Åpne hovedmenyen

Et bilkollektiv innebærer at flere personer deler på bruksretten og kostnadene for en eller flere biler. Bilkollektiv holder vanligvis flere typer biler fra små personbiler til varebiler. Kollektivets medlemmer, som kan være privatpersoner eller bedrifter, kan få tilgang til en bil uten kostnadene som bilkjøp og -hold innebærer. Vanligvis kjøper man andeler i kollektivet for en viss sum og må betale en års- eller månedsavgift. Via et bestillingssystem som vanligvis er internettbasert kan man bruke hvilken som helst av kollektivets biler for en viss sum.[1]

Bilkollektiv har ofte utsprunget fra miljøbevegelsen og er da ofte ideelle organisasjoner. Modeller der kollektivet drives som vanlig forretning finnes også (for eksempel Zipcar). I prosjektet car2go i Ulm, Tyskland og Austin, Texas (USA) kan biler leies rett fra kollektivets parkeringsplasser rundt omkring i byene og parkeres på et annet sted i byen. Bilene lokaliseres via mobiltelefonens GPS funksjon og åpnes og aktiveres via en chip festet på førerkortet og passord.[2]

Norge har tre andelseide bildelingsorganisasjoner som samarbeider. De har ca. 4000 sjåfører og ca. 200 biler.[trenger oppdatering] Disse er: Andelslaget Bilkollektivet (Oslo, Kristiansand og Stavanger), samvirket Bildeleringen (Bergen), og Trondheim Bilkollektiv.[3]

ReferanserRediger

  1. ^ Om Bilkollektivet
  2. ^ Jeff Green (27. februar 2014). «Bilalderen vil nå toppen innen ti år fra nå». Aftenposten. Besøkt 29. juli 2014. 
  3. ^ John Hille (2006). «Hva er bildeling?». Stiftelsen Idébanken. Arkivert fra originalen 29. juli 2014. Besøkt 29. juli 2014. 

Eksterne lenkerRediger