Bensin
Bensin er et drivstoff bestående av hydrokarboner, som oftest produsert ved raffinering av råolje. Bensin er sammen med diesel de vanligste drivstoffene i forbrenningsmotorer.
Kjemisk sammensetning og karakteristikker rediger
I motsetning til f.eks. diesel kan ikke bensin tas direkte ut av råoljen, den må foredles for å få de nødvendige karakteristikkene. Bensin består av hydrokarboner med mellom 4 og 12 karbonatomer. Bensin er meget brannfarlig, giftig og miljøfarlig. Den er en fargeløs væske med tetthet (egenvekt) på ca. 0,74 kg/l og er uløselig i vann. Bensin har en tenntemperatur på 400 °C og flammepunkt under −40 °C. Eksplosjonsområdet til bensindamp ligger mellom 0,6 og 8 volumprosent.
Bensinen inneholder en del aromater (maksimalt 35% i Norge), herunder benzen (maksimalt 1% i Norge).
Oktantall rediger
- Hovedartikkel Oktantall.
Oktantallet sier noe om evnen bensinen har til å motstå selvantenning. Som referansestoff brukes 2,2,4-Trimetylpentan (også kalt iso-oktan) med et oktantall på 100 og n-Heptan, som har et oktantall på 0. En blanding mellom disse stoffene vil være lineær, så en blanding med 95% iso-oktan og 5% n-Heptan vil ha et oktantall på 95.
Det finnes to typer oktantall, kalt RON (Research Octane Number) og MON (Motor Octane Number). RON er en betegnelse for oktantallet på tomgangskjøring og lav belastning på motoren, MON karakteriserer bensinen ved tyngre belastning. I Norge selges bensinen ut fra RON, en 95 oktan bensin betyr at bensinen har et oktantall på minst 95 RON.
Hvis en motor kjøres på bensin med for lavt oktantall, kan bensindampen i forbrenningskammeret selvantenne av komprimeringsvarmen istedenfor av gnisten fra tennpluggen. Dette kalles tenningsbank eller motorbank.
En vanlig misforståelse er at oktantallet i bensinen sier noe om energimengden i drivstoffet eller at motoren leverer mer kraft jo høyere oktantall man benytter. Sannheten er at bensin har samme energimengde[trenger referanse] uansett oktantall (ca. 9,1 kWh pr. liter).
Tilsetningsstoffer rediger
For at bensinen skal ha de karakteristikker som en motor behøver, må den som regel tilsettes en del kjemikalier.
Bly rediger
Bly, ofte i form av tetraetylbly (TEL), har blitt tilsatt bensinen siden 1920-tallet. Blyet ble tilsatt i bensinen for å motvirke motorbank. Samtidig sørget bly for smøring av ventilene og ventilsetene. Bly ble av miljømessige årsaker forbudt på 1980-tallet. Katalysatoren, som ble påbudt i 1989, tåler ikke bly. Samtidig er materialene i ventilsetene endret slik at de ikke lenger er avhengig av bly fra bensinen.
Oksygenater rediger
Flere stoffer som inneholder oksygen kan tilsettes bensinen for å høyne oktantallet. Dette kan være metanol, etanol og MTBE (metyl-tertiær-butyl-eter).