Biologisk pass må ikke forveksles med biometrisk pass.

Biologiske pass er et system utviklet av det internasjonale sykkelforbundet UCI i samarbeid med det uavhengige anti-dopingforbundet WADA, innført som et virkemiddel i kampen mot doping i sykkelsporten.[1]

Passene er i realiteten en medisinsk profil for den enkelte rytter som inneholder resultatene av alle avlagte dopingprøver over en viss periode. Profilene forteller ikke hva en rytter eventuelt har misbrukt, men viser hvordan blodverdiene varierer. Ettersom det ikke finnes noen direkte metode for å spore blodoverføringer, er endringer i blodverdier over tid den eneste måten å avsløre bloddoping på.

Profilen kan dermed danne grunnlag for disiplinærsaker uten at det er funnet spor av ulovlige preparater. Passene gjelder i utgangspunktet kun for blodmanipulering, men kan også avsløre steroidemisbruk. Testing av slike veksthormoner avventer godkjennelse fra WADA.

Alle profesjonelle ryttere er underlagt programmet og er pliktig til å avlegge blod- og urinprøver i forbindelse med konkurranser, trening og forberedelser, året rundt også utenfor sesong. Disse testene blir tatt uten forvarsel, og rytterne har plikt til å opplyse hvor de befinner seg til enhver tid.

27. mai 2010 ble Francesco De Bonis som første syklist utestengt pga. uregelmessigheter i det biologiske passet.

Referanser

rediger
  1. ^ «- Biologiske pass livsviktig for kampen mot doping» (på norsk). dagbladet.no. 18.06.2009. Besøkt 03.07.2009. 

Eksterne lenker

rediger
Autoritetsdata