Bjørn Arild Skjørsæther
Bjørn Arild Skjørsæther (født 20. mars 1966, død 22. oktober 1993 i Oslo), alias «Bønna», var en norsk torpedo. Han var del av kjernen i den kriminelle Tveita-gjengen, ledet av pengeinnkreveren Jan Kvalen.
| Bjørn Arild Skjørsæther | |||
|---|---|---|---|
| Født | 20. mars 1966 | ||
| Død | 22. okt. 1993 (27 år) | ||
| Beskjeftigelse | Torpedo | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Tveitagjengen | ||
Overlevde attentat rediger
Skjørsæther ble 23. juli 1993 skutt med fire skudd i det som ifølge ham selv var et attentat utført av tre menn i et skogholt da han var på vei den korte strekningen fra sitt hus til Tveita-senteret. I politirapporten står det imidlertid skrevet at Skjørsæther skjøt seg selv.[1]. Flere i Tveita-miljøet hevdet at Bønna skjøt seg selv for å vekke oppmerksomhet.[2]
Brå død rediger
Skjørsæther ble skutt og drept 22.10.1993 av sin gjengkamerat Tom Sigolsen utenfor en blokk i Erlends vei på Tveita[3][4] Sigolsen ble frikjent på grunnlag av nødverge[5]. Flere medlemmer av Tveita-gjengen sto fram i retten og fortalte om Skjørsæthers brutale fremferd, om trusler om vold og drap. Skjørsæther skal ha blitt politianmeldt for drapstrusler flere ganger, senest dagen før han ble drept. Et vitne som ble truet fortalte at en politimann hadde gitt ham beskjed om at det ikke nyttet å gjøre noe fordi Skjørsæther ble sluppet løs av personspaningen på Politihuset. Andre vitner bekreftet oppfatningen om at Skjørsæther samarbeidet med en politimann, og ville bli sluppet fri fordi politiet hadde bedre nytte av ham på frifot enn i fengsel. Dette førte igjen til at flere som følte seg truet av Skjørsæther ikke så noen annen utvei enn å bevæpne seg[6].
Jan Kvalen, som var en farsskikkelse for Skjørsæther, sto fram i VG med sin egen teori om hva som lå bak drapet. Et halvt år i forveien skal Skjørsæther ha solgt en bil til Tom Sigolsens bror. Broren som eide et eget bilfirma, oppdaget at bilen var solgt med heftelser og følte seg lurt. Etter å ha tapt penger på bilsalget ble forholdet mellom Skjørsæther og brødrene Sigolsen svært dårlig. De fikk nyss om at Skjørsæther drev med forsikringssvindel på oppdrag av bileiere. På bestilling fikk Skjørsæther biler til å forsvinne. Brødrene tipset forsikringsselskapet, og Skjørsæther tapte penger. Dette gjorde igjen at Skjørsæther skulle ta revansje. Skjørsæther hadde plaget den ene broren til Sigolsen i lengre tid. Blant annet malte han på vinduene hans hjemme og skar opp dekkene på bilen hans, fortalte Kvalen.[2]
Politiagent rediger
Etter Skjørsæthers død kom det fram at han i februar 1992, stikk i strid med reglene til Oslo kretsfengsel, ble hentet ut av fengsel under soning for å ta agentoppdrag for politiet[7]. Politiet hadde forgjeves lett etter 29 malerier som ble stjålet fra den kjente kunstneren Arne Ekelands atelier på Eidsvoll i 1991. Skjørsæther ble tilbudt 300 000 kroner for å tilbakeføre de stjålne maleriene, noe han ikke lykkes med[8]. Da Oslo kretsfengsel etter 13 dager oppdaget hva politiet benyttet soningsfangen Skjørsæther til, ble det satt en stopper for torpedoens frie ferdsel i politiets tjeneste. Skjørsæther skal også ha utført minst ett annet oppdrag for politiet i denne to-ukers perioden. Ved det andre kjente oppdraget han utførte for politiet tok han kontakt med en person som i lang tid hadde vært ettersøkt av politiet, og lurte denne personen til et møte der han i stedet ble pågrepet av politiet. Daværende politimester Willy Haugli hevdet at Skjørsæther hele tiden var sammen med, eller under kontroll av, tjenestemenn fra Oslo politikammer, hvilket var en påstand media kunne avsløre ikke var sant. Spaneren som var Skjørsæthers føringsoffiser hevdet i et politibrev media hadde fått tilgang til at Skjørsæther ved flere anledninger fikk ordne opp i ting på egen hånd uten at politiet var i nærheten. Til ledelsen ved Oslo kretsfengsels forargelse hadde politispanerne utnyttet svakheter ved fengselets rutiner for å kunne benytte seg av torpedoens tjenester. Fengselsledelsen kritiserte i media politiet i sterke ordelag for deres uetiske opptreden ved «lånet» av Skjørsæther. Det kom også fram at politiet hadde gitt Skjørsæther lovnader om bedrede soningsforhold, hvilket var løfter politiet ifølge fengselsledelsen ikke hadde fullmakt til å kunne holde. De sterke anklagene mot politiet ble imøtegått av førstestatsadvokat Lasse Qvigstad som ikke fant grunn til å iverksette etterforskning av politiets handlemåte.[9] Da Skjørsæther hadde mislykkes i sitt politioppdrag med å tilbakeføre Arne Ekelands stjålne malerier, ga politiet oppdraget videre til en annen sentral skikkelse i Oslos kriminelle underverden, torpedoen Jan Kvalen. Der Skjørsæther feilet lykkes imidlertid Kvalen i sitt oppdrag for politiet[10].
Referanser rediger
- ^ VG, 18.08.1993: «Torpedo skutt i bakhold»
- ^ a b Arve Bartnes, Anja Hegg, Rolf Widerøe, Sven Gj. Gjeruldsen (23. oktober 1993). «Drept med åtte skudd på kloss hold». Dagbladet. s. 6.
- ^ Aftenposten, 22.10.1993: «Torpedo likvidert på Tveita».
- ^ VG, 23.10.1993: «Skutt 6 ganger i hodet»
- ^ Aftenposten, 28.10.1994: «Bønna-saken: Skjøt, ble frifunnet»
- ^ Aftenposten, 27.10.1994: «Flere vitner sier Bønna tystet»
- ^ VG, 01.11.1993: «Ville nektet utlån»
- ^ VG, 02.11.1993: «Dusør ventet agent Bønna»
- ^ Nina Johnsrud (1. november 2004). «En Tveita-gutts skjebne». Dagsavisen. Arkivert fra originalen 30. september 2007. Besøkt 18. juli 2017.
- ^ VG, 12.06.1993: «Stjålne malerier til rette»