Billy McMillen

Billy McMillen (født 19. mai 1927 i Belfast i Nord-Irland, død 28. april 1975 samme sted) var en nordirsk republikansk aktivist. Han var et ledende medlem av Den offisielle IRA (OIRA), og ble myrdet under organisasjonens feide med utbrytergruppen Irish National Liberation Army (INLA).

Billy McMillen
Født		19. mai 1927 Belfast
Død		28. apr. 1975 (47 år) Belfast
Beskjeftigelse		Politiker
Nasjonalitet		Irland

Biografi

Tidlige år

McMillen ble født i Belfast. Seksten år gammel, i 1943, meldte han seg inn i IRA. Under organisasjonens Border Campaign 1956–1962 ble han internert, og satt i Crumlin Road fengsel.

I 1964 stilte han opp i valget til Det britiske parlamentet som representant for Republican Clubs, en dekkorganisasjon for Sinn Féin i den perioden partiet var forbudt. Han hengte opp den irske trikoloren i vinduet på sitt valgkampkontor på Falls Road i Belfast. Ian Paisley reagerte sterkt på dette, og det brøt ut opptøyer. Omkring på samme tid erstattet McMillen Billy McKee som kommandant for IRAs Belfastbrigade.

Borgerrettsbevegelsen

I 1967 var McMillen involvert i opprettelsen av Northern Ireland Civil Rights Association (NICRA). Han satt blant annet i en tremannskomité som forfattet NICRAs vedtekter. Organisasjonen arbeidet for moderate reformer som kunne begrense diskriminering i Nord-Irland, et arbeid som førte til voldsomme reaksjoner fra lojalisme. Det brøt ut opptøyer flere steder i provinsen i 1969. I mai det året deltok McMillen på et møte i IRA Army Council, hvor Ruairí Ó Brádaigh spurte ham hvor mange våpen Belfastbrigaden hadde tilgjengelig for å forsvare katolske bydeler. Han svarte at de bare hadde en pistol, et maskingevær og litt ammunisjon.

Den 14. august 1969 var det voldsomme opptøyer i Belfast, og flere katolske områder ble angrepet av lojalister. McMillens brigade hadde fått tak i noen flere våpen, men kunne ikke utrette mye. Han var involvert i noen skyteepisoder denne dagen, men ble sterkt klandret i den republikanske bevegelsen fordi IRA ikke hadde klart å forsvare de katolske områdene. Den 15. august ble han arrestert og varetektsfengslet, men han ble sluppet fri etter kort tid.

Splittelsen i IRA

I september 1969 innkalte McMillen IRAs kommandanter i Belfast til et møte. Billy McKee og flere andre kom bevæpnet til møtet, og krevde McMillens avgang. Han nektet, noe som førte til at flere brøt ut og nektet å ta ordre fra ledelsen i Dublin. De fleste av utbryterne ble med på å danne Den provisoriske IRA (PIRA) i desember 1969. McMillen forble lojal mot Dublinledelsen, i den delen av IRA som ble til Den offisielle IRA.

Det brøt ut en feide mellom OIRA og PIRA, og i april 1970 ble McMillen skutt og såret av PIRA-medlemmer i Lower Falls. Feiden la seg i løpet av våren.

I juni 1970 hadde OIRA sin første større konfrontasjon med British Army, som hadde blitt satt inn i Belfast året før. Under ransakingen av en bygning som ble brukt av OIRA i Lower Falls ble soldatene angrepet med en håndgranat av PIRA-medlemmer. Dette førte til at store styrker ble satt inn i området, og at det ble innført portforbud. Gjennom hele denne dagen var det skuddveksling mellom 80–90 OIRA-medlemmer ledet av McMillen og opp mot 3000 britiske soldater. Fem sivile ble drept, og omkring seksti såret. 35 rifler, seks maskingevær, fjorten hagler, håndgranater, eksplosiver og 21 000 runder ammunisjon ble beslaglagt fra OIRAs lager. McMillen klandret PIRA for å først utløse hendelsen, og deretter nekte å delta i kampen mot de britiske soldatene.

I mars 1971 brøt det igjen ut en feide mellom fraksjonene. PIRA forsøkte igjen å drepe McMillen og hans nestkommanderende, Jim Sullivan. Som hevn beordret McMillen drapet på Charlie Hughes, et ungt PIRA-medlem. I tillegg ble Tom Cahill, broren til PIRA-lederen Joe Cahill, skutt og såret. Etter disse hendelsene møttes fraksjonene til forhandlinger, og inngikk våpenhvile overfor hverandre. I stedet rettet de oppmerksomheten mot British Army.

OIRAs våpenhvile

Da internering ble innført i august 1971 flyktet McMillen til Dundalk i Irland, hvor han oppholdt seg i flere måneder. OIRA utførte i denne perioden en rekke angrep mot britiske soldater i Nord-Irland.

I april 1972 hadde organisasjonen blitt sterkt svekket, spesielt på grunn av dødsfallet til kommandanten Joe McCann. I mai samme år erklærte ledelsen i Dublin våpenhvile, noe McMillen støttet. I året som fulgte drepte hans enhet like fullt syv britiske soldater i det de beskrev som hevnangrep.

McMillen var i denne perioden også medlem av ledelsen i Official Sinn Féin.

OIRAs splittelse

I 1974 var mange av de mer militante medlemmene av OIRA misfornøyd med våpenhvile. Av forskjellige grunner, ikke minst ideologiske, var det ikke aktuelt for dem å gå over til PIRA, og i desember 1974 brøt en del medlemmer ut og opprettet Irish National Liberation Army. Mange av utbryterne kom fra McMillens enhet, blant annet hele enheten i Divis Flats. Dette utløste en ny feide, som begynte med at INLA-medlemmer raidet OIRAs våpenlagre og banket opp OIRA-medlemmer. McMillen ble anklaget for å ha laget en dødsliste over INLA-medlemmer, og til og med for å a levert denne listen til medlemmer av Ulster Volunteer Force.

Det første drapet under feiden kom i januar 1975, da OIRA drepte Hugh Ferguson. Deretter fulgte flere drap på begge sider.

Den 28. april 1975 ble McMillen skutt ned og drept av INLA-medlemmet Gerard Steenson mens han var i en jernvarebutikk på Spinner Street i Belfast sammen med sin kone Mary. Han ble truffet i nakken og døde på stedet. Mordet var ikke autorisert av INLAs ledelse, og ble fordømt av lederen Seamus Costello. Like fullt forsøkte OIRA å drepe Costello den 9. mai, og lyktes med å drepe ham året etter.

McMillens død var et hardt slag for OIRA i Belfast, og organisasjonen klarte aldri å bygge seg opp igjen.

Kilder

• The Lost Revolution: The Story of the Official IRA and the Workers' Party, Brian Hanley and Scott Millar, ISBN 1-84488-120-2
• Éamon Mallie, Patrick Bishop, The Provisional IRA
• Jack Holland, Henry McDonald, INLA, Deadly Divisions