Åpne hovedmenyen

Benoît-Marie Langénieux

(Omdirigert fra Benoit-Marie Langénieux)
Benoît-Marie Langénieux
Louvergny-FR-08-église-vitrail-17b.jpg
Født15. oktober 1824[1][2]
Villefranche-sur-Saône
Død1. januar 1905[1] (80 år)
Reims
Beskjeftigelse Katolsk prest (1850–)[3]
Nasjonalitet Frankrike
Utmerkelser Ridder av Æreslegionen

Benoît-Marie Langénieux som kardinal; portrett av William Ewart Lockhart.

Benoît-Marie Langénieux (født 15. oktober 1824 i Villefranche-sur-Saone ved Lyon i Frankrike, død 1. januar 1905 i Reims) var en av den katolske kirkes kardinaler, og var erkebiskop av Reims 1873–1905.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Benoît-Marie Langénieux stammet fra en småborgerlig familie. Da han var åtte år gammel flyttet han med familien til Paris, der døde faren kort tid etter.

Langénieux gikk på forberedelsesseminaret Saint-Nicolas du Chardonnet i Paris, der han var medelev med de senere kardinaler Charles Martial Lavigerie og Joseph Alfred Foulon. Fra 1846 til 1857 var han preseptor i Saint-Servan (Bretagne). I oktober 1847 begynte han på seminaret Saint-Sulpice de Paris for å studere teologi. Han ble diakonviet 25. mai 1850 og ble innlemmet i erkebispedømmet Paris' kleresi. Som vikar i Saint-Roch gortsatte han teologistudiene ved Sorbonne og tok der bakkalaureatsgraden.

PrestRediger

Den 21. desember 1850 ble han presteviet av erkebiskop Marie Dominique Auguste Sibour av Paris i katedralen Notre-Dame de Paris. Han fortsatte ved menigheten Saint-Roch, og mle samtidig den 1. november 1863 visepromotor og senere promotor o den ekebiskoppelige kurie. Den 15. mars 1863 ble han sogneprest for den store menighet Saint-Ambroise og den 29. januar 1868 sogneprest av Saint-Augustine, der han ble kjent som en fremragende predikant. Etter keiser Napoleon IIIs ønske holdt han fasteprekenene i 1870 Tuilerienes hoffkapell. Erkediakon i metropolitankapittelet og generalvikar ble han den 28. november 1871.

Biskop, erkebiskopRediger

Den 25. juli 1873 ble Benoît-Marie Langénieux valgt til biskop av Tarbes. (Den apostoliske nuntius Flavio Chigi hadde frarådet dette, men vant ikke frem.) Han ble konsekrert den 28. oktober 1873 i Notre-Dame de Paris av erkebiskop Joseph Hippolyte Guibert av Paris, medkonsekrerende var biskopene Frédéric de Marguerye, emeritus av Autun, og Jacques Jeancard, titularbiskop av Ceramus. Som biskopsmotto valgte han Vivat in me Christus (jfr. Galaterbrevet 2,20). I den korte tid han var i Tarbes Større Langenieux kom til Tarbes rakk han å gå dikret kirken i Loursed status som basilika og gikk lagt planer for en forbedring av området rundt grotten, noe som skulle vise seg essensielt for å muliggjøre de behov pilegrimsreisende etterlyste på valfartsstedet.

Den 17. november 1874 ble han av Frankrikes president Patrice de Mac-Mahon, hertug av Magenta, foreslått til erkebispestolen av Reims, og den 21. desember 1874 ble han promovert til dette. Erkebiskop Langénieux støttet aktivt opp om bestrebelsene for å få Jeanne d'Arc saligkåret og helligkåret, særlig minneverdig i en elokvent lovtale om «jomfruen av Orléans» i 1885.

KardinalRediger

Han ble kreert til kardinal i 1886 av pave Leo XIII. Han ble tilvist tittelkirken San Giovanni a Porta Latina. Kardinal Langénieux var en av Leo XIIIs fortrologe rådgivere, og ble regelmessig konsultert av paven om franske kirkelige anliggender. Han ble ofte omtalt som Cardinal des ouvriers («arbeidernes kardinal». Han deltok under konklavet 1903 som valgte pave Pius X.

ReferanserRediger

  1. ^ a b data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12746934q
  2. ^ Léonore database, 9. okt. 2017, Benoît Marie Langenieux, LH/1468/91
  3. ^ lan

LitteraturRediger

  • Frezel, Son Eminence le Cardinal Langénieux (Reims, 1905)
  • Frezel, i L'Episcopat francais (Paris, 1907), under Tarbes, og Reims
  • Compans, Son Eminence le Cardinal Langénieux (Reims, 1887)
  • La France chrétienne à Reims en 1896 (Paris, 1896).

Eksterne lenkerRediger