Åpne hovedmenyen

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Bjørn Bue var sønn av bonde Jonas Bue (1886–1943) og Teresia Svela (1891–1972), som den niende av en søskenskare på ti barn. Faren døde da gutten var ni år; moren drev gården videre støttet av sine barn i den gjenværende okkupasjonstiden.

Etter landsgymnas på Bryne gjennomførte han Forsvarets russiskkurs, men besluttet seg for i stedet for å følge den vei å utdanne seg til misjonær og prest.

MisjonærRediger

Han studerte fra 1955 teologi ved Misjonsskolen i Stavanger og oppnådde graden cand.theol. ved Menighetsfakultetet i 1960. Han reiste deretter som misjonær til Kamerun for Det Norske Misjonsselskap, nygift med Else-Marie Joa, også misjonær. . Etter språkstudier i Frankrike 1960–61 ble de fra 1961 stasjonert i Kamerun i Afrika. Med noen avbrudd for hjemmeopphold var de i Kamerun til 1979. Ekteparet Bue var i Tibati, Yoko og til sist i Ngaoundéré, hvor Bjørn Bue tjenestegjorde som tillitsmann for misjonærene. Bjørn Bue ble også leder for et nasjonalt evangeliseringsprogram kalt Vie Nouvelle pour Tous («Nytt Liv for Alle»), med sete i hovedstaden Yaoundé, i regi av den fellesprotestantiske organisasjonen FEMEC.

Prest i NorgeRediger

Høsten 1980 tok han praktikum ved Menighetsfakultetet. I sin praktikumsoppgave Nødhjelp – misjon : ei kort skissering og vurdering av forskjell og likskap i arbeidsformene : konkret eksempel frå ein katastrofesituasjon ved jordskjelv i El Asnam, Algerie viser han sitt engasjement for misjonsrelaterte problemstillinger, og dette sees også i hans øvrige forfatterskap. Oppgaven var for øvrig svært aktuell i sin problemstilling, jordskjelvet i El Asnam skjedde 10. oktober 1980.

I 1980 begynte Bue som sokneprest i den nye Gand kirke i Sandnes. I denne nye kirken bygget han sammen med sin stab og menighet opp et spennende arbeid, ikke minst med stor vekt på bønn.

BiskopRediger

I 1985 ble han utnevnt til biskop i Stavanger. Bue var biskop i Stavanger i 12 år, fra 1985 til sin død i 1997. Han er en av de få biskoper i Den norske kirke i nyere tid som har avgått ved døden mens han ennå var i aktiv tjeneste.

Han hadde sentrale verv i begge de to store internasjonale kirkelige samarbeidsfora, i Sentralkomiteen for Kirkenes Verdensråd 1990–97, og som formann/nestformann i Den norske Lausannekomité 1986–90/1990–92. I perioden 1985–90 var han formann i landsstyret for Det Norske Misjonsselskap, og i årene 1991–97 ordfører i Egede Instituttet for Misjonsforskning. I 1995–97 var han nestformann i Mellomkirkelig råd for Den norske kirke.[1] Hans kamp for menneskerettigheter og mot fattigdom og urettferdighet gjør at han blir husket som en stor kirkeleder.

Bjørn Bues minneforelesningerRediger

Både som Afrika-misjonær og som norsk kirkeleder vektla Bjørn Bue menneskerettsspørsmål, og han hadde en visjon om å være de svakes talsmann. Hvert år blir dette, og Bjørn Bue, markert med Bjørn Bues minneforelesning på Misjonshøgskolen i Stavanger.[2] Denne årlige forelesningen har fokus på menneskerettigheter, og har blitt holdt av blant andre Kjell Magne Bondevik og biskop Medardo Gomez fra El Salvador.

BibliografiRediger

  • Misjon : en velsignelse til alle folkeslag : en missiologisk studiebok / redigert av Bjørn Bue, Tore Svein Langås og Arne B. Samuelsen ; etter oppdrag fra Den norske kirkes presteforening, Oslo 1988, 195 sider, ISBN 82-90561-02-4
  • Såkornet og spirekrafta : år i Afrika Oslo : Nye Luther 1992, 231 sider, illustrert ISBN 82-531-7546-9
  • Kristent fellesskap og menighetsvekst I Årbok / Agder bispedømme 1988, side 45-48, ISSN 0400-7255

ReferanserRediger