Benedikt XIII
Benedikt XIII (født 2. februar 1649 som Pietro Francesco Orsini, senere Vincenzo Maria Orsini i Gravina di Puglia i kongedømmet Napoli, død 21. februar 1730 i Roma) var pave fra 1724 til 1730.
| Benedict XIII Benedictus PP. XIII | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Pietro Francesco Orsini 2. februar 1649[1][2][3][4]  Gravina di Puglia i Kongedømmet Napoli) | ||
| Død | 21. februar 1730[1][5][6] (81 år) Roma | ||
| Gravlagt | Santa Maria sopra Minerva |
||
| Far | Ferrante Orsini, 11.Duca di Gravina |
||
| Mor | Giovanna Frangipani della Tolfa |
||
| Utdannet ved | Universitetet i Bologna |
||
| Beskjeftigelse | Geistlig, medlem av katolsk orden, katolsk prest (1671–)[7], diakon (1671–)[8] |
||
| Dåpsnavn | Pietro Francesco Orsini | ||
| Valgt | 29. mai 1724 | ||
| Innsatt | 4. juni 1724 | ||
| Saligkåret | - | ||
| Helligkåret | - | ||
| Festdag | - | ||
| Forgjenger | Innocent XIII | ||
| Etterfølger | Klemens XII | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Se også liste over paver | |||
Liv og virkeRediger
BakgrunnRediger
Han kom fra den betydningsfulle familien Orsini i Roma, og er den tredje og siste av familien som har blitt pave. Hans foreldre var Ferdinando Orsini og Giovanna Frangipani av Tolpha. Han studerte teologi i Venezia og Bologna, og filosofi i Napoli.
KardinalRediger
Han ble kardinal i 1672. I 1675 ble han erkebiskop av Manfredonia og i 1680 biskop av Cesena og 1686 erkebiskop av Benevento.
PaveRediger
Han ble valgt til pave 29. mai 1724. Som sin første embedshandling utstedte han retningslinjer mot høyere geistliges luksuriøse pomp og om klerikal klesdrakt.[trenger referanse] Han lyktes ikke i særlig grad.[trenger referanse]
I omgangen med janesismensto han inn på en hard linje, og tvang denne teologiske skoleretningens hovedtalsmann, kardinal Louis-Antoine de Noailles fra Paris, til å akseptere uten forhold bullen Unigenitus av pave Klemens XI som fordømte jansenismen.
I 1725 offentliggjorde han Memoriale Rituum. Hans samlede verker, Opere di Benedetto XIII, ble utgitt i Ravenna i 1728.
Pave Benedikt lot oppføre en rekke nye bygninger i Roma og nyttiggjorde seg ved flere anledninger av arkitekten Filippo Raguzzini.[trenger referanse]
DødRediger
Benedikt XIII fikk sitt siste hvilested i kirken Santa Maria sopra Minerva i det sentrale Roma. Gravmonumentet ble utformet av Carlo Marchionni; pavens statue er utført av Pietro Bracci.
Den 21. februar 1931 startet pave Pius XI (1922–39) prosessen med å kanonisere Benedikt XIII og skjenket ham tittelen Guds tjener.
EpiskopalgenealogiRediger
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII[9]
ReferanserRediger
- ^ a b BeWeB, BeWeb person ID 4, besøkt 13. februar 2021
- ^ Croatian Encyclopedia, Hrvatska enciklopedija-ID 6872, oppført som Benedikt XIII. (1649-1730)
- ^ Proleksis Encyclopedia, oppført som Benedikt XIII., Proleksis enciklopedija ID 11798
- ^ GeneaStar, oppført som Benoit Xiii, GeneaStar person ID orsini
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Benedikt (Benedikt XIII.), Brockhaus Online-Enzyklopädie-id benedikt-benedikt-xiii-20
- ^ Social Networks and Archival Context, oppført som Pope Benedict XIII, SNAC Ark-ID w6pr903c, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Catholic-Hierarchy.org, katolsk hierarki ID orsini, besøkt 2. februar 2021
- ^ Catholic-Hierarchy.org, katolsk hierarki ID orsini, besøkt 29. januar 2021
- ^ http://www.catholic-hierarchy.org/bishop/borsini.html, lest 21. oktober 2020
Eksterne lenkerRediger
 |
Forgjenger: Innocent XIII |
Pave (liste over paver) |
Etterfølger: Klemens XII |