Berninabanen

UNESCOs verdensarv
Rhätische Bahn i Albula og Berninas landskap
Flag of UNESCO.svgInnskrevet ved UNESCOs 32. sesjon i 2008 som det 1276. verdensarvsted
EksternUNESCO: Rhätische Bahn i Albula og Berninas landskap
Berninabanen
RhB ABe 4-4 III Kreisviadukt Brusio.jpg
Bernina ExpressBrusio sirkelviadukt.
Info
LandSveits Sveits
Italia Italia
SystemAdhesjonsbane
StatusI drift
UtgangsstasjonSt. Moritz
EndestasjonTirano
Drift
Åpnet1. juli 1908–5. juli 1910
EierRhB
Operatør(er)RhB
Type trafikkPassasjer- og godstrafikk
Teknisk
Kjørestrøm1908–1935: 750 V DC
1935–: 1000 V DC
Sporvidde1 000 mm (meterspor)
Lengde60,69 km
Største stigning7 %
Broer52
Tunneler13

Berninabanen (tyskBerninabahn eller Berninalinie, italiensk: Ferrovia del Bernina, retoromansk: Viafier dal Bernina) er en jernbanestrekning mellom St. Moritz i den sveitsiske kantonen Graubünden og den italienske byen Tirano i provinsen Sondrio. Berninabanen var inntil andre verdenskrig et selvstendig jernbaneselskap (BB), men har siden tilhørt Rhätische Bahn.

Den 61 km lange banen passerer 13 tunneler og 52 viadukter og broer. Banen regnes som den bratteste adhesjonsbanen i Sveits med 7 % stigning.[1]

Berninabanen ble i 2008 sammen med Albulabanen, som også har St. Moritz som endestasjon, oppført på UNESCOs liste over verdens kulturarv som verdensarvstedet Rhätische Bahn i Albula og Berninas landskap.

ReferanserRediger

  1. ^ Centre, UNESCO World Heritage. «Rhaetian Railway in the Albula / Bernina Landscapes». whc.unesco.org (engelsk). Besøkt 30. april 2017.