Ngaoundéré

by i Adamawa i Kamerun

Ngaoundéré er en by og hovedstad i Adamaoua-regionen i Kamerun. Den hadde 152 698 innbyggere i 2005.[trenger referanse] Det finnes et statlig høyere lærested i byen (Université De Ngaoundéré). Til byens severdigheter regnes Lamido Palace og moskéen Lamido Grand Mosque.

Ngaoundéré
LandKameruns flagg Kamerun
RegionAdamaoua
DepartementVina
StatusBy og regionshovedstad
Befolkning152 698 (2005)
Høyde o.h.1 276 meter
Posisjonskart
Ngaoundéré ligger i Kamerun
Ngaoundéré
Ngaoundéré
Ngaoundéré (Kamerun)
Kart
Ngaoundéré
7°19′17″N 13°35′02″Ø

Richer part of Ngaoundere
Al Hadji Abbo Ousmanou sitt Palass

Bynavnet rediger

Navnet Ngaoundéré (på fransk også stavet N'Gaoundéré) kommer fra språket mbum, der det heter ŋgáú ndéré, som betyr «navlefjellet» (ŋgáú «fjell», ndéré «navle»), etter et fjell rett utenfor byen.[1] Dette fjellet ser ut som en stor, rund mage med liten topp øverst som ser ut som en utstående navle. På fulfulde heter byen Ngawndere, uttalt [ŋgáwndéré], med høy tone på alle stavelser.

Folk, religion rediger

Byen er opp gjennom sin historie blitt preget særlig av fulbefolket, tyske koloniherrer og franske koloniherrer. Islam er sterkest representerte religion. Det er også mange kristne, som luthersk protestantisme og den katolske kirke. Her er også mange baptister og anglikanere.[trenger referanse]

Ngaoundere er hovedsete for Det Norske Misjonsselskap sin virksomhet i Kamerun. Det har byen vært siden de første misjonærene kom til Ngaoundere på 1920-tallet. Den første misjonskirken, fra 1923, er bevart, og det finnes en bydel ved navn Norvége («Norge»).[trenger referanse] Protestant Hospital of Ngaoundéré er bygd av norsk misjon med støtte fra lutherske kirker i flere andre land.

Byen ble katolsk bispesete i 1982.

Historie rediger

Byen er over lang tid for det meste preget av islam. Opprinnelig var dette tilhold for folk fra gruppen mboum. Deres bosetting, Ngaoukor, ble i 1831 underkuet av muslimske fulber under ledelse av Ardo Njobdi b. Umaru fra Bundang. Fulbene utbygde byen til et av sine viktigste sentra i det som skulle bli Kamerun. Mboum-befolkningens gjentatte forsøk over flere påfølgende tiår på å løse seg fra fulbenes overhøyhet, slo feil.

I 1882 ble Robert Flegel sannsynligvis den første europeer som besøkte byen, og så var også den franske kolonioffiser Louis-Alexandre Mizon innom på gjennomreise. I 1894 inngikk Ardo Muhammadu Abbo en «beskyttelsesavtale» med den tyske geografen Siegfried Passarge, en avtale som lenge skulle være uten betydning[trenger referanse].

Først i 1901 ble byen hærtatt av tyske militære styrker, og den da regjerende Ardo Abbo ble drept. Koloniforvaltningen erstattet ham med den mer medgjørlige Ardo Mai. Ngaoundéré ble del av Residentur Adamaua, men det var bare sporadisk tyske soldater stasjonert der. I 1913 ble det ved en nyordning av forvaltningen i Nord-Kamerun løst fra Adamaua og gjort til sete for et eget residentur.

Den 29. juli 1915 var byen åsted for en trefning mellom tyske og britiske styrker som stod mot hverandre i første verdenskrig også i Afrika. Etter krigen ble landet okkupert av Frankrike, og forble den av denne franske kolonien til uavhengigheten.

Ifølge filmen Les Mairuuwas – Maitre de l'eau fra Universitetet i Tromsø har antallet innbyggere raskt vokst til 1 000 000 (oktober 2016) grunnet masseimmigrasjon fra Sentral-Afrika og oppfattet trusler fra Boko Haram.[trenger referanse]

 
Lamidatet sitt palass i Ngaoundere.

Klima rediger

Ngaoundéré, som ligger på en høyde av omkring 1 200 meter over havet, har et mildt, tropisk klima. De tørreste månedene er januar, februar og november. Det meste regnet kommer fra april til oktober og i desember. Temperaturen varierer fra 10 grader opp til noe over 30 grader.[2]

Samferdsel rediger

Fra Ngaoundéré går en vei nordover mot Garoua og Maroua. Det finnes også en flyplass utenfor byen. Ngaoundéré har forbindelse med Yaoundé med en jernbanelinje. Ngaoundéré er endestasjon på strekningen som går i nordlig retning fra Yaoundé.

Referanser rediger

  1. ^ Sverre Fløttum: Dictionnaire mbum–français, 1974.
  2. ^ World Wheather and Climate Information