Benno Besson

Benno Besson
Benno Besson (1983) by Erling Mandelmann.jpg
Født4. november 1922[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Yverdon-les-Bains[2]Rediger på Wikidata
Død23. februar 2006[5][2][6]Rediger på Wikidata (83 år)
Berlin[7]Rediger på Wikidata
Gravlagt Gravlund for menighetene Dorotheenstadt og FriedrichswerderRediger på Wikidata
Ektefelle Sabine Thalbach, Ursula KarusseitRediger på Wikidata
Barn Katharina Thalbach, Pierre Besson, Madeleine BessonRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Teaterregissør, skuespillerRediger på Wikidata
Nasjonalitet SveitsRediger på Wikidata
Utmerkelser DDRs nasjonalpris, Kainz-medaljenRediger på Wikidata

Benno Besson (egentlig René-Benjamin Besson; født 4. november 1922 i Yverdon-les-Bains i Sveits, død 23. februar 2006 i Berlin) var en sveitsisk skuespiller, regissør og teaterleder.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Han ble født i det franskspråklige Sveits som sønn av en lærer. Han fikk sin første skuespillerutdannelse i Lyon i 1942, og var fra 1943 regiassistent ved Schauspielhaus Zürich. Fra 1942 til 1946 studerte han romanske språk og engelsk i Zürich og Neuenburg.

TeaterRediger

Frem til 1949 arbeidet han som oversetter og tok skuespillerutdannelse ved Théâtre Jean-Marie-Serreau i Paris. Han satte opp Bertolt Brechts Die Ausnahme und die Regel og Molièrestykker i den franske okkupasjonssonen i Tyskland.

I 1947 møtte han Brecht i Zürich, og i 1949 flyttet han etter forslag fra Brecht til Øst-Berlin, hvor han frem til 1958 arbeidet som skuespiller og regissør ved Berliner Ensemble. Han hadde stor kunstnerisk frihet under Brecht, og regisserte sammen med ham i 1954 Molières Don Juan. Etter uenigheter med Helene Weigel sluttet han ved Theater am Schiffbauerdamm og ble i 1962 sjefregissør ved Deutsches Theater Berlin. Der hadde han stor suksess med Aristofanes' Fred i Peter Hacks' gjendiktning. I 1969 ble han leder for Volksbühne Berlin.

I 1977 kom det til konflikt mellom Benno Besson og kulturministeriet, og han hadde problemer i ekteskapet. Derfor reiste han i 1978 til Paris, hvor han ville arbeide på sitt fortrengte morsmål. Han virket som selvstendig regissør ved teatre i Østerrike, Sveits og ved Schillertheater i Vest-Berlin, i tillegg til Frankrike. Fra 1982 til 1989 var han leder for Comédie i Genève og satte opp en rekke tospråklige stykker på tysk og fransk. Fra 1995 var han virksom ved Schauspielhaus Zürich.

Besson mottok DDRs nasjonalpris i 1974. I 1982 mottok han Josef-Kainz-Medaille fra byen Wien og 1994 Molière-prisen fra byen Paris. Théâtre Benno Besson i fødebyen Yverdon er oppkalt etter ham. I 2002 mottok han den franske Æreslegionen.

Besson arbeidet til sist med oppføringen av Sofokles Oidipus ved Comédie-Française. Han døde etter kortere tids sykdom på et sykehus i Berlin.

Besson er far til skuespillerne Katharina Thalbach og Pierre Besson, og har fire andre barn kalt Marie, Philippe, Madeleine og Nathanael.

ReferanserRediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, 13. okt. 2015, 118662597
  2. ^ a b c https://www.theguardian.com/news/2006/apr/04/guardianobituaries.artsobituaries, 4. apr. 2006, Obituary: Benno Besson, The Guardian
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, 9. okt. 2017, Benno Besson, besson-benno
  4. ^ Munzinger-Archiv, 9. okt. 2017, Benno Besson, 00000011384
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, 28. apr. 2014
  6. ^ Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11891820m
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, 31. des. 2014

Eksterne lenkerRediger