Gækkebrev

dansk påsketradisjon

Gækkebrev er en dansk påsketradisjon som kjennes fra 1700-tallet. Grunnprinsippet er å klippe et symmetrisk mønster i brettet papir, og forsøke å få mottageren til å gjette hvem som har sendt brevet ved å skrive «Mit navn det står med prikker». Mottageren sammenligner så antall prikker med antall bokstaver i den antatte avsenderens navn.[1]

Eksempel på et brettet gækkebrev med vers
Papirklipp som skal bli til et gækkebrev.

Ofte sendes også en liten sneklokke (på dansk:vintergæk) sammen med et lite dikt, enten tullevers som disse:

Gæk gæk mit navn er blevet væk.
Omme bag en tjørnehæk fandt jeg denne vintergæk. Nu med den du får fra mig, sendt en hilsen – hvem er jeg?
Digtet i Vejle af 24 snegle, skrevet i Rom af kaptajn Vom, gæt så hvorfra brevet kom.

eller et mer poetisk:

En vintergæk, en sommernar, en fugl foruden vinger, en lille ven, som har dig kær, en kærlig hilsen bringer.

Hvis man gjetter hvem avsenderen er, forventes ofte en liten gave, gjerne et påskeegg.

Etter første verdenskrig var skikken i avtagende, men fra slutten av 1990-tallet selges det igjen gækkevers på posthusene. I dag er gækkebrev mest vanlig blant barn.

Skillingsviseprodusenten Strandberg i Holmensgade i København gav ut en ny samling gækkevers hvert år[når?], for det meste om frierier. Han skrev også svarvers som man kunne sende når avsenderen var avslørt. I 1899, da mesterbryteren (den senere sirkusdirektøren) Magnus Bech-Olsen nedla en tyrkisk motstander, hadde Strandberg et dikt klar:

"Du tror dig stærk, og du higer efter,
at maale med hele Verden Kræfter,
og blive Bech-Olsens Overmand,
men Peter, det gaar vist ikke an.
Du mener, du kan hævde Styrken,
og li'som Bech-Olsen vælte Tyrken,
og blive Alverdens Bryderskræk.
Hu ha, du lille, du er en Gæk." [2]

Referanser rediger