Bernard O'Reilly (biskop av Hartford)

Bernard O'Reilly (født 1. mars 1803 i Columcille i County Longford i Irland i Storbritannia og Irland, død til sjøs etter 23. januar 1856) var en irskfødt katolsk prelat. Han er kjent for sin prestelige tjeneste under kolerautbruddet i New York i 1832, og ble senere biskop av Hartford i Connecticut fra 1850 til sin død i 1856.

Bernard O'Reilly
Født1. mars 1803Rediger på Wikidata
Longford
Død23. jan. 1856Rediger på Wikidata (52 år)
SS Pacific
BeskjeftigelseKatolsk prest (1831–), katolsk biskop (1850–) Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedSt. Mary's Seminary and University
GravlagtAtlanterhavet
Signatur
Bernard O'Reillys signatur

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Bernard O'Reilly forlot Irland og dro til Amerika i januar 1825 i den hensikt å studere til prest. Han gikk på Seminary of Montreal i provinsen Quebec i Canada, før han fullførte sine teologiske studier ved St. Mary's Seminary i Baltimore i Maryland.[1] Hans bror var fader William O'Reilly, som var sogneprest i slutten av 1840-årene i St. Raymond's Church i Bronx i bispedømmet New York, senere rektor for Our Lady of the Isle (Newport i Rhode Island), og til slutt generalvikar for bispedømmet Hartford.[2]

Prest rediger

Bernard O'Reilly ble presteviet i New York av biskop Francis Patrick Kenrick den 13. oktober 1831. Han ble deretter tildelt St. James Church på Jay Street i Brooklyn, hvor han utmerket seg for sitt heltemot under kolerautbruddet i 1832 og to ganger selv ble offer for sykdommen.[3]

Han ble overført til St. Patrick's Church i Rochester i desember 1832, og ble der til han ble generalvikar for bispedømmet Buffalo i 1847,[3] hvor hans oppgaver omfattet å føre tilsyn med presteseminaret.

Biskop av Hartford rediger

Den 9. august 1850 ble O'Reilly utnevnt til biskop av Hartford i Connecticut av pave Pius IX. Han ble bispeviet den den påfølgende 10. november av biskop John Timon C.M., med biskopene John McCloskey og John Bernard Fitzpatrick som medkonsekratorer i Rochester.

Han arbeidet for å sikre prester til bispedømmet, og forsvarte katolikker fra tidens anti-katolske bevegelser.[1][4] Han finansierte St. Mary's Theological Seminary, som opprinnelig lå i bispeboligen, og underviste den første uken i alle fag. I 1852 reiste han til Europa i et forsøk på å skaffe flere prester til bispedømmet. Blant de som ble rekruttert var en rekke studenter fra All Hallows College i Dublin, samt Thomas Francis Hendricken fra Maynooth, fremtidig biskop av bispedømmet Providence. Seminaristene ble presteviet før de forlot Irland.[5]

I mai 1851 ble tjueen katolske soldater fengslet i Fort Columbus i New York fordi de ikke deltok på protestantiske gudstjenester. En av soldatene ble stilt for retten og funnet skyldig i ordrenekte. Biskop O'Reilly skrev brev til Boston Pilot under pseudonymet «Roger Williams» og fordømte slik offisiell bigotteri. Saken ble anket til Krigsdepartementet som i juli opphevet kjennelsen.[5]

Han deltok på det første plenarkonsilet i Baltimore i 1852. I 1855 introduserte biskop O'Reilly Sisters of Mercy i sitt bispedømme. De etablerte sitt moderhus i Providence, som viste seg å være et arnested for virulent Know Nothing-anti-katolisisme. Biskop O'Reilly hadde tidligere møtt slike aversjoner rettet mot Sisters of Charity-sykehuset i Rochester. Ved denne anledningen møtte han en sint folkemengde som hadde samlet seg foran klosteret.[5]

Han bygde også tre hjem for foreldreløse barn.[6]

Død rediger

Biskop O'Reilly besøkte Europa i desember 1855. Da han i slutten av januar 1856 skulle reise tilbake til sitt bispedømme, etter å ha besøkt sine foreldre, seilte han fra LiverpoolSS «Pacific», som forsvant med alle ombord under omstendigheter som er forblitt et mysterium.

Episkopalgenealogi rediger

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser rediger