Bindebrev
Bindebrev er et brev med en gåte skrevet på vers og en knute, som var i bruk i Danmark til langt innpå 1800-tallet. Bindebrev mottok man på sin navnedag eller på en av årets fire tamperdager (flyttedager). Skikken kom til Danmark fra Tyskland på 1600-tallet. Først spredte den seg blant adel og skrivekyndige, siden blant bønder. Bindebrevene er forløpere for nåtidens danske gækkebrev.[1]
Brevene var ofte kunstferdig utklippet eller dekorert, og de inneholdt en gåte eller en knute av silketråd, som skulle løses. Idéen var at mottageren skulle løse gåten eller knutene. I motsatt fall var personen «bundet» til å holde et gilde, gi et kyss eller lignende.[2]
I diktsamlinger fra 1600- og 1700-tallet treffer man tallrike bindebrev forfattet av Bording, P. Syv, Jørgen Sorterup, Reenberg med flere.[3] Omkring 1685 skrev Dorothe Engelbretsdatter to bindebrev. Petter Dass skrev seks.[4]
Bindebrevene var ofte kunstferdige og dekorert med farger, blomster og vers. De eldste kjente bindebrevene er fra 1600-tallet. Vi kjenner ett fra Christian IV til hans frille Karen Andersdatter:
«Kiere Karen,
Vi hafver erfaren,
hvis Dag i Dag det er.
Derfor vi binder
Eder og vinder
en Løsning, der maae være
med noget smukt,
Sukker eller Frugt,
kosteligt vi intet begiere.»[5]
Forventningene om en fin fest er tydelige i det bindebrevet som den 15-årige Birte Hansdatter på Fyn fikk fra en venninne:
Referanser
rediger- ^ Bindebrev i Den store danske
- ^ Bindebreve, dr.dk
- ^ https://runeberg.org/salmonsen/2/3/0292.html
- ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 20. februar 2015. Besøkt 20. februar 2015.
- ^ https://books.google.no/books?id=B1pFAAAAYAAJ&pg=PA1&lpg=PA1&dq=karen+andersdatter+chr+4+bindebrev&source=bl&ots=Pt-J6QCOgs&sig=g_gnPnybjSkGR2zhU_nuvlSrGIE&hl=en&sa=X&ei=P1DnVJ2PA4qqPNucgIAO&sqi=2&ved=0CDoQ6AEwBA#v=onepage&q=karen%20andersdatter%20chr%204%20bindebrev&f=false (s. 7)
- ^ http://www.historie-online.dk/special/paaske/gaekkebrev.htm