Bezetha
Bezetha (hebraisk: בית זיתא), av Josephus kalt den nye by[1] var en forstad til det gamle Jerusalem), nord og nordvest for Tempelet, bygd ved Antoniatårnet (nå nær ved sionsøstrenes kloster og Ecce Homo på Via Dolorosa) og helt ut til og noe forbi Herodesporten i vest.
Beskrivelse rediger
Til å begynne med var dette en del av byen som lå otenfor dens andre bymur, men under Herodes Agrippa Is tid ble den omsluttet av en nyere og tredje bymur.[2] På Josephus' tid kunne den høyden Bezetha var bygd på skjelnes ved høydeforskjellen fra Antoniatårnet, som ble bygget på den andre siden av et dalsøkk (delvis fordypet i den hensikt) mellom Bezetha og nordsiden av Tempelhøyden. Topografiske kart viser i noen grad konturene av det som i oldtiden var mer markant.
Den amerikanske misjonær og oppdager James Turner Barclay kaller i sitt verk The City of the Great King, Zedekiahgrotten ved navnet «Mount Bezetha», altså etter høyden den ligger i.[3]
The Holyland Model of Jerusalem viser Bezetha som ett av det første århunders Jerusalems fem hoveddistrikter.[4]
Historie rediger
Tidlig under den første jødisk-romerske krig satte den romerske stattholder Cestius Gallus fyr på denne tynt befolkede delen av byen.[5]
I moderne tid er Bezetha en del av det muslimske kvarter i Gamlebyen i Jerusalem.
Referanser rediger
- ^ Josephus, De Bello Judaico v.iv.§ 2
- ^ Josephus, De Bello Judaico v.iv.§ 2
- ^ Barclay, J.T., The City of the Great King, or Jerusalem as It Was, and It Is, and as It Is To Be. Philadelphia 1857 (Reprint New York 1977), s. 458
- ^ «Holyland Model of Jerusalem: Bezetha». Madain Project. Besøkt 26. juli 2022.
- ^ Josephus, Den jødiske krig 2.19.4. (2.527).