Billy J. Kramer

Billy J. Kramer
William Howard Ashton
Billy J Kramer - Its Gotta Last Forever 1965.png
FødtWilliam Howard Ashton
19. august 1943 (76 år)
Bootle, Merseyside, England
Beskjeftigelse musiker
Nasjonalitet StorbritanniaRediger på Wikidata
Musikalsk karriere
Pseudonym(er)Billy J. Kramer
SjangerPopmusikk
Instrumentvokal, piano, gitar
Aktive år1963
PlateselskapParlophone
NettstedBilly J Kramer.com
Tidligere band
Billy J. Kramer and the Dakotas


Billy J. Kramer (født William Howard Ashton 19. august 1943 i Bootle utenfor Liverpool), er en engelsk musiker og sanger, mest aktiv i den tidlige delen av British Invasion/Merseybeat-utviklingen mellom 1963 og 1965. Kramer hadde Brian Epstein som manager, og fikk dermed tilgang til sanger skrevet av John Lennon og Paul McCartney, noe som i stor grad var grunnlaget for hans suksess.

Han var lærling hos British Railways og gitarist i et band han hadde dannet, «The Coasters».[2] Han hadde valgt «Kramer» fra telefonboken og forandre William til Billy. Kort tid etterpå ble han sanger. Kramer var på vei ut av gruppen for å satse fullt på British Railways da han fikk et tilbud fra Brian Epstein om å bli tatt over av ham. Samtidig ble det foreslått av Lennon at han skulle legge inn en J. for å skille seg enda mer ut (om han ble spurt, skulle J. stå for Julian, noe Kramer sto over, da han synes navnet virket for snobbete).[2]

Ettersom backingbandet ikke ønsket å bli profesjonelle, hentet Epstein inn backingbandet The Dakotas fra Manchester så fort de begge ble sikret platekontrakt med Parlophone. Bandet Billy J. Kramer and The Dakotas nøt godt av The Beatles' suksess. Da Beatles hadde hatt suksess med førstealbumet, ble en av sangene Harrison sang, «Do You Want to Know a Secret», tilbudt dem. De fikk også B-siden der, «I'll Be on My Way». Singelen ble en øyeblikkelig suksess, og tok andreplass på listen, bak The Beatles' egne «From Me to You». Kramer fortsatte med Beatles-låtern denne gangen «Bad to Me» med «I Call Your Name» som bakside. Det ble en førsteplass i Storbritannia og en niendeplass i USA. Der de to første singlene var Lennon-singler, var den tredje, «I'll Keep You Satisfied», skrevet i hovedsak av McCartney. Den fikk en fjerdeplass med 13 uker på topplisten i Storbritannia.

Kramer valgte i 1964 sangen «Little Children», den første singlen som ikke var gitt dem av The Beatles, og denne ble en ny nummer 1 i Storbritannia og kom på sjuende i USA, og dermed bandets beste hit. Deretter fikk de sin siste Lennon-McCartney sang i «From a Window», der de såvidt greide topp 10. Et mislykket forsøk på en ballade i «It's Gotta Last Forever» nådde aldri opp i Storbritannia og kom på 67.-plass i USA. Deres siste hit ble «Trains and Boats and Planes», som fikk en 12.-plass. Uten evne til selv å skrive sanger og være med på den musikalske utviklingen, forsvant dermed Kramer fra søkelyset. Etter noen mislykkede forsøk til og begynnende alkoholproblemer for Kramers del, brøt Kramer og Dakotas samarbeidet. Kramer prøvde seg på egen hånd med lite hell.

I 1983 ga han ut et eget album, og året etter forlot han Storbrtiannia etter skilsmisse og alkoholproblemer.[2] I 2013 kom han ut med albumet «I Won the Fight»

ReferanserRediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, 19. apr. 2015
  2. ^ a b c Billy J. Kramer - Mersey Beat, hentet 31. juli 2015

Eksterne lenkerRediger