Åpne hovedmenyen

Bergens kopibok (latin Liber ecclesiæ cathedralis Bergensis) er en kopibok ført ved bispestolen i Bergen fra 1300-tallet til 1500-tallet. Originalen er gått tapt, men innholdet er bevart i avskrifter.

HistorieRediger

I middelalderen var det venlig ved europeiske kansellier å ta vare på kopier av brevene som ble sendt ut. Denne tradisjonen kom også til Norge, men det er ikke mye av disse registrene som er bevart fra geistligheten i Norge. I tillegg til Bergens kopibok finnes bare klosteret Munkelivs brevbok.

Kopiboken ble påbegynt av biskop Arne Sigurdsson i 1305. Han ble i 1314 etterfulgt av sin bror Audfinn Sigurdsson, som døde i 1330. Han ble igjen etterfulgt av en slektning, Håkon Erlingsson, som var biskop til 1342. Det er disse tre biskopene som har ført inn de fleste av brevene i kopiboken.

På 1400-tallet var kopiboken kjent som «biskop Arnes registrum» (registrum Arnonis episcopi). Etter reformasjonen tilhørte den Bergens kapittel og kalles i 1577 formularium. På 1600-tallet hadde den historieinteresserte legen Henrik Høyer overtatt den. Høyers samlinger ble arvet av Knud Urne, som overlot kopiboken og andre bøker til København Universitetsbibliotek. Her gikk kopiboken antakelig tapt i bybrannen i 1728. Arni Magnusson hadde imidlertid tatt kopier av kodeksen, slik at mesteparten av innholdet indirekte er bevart.

InnholdRediger

I diplomatikken skiller man ofte mellom en kopibok, som er en samling avskrifter av brev utstedt til samme mottaker, og et registrum, som er en en samling avskrifter av brev fra samme avsender til forskjellige mottakere. Bergens kopibok har vært en mellomting, siden den både har fungert som kopibok og som registrum.[1]

Registeret har antakelig opprinnelig inneholdt godt over 500 forskjellige brev og dokumenter. Bjarne Berulfsen skiller mellom tre forskjellige typer dokumenter:

  • Kopier av brev som er utstedt ved bispestolen i Bergen
  • Kopier av brev som bispestolen har mottatt
  • Avskrifter av brev som ikke direkte angikk bispestolen, men som var av politisk interesse

Det finnes brev både på gammelnorsk og latin.

Bergens kopibok gir et innblikk i kulturlivet i Norge på 1300-tallet. Siden biskopene også tok med brev av privat karakter, gir kopiboken dessuten et bilde av biskopene som personligheter, særlig biskop Håkon, som Fredrik Paasche nevner i sin litteraturhistorie som «den merkeligste av brevskriverne i det 14. århundres Norge».[2]

Brevene er trykt i Diplomatarium Norvegicum. Filologen Bjarne Berulfsen har utgitt en studie på grunnlag av brevene i Bergens kopibok, Kulturtradisjon fra en storhetstid (1948).

ReferanserRediger

  1. ^ Berulfsen (1948), s. 35.
  2. ^ Paasche (1957), s. 538.

LitteraturRediger

  • Bjarne Berulfsen: Kulturtradisjon fra en storhetstid. Oslo: Gyldendal, 1948
  • Fredrik Paasche: Norsk litteraturhistorie inntil utgangen av middelalderen. Oslo: Aschehoug, 1957

Eksterne lenkerRediger