Benedikt XIII

pave

Benedikt XIII (født 2. februar 1649 som Pietro Francesco Orsini, senere Vincenzo Maria Orsini i Gravina di Puglia i kongedømmet Napoli, død 21. februar 1730 i Roma) var pave fra 1724 til 1730.

Benedict XIII
Benedictus PP. XIII
PopebenedictXIII.jpg
FødtPietro Francesco Orsini
2. februar 1649[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Gravina di Puglia i Kongedømmet Napoli)
Død21. februar 1730[1][5][6] (81 år)
RomaRediger på Wikidata
Gravlagt Santa Maria sopra MinervaRediger på Wikidata
Far Ferrante Orsini, 11.Duca di GravinaRediger på Wikidata
Mor Giovanna Frangipani della TolfaRediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i BolognaRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Geistlig, medlem av katolsk orden, katolsk prest (1671–)[7], diakon (1671–)[8]Rediger på Wikidata
Embete Pave (17241730), katolsk erkebiskop (1675–), kardinal (1672–), katolsk erkebiskop (1675–), archbishop of Benevento (1686–)Rediger på Wikidata
DåpsnavnPietro Francesco Orsini
Valgt29. mai 1724
Innsatt4. juni 1724
Saligkåret-
Helligkåret-
Festdag-
ForgjengerInnocent XIII
EtterfølgerKlemens XII
Våpenskjold
Benedikt XIIIs våpenskjold

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Han kom fra den betydningsfulle familien Orsini i Roma, og er den tredje og siste av familien som har blitt pave. Hans foreldre var Ferdinando Orsini og Giovanna Frangipani av Tolpha. Han studerte teologi i Venezia og Bologna, og filosofi i Napoli.

KardinalRediger

Han ble kardinal i 1672. I 1675 ble han erkebiskop av Manfredonia og i 1680 biskop av Cesena og 1686 erkebiskop av Benevento.

PaveRediger

Han ble valgt til pave 29. mai 1724. Som sin første embedshandling utstedte han retningslinjer mot høyere geistliges luksuriøse pomp og om klerikal klesdrakt.[trenger referanse] Han lyktes ikke i særlig grad.[trenger referanse]

I omgangen med janesismensto han inn på en hard linje, og tvang denne teologiske skoleretningens hovedtalsmann, kardinal Louis-Antoine de Noailles fra Paris, til å akseptere uten forhold bullen Unigenitus av pave Klemens XI som fordømte jansenismen.

I 1725 offentliggjorde han Memoriale Rituum. Hans samlede verker, Opere di Benedetto XIII, ble utgitt i Ravenna i 1728.

Pave Benedikt lot oppføre en rekke nye bygninger i Roma og nyttiggjorde seg ved flere anledninger av arkitekten Filippo Raguzzini.[trenger referanse]

DødRediger

Benedikt XIII fikk sitt siste hvilested i kirken Santa Maria sopra Minerva i det sentrale Roma. Gravmonumentet ble utformet av Carlo Marchionni; pavens statue er utført av Pietro Bracci.

Den 21. februar 1931 startet pave Pius XI (1922–39) prosessen med å kanonisere Benedikt XIII og skjenket ham tittelen Guds tjener.

 
Benedikt XIII.

EpiskopalgenealogiRediger

Hans episkopalgenealogi er:

ReferanserRediger

  1. ^ a b BeWeB, BeWeb person ID 4, besøkt 13. februar 2021
  2. ^ Croatian Encyclopedia, Hrvatska enciklopedija-ID 6872, oppført som Benedikt XIII. (1649-1730)
  3. ^ Proleksis Encyclopedia, oppført som Benedikt XIII., Proleksis enciklopedija ID 11798
  4. ^ GeneaStar, oppført som Benoit Xiii, GeneaStar person ID orsini
  5. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Benedikt (Benedikt XIII.), Brockhaus Online-Enzyklopädie-id benedikt-benedikt-xiii-20
  6. ^ Social Networks and Archival Context, oppført som Pope Benedict XIII, SNAC Ark-ID w6pr903c, besøkt 9. oktober 2017
  7. ^ Catholic-Hierarchy.org, katolsk hierarki ID orsini, besøkt 2. februar 2021
  8. ^ Catholic-Hierarchy.org, katolsk hierarki ID orsini, besøkt 29. januar 2021
  9. ^ http://www.catholic-hierarchy.org/bishop/borsini.html, lest 21. oktober 2020

Eksterne lenkerRediger


Forgjenger:
Innocent XIII
Pave
(liste over paver)
Etterfølger:
Klemens XII