Bint Jbeil
Bint Jbeil (بنت جبيل, «datter av det vesle fjellet», eller «Byblos' datter») er en småby i det sørlige Libanon, ikke langt fra grensen til Israel. Det er en sjiamuslimsk markedsby, og var tidligere kjent for sine mange små skofabrikker.[1] Den er administrasjonssete for distriktet Bint Jbeil og den nest største byen i guvernementet Nabatiye. Bint Jbeil er allokert tre sjia-seter i det libanesiske parlamentet.[2]
| Bint Jbeil | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Libanon | ||
| Areal | 9,1 kvadratkilometer | ||
| Befolkning | 30 000 | ||
| Bef.tetthet | 3 296,7 innb./kvadratkilometer | ||
| Høyde o.h. | 770 meter | ||
| Nettside | www | ||
 Bint Jbeil 33°07′33″N 35°26′34″Ø | |||
Historie
rediger
Navnet Bint Jbeil har fønikisk opphav og spor fra romersk og bysantinsk tid i form av tmpelruiner, søyler og hus.[3] Stedet er omtalt i 1596 som landsbyen «Bint Jubayl» i distriktet (Nahiya) Tibnin i Safed-området i Det ottomanske riket. Da var det 238 husholdninger og 60 single i landsbyen, alle muslimer. De drev jordbruksproduksjon med hvete, bygg, oliven, frukt, geiter og bier, og hadde oliven- og druepresse.[4][5]
I 1838 ble Bint Jbeil beskrevet som en stor shiamuslimsk landsby.[6] Seinere presisert som libanesiske sjiaer (Metawali), 1000–1500 i tallet. Landsbyen hadde et marked hver torsdag, moské, vannkilder og mange cisterner.[7][8]
Mandatperioden og selvstendighet
redigerEtter første verdenskrig ble Bint Jbeil en del av Det franske mandatet for Syria og Libanon, og den har siden vært en del av Libanon. Byen fikk i 30-åra en stor tobakk-industri. En «tobakk-revolt» brøt i 1936 ut i byen som var delt mellom profranske jordeiere og beduin-kjøpmenn.[9]
Under borgerkrigen i Palestinamandatet var styrker fra Den arabiske frigjøringshær stasjonert i området. Landsbyen ble besatt av israelske styrker etter deres innmarsj i Libanon 30. oktober 1948. De fleste innbyggerne flyktet og byen forble på israelske hender til krigens slutt.
Etter seksdagerskrigen
rediger
I kjølvannet av Seksdagerskrigen kom en strøm av palestinske militante til området og PLO etablerte kontor i byen. De libanesiske væpnede styrker forsøkte først å kontrollere dem. I oktober 1969 ble en palestinsk gruppe som returnerte fra aksjon i Israel omringet og nedkjempet nær Bint Jbeil. 16 palestinere ble drept,[10] og de resterende arrestert. Det utløste protestbølger i Libanon, og økende antall angrep fra flyktningeleirene mot libanesisk politi og militære. Konflikten endte med Kairo-avtalen, der er de palestinske flyktningeleirene fikk indre selvstyre og det ble tillatt for PLO-gruppene å føre væpnet kamp mot Israel fra libanesisk territorium.[11]
Bint Jbeil ble inntatt av Israel i 1978 og fra 1982 til år 2000 okkupert som del av den israelske «sikre sonen» i Sør-Libanon under Konflikten i Sør-Libanon 1982–2000. Mange flyktet, i 1989 hadde 75 % av innbyggerne forlatt området.
Hizbollah utførte flere angrep i byen. I 1995 ble det israelske hovedkvarteret bombet,[12][13] og kort etter ble seks israelske soldater drept i et bombeangrep.[14]
Etter årtusenskiftet
rediger
Etter SLAs kollaps og Israels tilbaketrekning i år 2000, inntok Hizbollah-styrker byen som blant sjiaer ble omtalt som «hovedstaden i det frigjorte sør», og mange kunne for første gang returnere.[15]
Hizbollahs gjentatte angrep mot Israel ledet til landets invasjon i 2006, hvor byen var blant IDFs første mål. Etter fire dagers kamper var det meste av byen ødelagt.
Etter krigen ble området patruljert av Libanons væpnede styrker og UNIFIL, uten at det hindret Hizbollahs aktivitet. Internasjonal bistand gjorde det etterhvert mulig å gjenoppbygge infrastruktur. I 2010 besøkte Irans president byen.[16]
Under Israels invasjon i 2024 kom det til direkte skuddveksling i Bint Jbeil mellom den libanesiske hæren og IDF.[17]
Referanser
rediger- ^ Tveit, Odd Karsten (1985). Nederlag. Cappelen. s. 35. ISBN 8202093465.
- ^ The Middle East, Central Asia and South Asia, ed. Dieter Nohlen, Florian Grotz, Christof Hartmann, p. 179. Oxford University Press, 2002
- ^ «Bint Jbeil, Daughter of mountain, Hizbollah, Maroun el-Ras, inhabitants Shiite». www.discoverlebanon.com. Besøkt 31. juli 2024.
- ^ Hütteroth and Abdulfattah, 1977, p. 179
- ^ Note that Rhode, 1979, p. 6 Arkivert 20. april 2019 hos Wayback Machine. Arkivert 2019-04-20 hos Wayback Machine writes that the register that Hütteroth and Abdulfattah studied was not from 1595/6, but from 1548/9
- ^ Robinson and Smith, 1841, vol 3, pp. 372-373
- ^ Guérin, 1880, pp. 108-109
- ^ Conder and Kitchener, 1881, SWP I, p. 201
- ^ Chalabi, Tamara (2006). The Shi'is of Jabal 'Amil and the new Lebanon: community and nation sate, 1918-1943 (1st utg.). New York: Palgrave Macmillan. s. 133–135. ISBN 978-1-4039-7028-2. OCLC 60839434.
- ^ Hirst, David (2010) Beware of Small States. Lebanon, battleground of the Middle East. Faber and Faber. ISBN 978-0-571-23741-8 p.97
- ^ Parkinson, Sarah (2023). «Beyond the Lines». Cornell University Press. s. s. 37-38. Besøkt 17. oktober 2024.
- ^ Middle East International No 500, 12 May 1995; Publishers Lord Mayhew, Dennis Walters MP; April chronology p.18
- ^ Ami Pedahzur, Suicide Terrorism, p. 127. Blackwell Publishing, 2005
- ^ Middle East International No 502, 9 June 1995; May chronology p.15
- ^ «Bint Jbeil: Hezbollah heartland». BBC News. 27. juli 2006.
- ^ MacLeod, Hugh (14. oktober 2010). «Hezbollah gives Ahmadinejad a hero's welcome in southern Lebanon». The Guardian. London.
- ^ «Lebanon army fires at Israel in first after soldier’s death». Arab News (på engelsk). 3. oktober 2024. Besøkt 4. oktober 2024.