Adhesjonsbane
Adhesjonsbane er en jernbane der materiellets framdrift skjer kun ved hjelp av friksjon mellom drivhjulene og skinnene. Siden de fleste jernbaner er adhesjonsbaner brukes begrepet bare når det er viktig å presisere denne teknikken til forskjell fra andre framdriftsformer, som tannstangbane og kabelbane.
Adhesjonsbaner er mye enklere å bygge enn andre framdriftsformer, men har en begrensing i hvor stor stigning baner kan bygges. Friksjonsprinsippet setter begrensing både med å klare å få ønsket vekt av ikke-selvdrevne vogner i forhold til lokomotivenes trekkevne, og med tanke på togets evne til bremse ved fall. I Norge har største stigning på hovedlinje tradisjonelt vært satt til 25 ‰ (1:40), men Flåmsbana er bygget med hele 55 ‰ (1:18) stigning. Materiellet som trafikkerer Flåmsbana er da også utstyrt med flere bremsesystemer enn vanlig. Noen sporveislinjer i Norge skal ha hatt stigninger opp i 70 ‰.
Stigningsforholdene er en ting som påvirker hvor mye et lokomotiv kan trekke med adhesjonsmetoden. Noe annet som påvirker og endrer friksjonen, er skinnenes beskaffenhet som følge av regn, oljesøl eller hvis det ligger løv på skinnene. De fleste lokomotiver og motorvogner har med seg sand som kan sprøytes ut rett foran drivhjulene for å motvirke at hjulene begynner å spinne. Slik sanding skjer automatisk ved nødbremsing.
Litteratur rediger
- Carter, F. W. On the Stability of Running of Locomotives. Proc. Royal Society.
- Inglis, Sir Charles (1951). Applied Mathematics for Engineers. Cambridge University Press. s. 194–195.
- Wickens, A. H. (1965–1966). «The Dynamics of Railway Vehicles on Straight Track: Fundamental Considerations of Lateral Stability». Proc. Inst. Mech. Eng.: 29.
- Wickens, A. H.; Gilchrist, A O; Hobbs, A E W (1969–1970). Suspension Design for High-Performance Two-Axle Freight Vehicles. Proc. Inst. Mech. Eng. s. 22. by A H Wickens
- Wikins, A. H. Fundamentals of rail vehicle dynamics : guidance and stability. Swets & Zeitlinger.