Åpne hovedmenyen

Birkebeinerne (film)

norsk film fra 2016
Birkebeinerne
Generell informasjon
SjangerHistorisk - Eventyr - Drama - Action
Utgivelsesår12. februar 2016 (Norge)
Prod.landNorsk
Lengde95 min.
SpråkNorsk
Aldersgrense12 (Norge)
Bak kamera
RegissørNils Gaup
ProdusentFinn Gjerdrum
Stein B. Kvae
ManusforfatterRavn Lanesskog
SjeffotografPeter Mokrosinski
Foran kamera
MedvirkendeJakob Oftebro
Kristofer Hivju
Pål Sverre Valheim Hagen
Thorbjørn Harr
Benjamin Helstad
Stig Henrik Hoff
Nikolaj Lie Kaas
Ane Ulmoen Øverli
Thea Sofie Loch Næss
Jeppe Beck Laursen
Annen informasjon
Budsjett51 millioner kr
Prod.selskapParadox Film 3
Norsk Filmdistribusjon
Eksterne lenker
Offisielt nettsted Redigere på wikidata

Birkebeinerne er en norsk historisk dramafilm fra 2016. Filmen er regissert av Nils Gaup og skrevet av Ravn Lanesskog. Hovedrollene spilles av Jakob Oftebro, Kristofer Hivju, Pål Sverre Valheim Hagen, Thorbjørn Harr, Benjamin Helstad, Stig Henrik Hoff og Nikolaj Lie Kaas. Filmen er basert på den virkelige historien om birkebeinernes anstrengelser for å redde kongssønnen Håkon Håkonsson i borgerkrigen mellom de to væpnede gruppene baglerne og birkebeinerne1200-tallet.

Filmen hadde kinopremiere i Norge 12. februar 2016, og rettighetene til filmen har blitt solgt til 60 land.

HandlingRediger

År 1204. Norge herjes av borgerkrig. Kongens uekte sønn voktes i dyp hemmelighet. En gutt som halve kongerike vil drepe og to menn vil beskytte til døden. Birkebeinerne er fortellingen om flukten med kongebarnet på ski over fjellet, som endte med at Håkon Håkonsson ble den lengst sittende konge i Norge.

RollelisteRediger

MottakelseRediger

Flertallet av anmeldere roste filmens vakre naturfilming og kvalitet på de dramatiske ski-, heste- og actionscener. Men mange av anmelderne var mindre begeistret for manus, dialog og skuespillerinstruksjon.

Aftenpostens anmelder May Synnøve Rogne gav filmen terningkast fire og trakk fram actionscener og handling som gode, men kritiserte dialogen for tidvis å være stotrete og personene for å være stereotype.[1]

Jan Erik Teigen i Fremover gav filmen terningkast 5 og roste den for at måten «historien om birkebeinernes flukt over fjellet fra Rena er fotografert og beskrevet på er strålende filmkunst».[2]

Jan Erik Holst i bladet Cinema ga filmen terningkast 5, roste både manus og gjennomføring, og mente filmen innfridde de aller fleste forventninger.[3]

Thomas Tolfsen-Strandby i Hamar Arbeiderblad, ga også filmen terningkast 5, med overskriften "Mesterlig Birkebeinerdrama", og fremhevet at filmen hadde blitt troverdig og vakker.[4]

Øyvor Dalan Vik i Dagens Næringsliv mente filmen fungerte bra som actioneventyr og at det var «ingenting å si på de tekniske kvalitetene til slag eller ville skietapper i et landskap som ser ut som en norgesreklame» men kritiserte den for «hastig å røre sammen middelalderklisjéer til en forutsigbar historie om maktens evne til å korrumpere».[5]

Britt Sørensen i Bergens Tidende gav terningkast tre og mente at skiscener og naturbildefilmingen var storslåtte men at «Nils Gaup er bedre på action enn personinstruksjon». Ellers mente hun at filmen spilte «uhemmet på det litt uregjerlige samspillet mellom den bedårende guttungen og de barske mennene. Et tidvis sjarmerende, men også lett søtladent grep med en eim av publikumsfrieri».[6]

Ola Einbu i Romerikes Blad/Oppland Arbeiderblad gav en 3'er og mente at «Birkebeinerne er et helt greit forsøk på hjemmelaget epos om konger i krig» og at den «nettopp preg av å være en prototyp på et norskprodusert epos».[7]

Historiefaglig kritikkRediger

Middelalderhistorikeren Hans Jacob Orning har kritisert populærhistoriske fremstillinger for å spre myter og fordomsfulle skildringer av borgerkrigstiden. Filmen uttrykker en kraftnasjonalisme «som gjer vald på historia med ei svart/kvit-polarisering».[8] og videre at «Birkebeinarane og baglarane var begge indre konfliktfylte grupperinger av stormenn. Dei dreiv ikkje klassekamp. Det fanst ei ideologisk side ved tvikampen, som gjekk inn i den store maktstriden mellom kyrkja og fyrstane, men i realiteten hadde opprørsgruppene mykje til sams. Ikkje minst var dei alle nordmenn. I filmen er baglarane danskar - med paven i bakgrunnen. Det beste ein kan seie til det, er at filmen set borgarkrigstida inn i eit internasjonalt perspektiv, noko som lenge var mangelvare i norsk historieskriving».[8]

Orning har kritisert historieframstillingen for at «det blir for manga Håkon-ar å halda styr på, slik at ein av dei blir kalla Gisle i staden. Han er eigentleg jarlen Håkon Galen. Litt verre er det at «Gisle» er gjort til den store antagonisten i forteljinga. Det har ingenting med fakta å gjera. Håkon Galen vart i praksis kong Håkons fosterfar». Orning hevder at «Og viktigare enn ætta var vener og alliansar, men desse kunne skifta, og det var godtatt. Dagens fiende var morgendagens allierte, difor var det vanleg å gje grid - nåde for overvunne. Når baglarane i filmen hemnar seg på birkebeinaren Skjervald, er det mot norma».[8]

Orning har også uttalt seg positivt om filmen for at «filmskaparane har greid å spinne mykje ut» av denne gode historien.[8]

LitteraturRediger

Saga som har inspirert filmen

Sturla Þorðarson (1964). Håkon Håkonssons saga. Oslo: Aschehoug. s. 21. 

ReferanserRediger

  1. ^ «Birkebeinerne»: Skitur med noen feilskjær 10.02.2016
  2. ^ Fremover «En viktig historietime» 12.02.2016
  3. ^ cine.no Storslått action 11.02.2016
  4. ^ Hamar arbeiderblad Mesterlig birkebeinerdrama 08.02.2016
  5. ^ dn.no «Middelaldersk vinteraction» Dagens Næringsliv 11.02.2016
  6. ^ «Norges-historie i motvind» Bergens Tidende 12.02.2016
  7. ^ rb.no «Akk, så vakkert - akk, så platt» 10.02.2016
  8. ^ a b c d Guri Kulås (13. februar 2016). «Nettverk viktigare enn sverdet». Klassekampen: 46-7. 

Eksterne lenkerRediger