke er det. «Att vara dold» betyr å være skjult på svensk. Traaholt var ingen kjendis, men han hadde mange venner og kjente som var det. De fleste som var betydningsfulle innenfor kunst og kultur på 1970- 80 og 90-tallet kjente til Bjørn Traaholt, kanskje særlig i Norge og Italia.
Traaholt var i noen år gift med Gabriella Musumeci. Dette er datteren til Traaholts gode venninne, den østerrikske kunstneren Rosina Wachtmeister. De to ble skilt, og Traaholt fikk ingen barn.
Han hadde sitt hovedarbeidssted i sin leilighet i bydelen Bravetta i Roma, men eide også et hus i det gamle munkeklosteret Rocca i den lille byen Capena, rett nord for Roma.[1]
Traaholt døde på sykehuset Forlanini i Roma i Italia 26. november 1999. Han er gravlagt på kirkegården Capena.
Kunstnerisk virke rediger
Autodidakt rediger
Traaholt var selvlært, og hadde ingen formell kunstutdannelse. Selv mente han dette var av det gode, da hans tilnærming til kunsten ikke var preget av retningslinjer eller krav til spesielle teknikker.
Inspirasjonskilder rediger
Som de fleste andre kunstnere lot han seg av og til inspirere av andre kunstnere, og særlig den belgiske surrealisten René Magritte hadde stor betydning for ham.
Motivkrets og kunstnerisk uttrykk rediger
Traaholt brukte sjelden modeller, og foretrakk å la underbevisstheten få fritt spillerom når han arbeidet. Han ble inspirert av samtaler, drømmer og musikk. Resultatet av denne tilnærmingen gir kunsten hans et drømmeaktig utrykk. Et eget univers av androgyne ansikter, sfærer og figurer som ofte glir over i hverandre. Mange av bildene hans viser det han selv kalte dobbeltansikter, disse deler øyne og andre ansiktstrekk. Dobbeltansiktene begynte han å male allerede på slutten av 1960-tallet, og de gikk igjen som motiver like til de siste bildene han malte på slutten av 1990-tallet. Traaholts kunstverk kjennetegnes av sterke, klare farger og ofte store figurkomposisjoner.
Utstillinger (utvalg) rediger
Traaholt hadde utstillinger både i Norge og i Italia. Han hadde god kontakt med Norges ambassadør til Italia, Asbjørn Skarstein, på begynnelsen av 1980-tallet.[trenger referanse] Dette resulterte i flere utstillinger i regi av Norges ambassade i Roma. I august 1983 arrangerte Skien Kunstforening en separatutstilling med Traaholt på Ibsenhuset i Skien i Norge[6][7][8], og den samme høsten stilte han ut et bilde på Høstutstillingen på Kunstnernes Hus i Oslo.[9] Han hadde også flere andre utstillinger utover på 1980- og 1990-tallet.[10] Den siste utstillingen Traaholt hadde, i august 1999, var også i regi av Skien Kunstforening på Ibsenhuset i Skien.[11][4]
Litteratur rediger
• Haugerud, Marie (2021): Bjørn Traaholt : Askeladden fra Smieholmen: Norsk kunstmaler i Roma[3]
Referanser rediger
- ^ a b c «Bjørn Traaholt er gått bort». Porsgrunns Dagblad. 29. november 1999. «Bildene hans hadde et stort og kjøpevillig publikum.»
- ^ «Ny bok om kunstneren Bjørn Traaholt fra Porsgrunn». Porsgrunn Bamble Borgestad Boligbyggelag (norsk). Besøkt 26. august 2023.
- ^ a b «Bjørn Traaholt : Askeladden fra Smieholmen: Norsk kunstmaler i Roma». www.nb.no. Besøkt 26. august 2023.
- ^ a b «POP KUNSTNER med ny utstilling». Telemarksavisa. Skien. 12. august 1999. «-Jeg har stor tro på at publikum, slik de har gjort tidligere, vil trykke bildene til sine bryst, sier intendant i kunstforeningen, Günter Winkelmann.»
- ^ a b Andresen, Marie Edholm (27. november 2021). «(+) – Jeg kunne pynte meg så mye jeg ville, ingen la merke til meg». Telemarksavisa (norsk). Besøkt 26. august 2023. «– Han var en magnet. Folk så bare han. Jeg kunne pynte meg så mye jeg bare ville, ingen så meg. De så bare han, forteller Marie Haugerud om sin avdøde venn Bjørn Traaholt.»
- ^ «En flyktning krysser sitt spor». Telemark Arbeiderblad. Skien. 30. juli 1983.
- ^ «Fint og artig av maleren Bjørn Traaholt, Heistad». Porsgrunns Dagblad. 5. august 1983.
- ^ «Traaholt i Ibsenhuset». Telemark Arbeiderblad. Skien. 4. august 1983.
- ^ «Statens 96. kunstutstilling 1983» (PDF). Høstutstillingens utstillingskatalog 1983.
- ^ «Dristige bilder på nakne vegger». Porsgrunns Dagblad. 2. august 1996.
- ^ «Traaholt i Skien kunstforening». Porsgrunns Dagblad. 13. august 1999.