Wikipedia

Berit Rusten

norsk sakprosaforfatter, feminist, aktivist

Berit Rusten (født 1950) er en norsk scenekunstner, faglitterær forfatter, feminist og politisk aktivist fra Trondheim.[2] Hun har tatt initiativ til, organisert, iscenesatt og deltatt i mange konferanser, festivaler, gateteateropptredener og «stunts».

Berit Rusten
Foto: Leikny Skjærseth
Født9. feb. 1950[1]Rediger på Wikidata (74 år)
BeskjeftigelseForfatter, skuespiller, kvinnesaksforkjemper, artist, politisk aktivist Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Trondheim
Høgskolen i Buskerud og Vestfold
NasjonalitetNorge
Berit Rusten på Commons

Hun er blitt portrettintervjuet av aviser flere ganger gjennom årene. Overskrifter som «Rusten er rød»[3], «Urokråke»[2] og «Forstyrreren»[4] henspiller på at hun er radikal og vil ha forandring. Hun vil at folk skal bli klar over egne krefter til å forandre et samfunn hun mener holder på å bli ødelagt av kapitalismen, og har en usvikelig tro på at teater er et nyttig redskap til å frigjøre krefter, synliggjøre folks drømmer og visjoner – og skape forandring.[5]

Bakgrunn og utdannelse

rediger

Berit Rusten vokste opp i en politisk engasjert familie. Faren var motstandsmannen Harald Rusten og moren, Karen Dorothea Rusten, var aktiv i Trondheim Demokratiske Kvinneforbund.[6] Begge foreldrene var aktive i Norges Kommunistiske Parti (NKP), og det var selvsagt at ungene var med i «Unge pionerer». Der fikk Berit sine første teatererfaringer.[5]

Allerede tidlig i 1970-årene var hun aktivt med i kvinnebevegelsen og deltok i solidaritetsaksjoner av ulike slag, som okkupasjon av rivningstruede bygninger, og aksjoner mot missekåringer.[2]

Rusten tok hovedfagseksamen ved Institutt for drama/teater ved Universitetet i Trondheim[7] i 1995, med avhandlingen Teater fra folkedypet i Nicaragua.[8]

Hun har en mastergrad i faglitterær skriving fra Høgskolen i Buskerud og Vestfold (juni 2014): Den røde fyrbøteren og partisanbroderiene.[9]

Ved siden av egne opptredener, er hun opptatt av å hente internasjonale kapasiteter til Trondheim for seminarer og forestillinger, og hun foretar studieturer minst én måned hvert år for å få skolering i ulike teateruttrykk og finne kunstneriske redskaper for å gå videre.[5]

Yrkesliv og prosjekter

rediger

 Berit Rusten er en av sør-trøndersk teaters mest sentrale personer. Hun har […] i en kvinnealder vært tilknyttet en rekke teaterprosjekter som eksempelvis Rebellteatret, Teater Storm, LOs Teatertrupp, barneteater på asylmottak, teatergruppe på eldresenter og kvinneteater i Nicaragua. Hun var tidlig kjent med teatersportbegrepet, og har arbeidet mye med teater som metode, blant annet i ulike former av Boals Forumteater/«De undertryktes teater» […] Hun er også en flittig brukt kurs- og foredragsholder. Berit Rusten har et sterkt sosialt engasjement i sitt teaterarbeid – til ergrelse for noen, men til glede for mange – og fortjener stor honnør for en umiskjennelig stå-på-vilje 

Fra juryens uttalelse ved tildeling av Sør-Trøndelag Teaterverksted pris i 2009[10]

Rusten har hatt ulike jobber, blant annet i Radio RV; som kassadame og som fritidsleder. Etter å ha tatt elektrolinjen på Brundalen yrkesskole i slutten av 1970-årene, arbeidet hun som elektriker ved NSB i perioden 1980–1983, som eneste kvinne ved avdelingen.[5]

Siden 1983 har hun arbeidet med profesjonelt teaterarbeid på heltid, i tillegg til å skrive flere faglitterære tekster og organisere konferanser og festivaler.

I perioden 1994–1995 arbeidet hun som instruktør for kvinneteatergruppen «Nuestra Cara» i Nicaragua,[11][8] og i 1995–1999 var hun daglig leder av Teaterhuset Avant Garden. Hun hadde da allerede markert seg med å etablere og lede en rekke grupper, som Rebellteatret, Teater Storm, Panter Tanter Produksjoner og Teater Polyfon, en teatergruppe som bestod av asylsøkere og innvandrere, og ble driftet av Panter Tanter Produksjoner.[12]

Prosjekter og arrangementer (utvalg)

rediger
 
Panter Tanter Produksjoner (fra v.: Kari Hustad, Sissel Horghagen, Berit Rusten). Førpresentasjon av «Grrrls over 60», et prosjekt basert på 21 intervjuer med kvinner over 60 (desember 2019)[13]
Foto: Anne-Lise Aakervik
 
Fra Asylmarsjen Trondheim–Oslo 2007. Berit Rusten foran t.v.
Foto: Bismillah Rezai
 
Berit Rusten som Fredrikke Marie Qvam i soloforestillingen «Coole Fredrikke» (2013).
Foto: Leikny Skjærseth

 Berit tar aldri et nei for et nei. Hun står på de svakes side og avslører gjerne politikere og andre maktpersoner gjennom sitt særegne aksjonsteater. Hun kritiserer, irriterer og oppfattes nok derfor av noen som ei skikkelig maskråke. Men Trondheim ville vært en kjedeligere by uten henne … 

Astri Holm … [et al.][2]
  • 1979– Panter Tanter Produksjoner
    Rusten har siden slutten av 1970-årene i hovedsak arbeidet gjennom friteatergruppen Panter Tanter Produksjoner, med ulike iscenesettelser og forestillinger, fra monologer til produksjoner i storformat, både når det gjelder medvirkende og forestillingenes varighet. Panter Tanter, som består av Berit Rusten, Kari Hustad og Sissel Horghagen, har vært et aktivt og velkjent scenekunstensemble i Trondheim siden 1979. Den første tiden kalte de seg «Gatens løse fugler». De skiftet navn i 1990, i forbindelse på premieren på en ny forestilling.[14] De har vært involvert i, og stått bak, en rekke initiativer og samarbeid i byens scenekunst- og kulturmiljø. De jobber ofte aktivistisk og samfunnsengasjert og har som mål å være dristige og frodige i formspråk og ideer om scenekunst.[15] Panter Tanter har utviklet flere dokumentarteater-prosjekter, blant annet relatert til romanifolket,[16] innvandrere[17] og motstandskampen under andre verdenskrig.[18] De har også utviklet et studieopplegg om teater som metode for kreativ skolering og vekst.[5]

Rusten har vært initiativtager og organisator for flere store arrangementer, de fleste i Trondheim. Noen er nevnt nedenfor:

  • 1989–1993: TMV-festivalen
    TMV-festivalen var en internasjonal kulturfestival som ble arrangert i Trondheim årlig i perioden 1989–1993. Festivalen var lagt til området der det nedlagte Trondhjems Mekaniske Værksted (TMV) hadde ligget. Bokstavene TMV i festivalnavnet var lånt fra det gamle verkstedet, men sto nå for «Trondheim Midt i Verden». Festivalen hadde en klar anti-rasistisk profil og ble arrangert av «en gjeng kulturarbeidere, sosialarbeidere og gode venner av folk i byens innvandrer-miljø». Ideen bak festivalen var å gi folk i Trondheim en mulighet til å oppleve anerkjente kunstnere fra den tredje verden, og at mønstringen skulle vise hvordan norsk kultur uttrykker sitt engasjement overfor den tredje verden.[19]
  • 17. oktober 2006: Geriljateater for eldres verdighet
    Geriljateateret MVPT, Inki Storleer og Berit Rusten, gjorde flere stunts for å påvirke kommunale myndigheter. I oktober 2006 gjennomførte de Hvor skal vi plassere mor? inne i rådhuset i Trondheim, blant uvitende politikere og byråkrater, med Storleer som sliten datter og Rusten som sterkt pleietrengende mor. «De beskriver sitt teaterstunt som en kamp ikke bare om kroner og øre, men for en ny verdighet i behandlingen av eldre».[20]
  • Asylmarsjen 2007[21]
  • Vår 2009: Immigrant reading of a Comedy
    «… en 20 timers vandring gjennom Dantes Den gudommelige komedie. 100 scenekunstnere, dansere, visuelle kunstnere, sangere, forfattere, performanceartister, musikere, klovner, lifeartists som er asylsøkere og innvandere, tolker og virkeliggjør hver sin del av et av det mest kjente litterære verk i verden». Iscenesettelsen var inspirert av et utsagn fra en asylsøker fra Sudan/Darfur: «Om dere i vesten skal forstå vår situasjon som asylsøkere og immigranter, må dere lese Dante Den Guddommelige Komedie».[22]
  • 2011– Thingstad/Wærdahlgruppenes motstandsarbeid
    Rusten har arbeidet for å løfte frem motstandsinnsatsen til medlemmene i Thingstad/Wærdahlgruppene, kommunistenes motstandsorganisasjon i Trondheim/Trøndelag, der hennes far var en av lederne. Resultatene av hennes undersøkelser om gruppens innsats har blant annet ført til masteroppgaven Den røde fyrbøteren og partisanbroderiene (2014). Hun brukte også materialet til iscenesettelser med tittelen Den røde fyrbøteren på Teaterhuset Avant Garden (2015),[23] og en iscenesettelse på en togreise fra Trondheim til svenskegrensen og tilbake (ca 7 timer), med tittelen Røde Spor ( 2016), og minnemarkeringer i samarbeid med hjemmefrontmuseet i Trondheim/Rustkammeret og Trondheim Kommune.[24]
  • 2016– : Sakprosafestivalen i Trondheim.[25]
    Rusten tok initiativ til festivalen, som ble arrangert første gang i november 2016, med henne som prosjektleder.[26] Festivalen er et samarbeid mellom Norsk faglitterær forfatter - og oversetterforening (NFFO), NTNU og Litteraturhuset i Trondheim.[27] Rusten har vært en av prosjektlederne også i årene etter 2016.[28] Festivalen skiftet i 2022 navn til Basta – Sakprosafestivalen i Trondheim.
  • 2018: Kultur for badstu
    Åpning av badstu ved den tradisjonsrike Søbadeindrætningen i Trondhjem,[29] med et eget badsturituale, iscenesatt av Panter Tanter. Panter Tanter hadde gitt vesentlige bidrag, økonomisk og kulturelt, for å få gjennomført prosjektet. De opprettet et badstufond allerede i 2013, da hele gruppens årsoverskudd ble satt inn i fondet.
  • 2020– Norges første feministhus
    Rusten har i mange år vært en av viktigste pådriverne for å få et eget feministhus i Trondheim,[2] og i mars 2016 åpnet fungerende ordfører Hilde Opoku et POP-UP feministhus i et tidligere butikklokale i byen. Huset var åpent i 19 dager med et variert program. Produsent var Berit Rusten, som så prosjektet som et uttrykk for at kvinnekampen var på opptur: «Utgangspunktet for feministhuset er at vi mener det går fryktelig sakte, blant annet når det gjelder vold mot kvinner. I tillegg mener vi det er viktig å skape en arena der kvinner får mulighet til å vise seg fram».[30] Etter at POP-UP feministhuset hadde gjenoppstått i mars hvert år siden 2016, bevilget Trondheim bystyre 300 000 kroner til etablering av et permanent feministhus. Bakgrunnen for huset er at feministorganisasjonene i Trondheim ønsker å ha et felles, fysisk rom.«Det at vi får samlet oss under ett tak vil styrke kampen,» sier Rusten. Feministhuset har blant annet som formål å kommunisere utad hva feminisme faktisk er.[30]

Forfatterskap

rediger
  • (no) Bibsys (publikasjoner av Berit Rusten i BIBSYS/ORIA)
  • 2008: Frelsende Tanter og romanifolket. Panter tanter produksjoner forlag, 64 sider. ISBN 9788230311080
  • 2010: Inntrykk, uttrykk, avtrykk : Teater Polyfon 2006-2010. Panter tanter produksjoner forlag, 144 sider. ISBN 9788299850100
  • 2013: Røyk ut New Public Management! (med Astri Holm). Panter tanter produksjoner forlag, 93 sider. ISBN 9788299850117
  • 2015: Magiske timer : Teater Polyfon (2010-2014) ; Magisk metode : teater som metode (2007-2014). Panter tanter produksjoner forlag, 27 + 28 sider. ISBN 9788299850124
  • 2018: Kreativitet og feministaktivisme : på 70- og 80-tallet i Trondheim (med Astri Holm)[31]. Snøfugl forlag. 160 sider. ISBN 978-82-7083-547-8

Hedersbevisninger og stipender (utvalg)

rediger
  • 2002, 2003, 2004 og 2007: Statens kunstnerstipend
  • I 2009 mottok hun Sør-Trøndelags Teaterverksteds pris for «sin samlede innsats for teater i fylket».
  • 2010– : Stipend for eldre, fortjente kunstnere
  • I 2012 ble hun tildelt Trondheim kommunes kulturstipend for sin scenekunst.[32]
  • 2021: Gammleng-prisen i klassen skuespiller[33]
  • 2024: utnevnt til æresmedlem av Norsk Skuespillerforbund.[34]

Referanser

rediger
  1. ^ Klassekampen, side(r) 32, utgitt 7. februar 2020, besøkt 8. mars 2020[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d e Holm, Astri … [et al.] (7. februar 2020). «Urokråke». Klassekampen: 32. 
  3. ^ Jensen, Johan O. (30. juli 1988). «Rusten er rød». UKE-Adressa (Adresseavisen): 4–5. 
  4. ^ Gullestad, Frida H. (8. mars 2019). «Forstyrreren». Klassekampen. 
  5. ^ a b c d e Folkvord, Magnhild (24. mai 2003). «Pantertanta». Klassekampen: 30–31. 
  6. ^ Sande, Bård (8. mars 2018). «Kraften og kvinnekampen». Adresseavisen. 
  7. ^ Universitetet i Trondheim ble integrert i NTNU i 1996
  8. ^ a b (no) ORIA-post for avhandlingen (ikke fulltekst)
  9. ^ Rusten, Berit (5. mars 2020). «Tiden viser vei. På besøk hos kunstneren Tor Esaissen». Tekstualitet. Arkivert fra originalen 20. september 2020. Besøkt 16. mars 2020. 
  10. ^ N.N. (2010). «Teaterpris til Berit Rusten» (PDF). Stikkordet. Norsk Skuespillerforbund (2): 32. Arkivert fra originalen (PDF) 8. mai 2018. Besøkt 14. mars 2020. 
  11. ^ «Vi bruker teateret til å slåss …». Adresseavisen. 21. januar 1995. 
  12. ^ Refsnes, Ingeborg (21. mai 2010). «Heder til Rusten». Adresseavisen: 33. 
  13. ^ «Mørkerommet: Grrrls over 60». Rosendal Teater. 27. november 2019. Besøkt 17. mars 2020. 
  14. ^ Lundemo, Trygve (21. november 1990). «Teater som skal engasjere». Adresseavisen: 18. 
  15. ^ Stegavik, Sebina (25. oktober 2013). ««Coole Fredrikke» på Avant Garden». adressa.no. Besøkt 5. mai 2022. 
  16. ^ Berg, Thoralf (23. august 2000). «Sterkt møte med romanikultur». Adresseavisen. «Det var tydelig hva intensjonen var, nemlig ved hjelp av romanifolkets egenartede kultur å formidle deres skjebne i historien og vår verden. Dette lyktes Panter Tanter med. De sterke følelser Hustad, Horghagen og Rusten spilte ut, åpnet for refleksjon. I så måte fungerte forestillingen som et sterkt møte med og innlegg for å bedre romanifolkets situasjon i dagens samfunn.» 
  17. ^ «Teater Polyfon inviterer til "combiNATIONS", fredag 11. juni 2010 kl. 19:00, Kristiansten Festning — Underskog». underskog.no. Besøkt 14. mars 2020. 
  18. ^ «Den røde fyrbøteren og partisanbroderiene | Av Panter Tanter Produksjoner, torsdag 4. desember 2014 kl. 13:00, Teaterhuset Avant Garden — Underskog». underskog.no. Besøkt 14. mars 2020. 
  19. ^ N.N. (23. november 1989). «TMV-festival også neste år?». Adresseavisen: 22. 
  20. ^ Nipen, Kjersti (18. oktober 2006). «Gerilja i rådhuset». adressa.no. Besøkt 17. mars 2020. 
  21. ^ tilgang til kilder er begrenset på grunn av koronasmitte og stengte bibliotek. Kommer senere!
  22. ^ «Immigrant reading of a Comedy, lørdag 13. juni 2009 kl. 12:00, Trondheim Brannstasjon — Underskog». underskog.no. Besøkt 27. januar 2021. 
  23. ^ Rusten, Berit (2014). Den røde fyrbøteren og partisanbroderiene. [Trondheim: Panter Tanter Productions. 
  24. ^ beritrusten (8. februar 2018). «Aktivistene fra den kommunistiske motstandsbevegelsen maner, for sin ære!». Den røde fyrbøteren. Besøkt 16. mars 2020. 
  25. ^ Hoel, Ole Jacob (2. november 2017). «(+) Nå blir disse forfatterne en del av gatebildet». adressa.no. Arkivert fra originalen 21. oktober 2020. Besøkt 14. oktober 2020. 
  26. ^ «Festivalene» (PDF). Årsmelding. Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening: 13. 2016. 
  27. ^ «Program og besøkstall» (PDF). Årsmelding. Litteraturhuset i Trondheim. 2016. 
  28. ^ kilder: Årsmeldingene fra NFFO 2016–2018
  29. ^ Barck, Eva (27. august 2019). «Avslutter badesesongen med teater på Sjøbadet». trondheim24. Besøkt 16. mars 2020. 
  30. ^ a b Havdal, Kjersti (2. mars 2016). «Åpnet Norges første feministhus». Adresseavisen: 28. 
  31. ^ Sande, Bård (8. mars 2018). «Kraften og kvinnekampen». Adresseavisen. «Kampen for selvbestemt abort. For å få kvinner inn i mannsdominerte yrker. Mot porno. Kvinnekuppet i bystyret og missekonkurransene som ble kuppet. Astri Holm og Berit Rustens har samlet to tiår med kvinnekamp i Trondheim mellom to permer.» 
  32. ^ MØRKVED, TONE (11. desember 2012). «Stipenddryss til kunstnere». adressa.no. Besøkt 8. mars 2020. 
  33. ^ «Rolf Gammlengs pris våren 2021». ffuk.no. 1. juni 2021. Besøkt 11. juni 2021. 
  34. ^ Gilje, Helle Løkken (10. oktober 2024). «Æresmedlemmer 2024». NSF. Besøkt 11. oktober 2024. 

Eksterne lenker

rediger
  • Rusten, Berit (4. august 2014). «Den røde fyrbøteren». Besøkt 16. mars 2020.  Berit Rusten forteller om iscenesettelsen som etterhvert fikk navnet «Røde spor». Varighet 5:02
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Berit_Rusten&oldid=24728804»