Innocens XIII
Innocens XIII (født som Michelangelo dei Conti den 13. mai 1655 i Poli ved Palestrina i Kirkestaten, død 7. mars 1724 i Roma), var pave fra 1721 til 1724.
| Innocens XIII Innocentius PP. XIII | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Michelangelo Conti 13. mai 1655 Poli, Italia | ||
| Død | 7. mars 1724 Roma, Italia | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest  | ||
| Embete | |||
| Utdannet ved | Gregoriana La Sapienza | ||
| Far | Carlo Conti, Duca di Poli[1] | ||
| Mor | Isabella Muti[1] | ||
| Søsken | Bernardo Maria Conti | ||
| Gravlagt | Grotte Vaticane | ||
| Medlem av | Arcadian Academy | ||
| Dåpsnavn | Michelangelo dei Conti | ||
| Valgt | 8. mai 1721 | ||
| Innsatt | ? 1721 | ||
| Saligkåret | - | ||
| Helligkåret | - | ||
| Festdag | - | ||
| Forgjenger | Klemens XI | ||
| Etterfølger | Benedikt XIII | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Se også liste over paver | |||
Han ble kardinal under pave Klemens XI (1700–21) i 1706.
Liv og virke
redigerMichelangelo dei Conti var sønn av Carlo II, hertugen av Poli. Likesom pave Innocens III (1198–1216), pave Gregor IX (1227–1241) og pave Alexander IV (1254–1261) var han medlem av Conti-slekten, som var godseiere, og hadde titler som grever eller hertuger av Segni.
I 1706 ble han kardinal-prest for Santi Quirico e Giulitta under pave Klemens XI. Fra 1697 til 1710 var han pavelig nuntius til kongedømmet Portugal, hvor det antas at han dannet seg det ufordelaktige inntrykk av jesuittene som senere gav seg utslag i hans opptreden overfor dem.[trenger referanse]
Pavevalget
redigerEtter pave Klemens XIs død i 1721 ble et konklave innkalt for å velge ny pave. Det tok hele 75 stemmeomganger for å nå et resultat, det vil si kardinal Conti. Etter at det ble nedlagt keiserlig veto mot kardinal Fabrizio Paolucci, og det syntes å glippe for alle andre kandidater, begynte stemmene å gå Contis vei.[trenger referanse] Også de forskjellige grupperinger innen kurien begynte å se hen til ham.[trenger referanse] Om morgenen den 8. mai 1721 ble han valgt. Han valgte havnet Innocens XIII i erindring av pave Innocens III. Den 18. mai ble han høytidelig kronet.
Den 16. juni 1721 kreerte han sin bror Bernardo Maria Conti til kardinal.
Pontifikat
redigerInnocens XIII forbød jesuittene fra å fortsette med sine gamle misjonsmetoder i Kina, og dette var et avgjørende øyeblikk i den kinesiske ritestriden, og bød at ingen nye medlemmer skulle opptas i deres orden.[trenger referanse] Dette ble oppfattet som et signal for hvor hans sympati lå i jansenismestriden, og dette oppmuntret noen franske biskoper til å legge frem for ham en petisjon om at den pavelige bulle Unigenitus som fordømte jansenismen skulle tilbakekalles.[trenger referanse] Men det ble straks avvist av paven.
Den 9. juni 1722 gav han keiser Karl VI de begge kongedømmene Napoli og Sicilia i len. I 1723 eleverte han bispedømmet Wien til erkebispedømme.
Innocens XIII viste som sin forgjenger mye gunst mot James Francis Edward Stuart, «Old Pretender» til den britiske trone, og gav ham sterk støtte.[trenger referanse] Pavens nevø, Francesco Maria Conti, fra Siena, ble kammerherre ved James' lille hoff i det romerske Palazzo Muti.
Død
redigerInnocens XIII ble syk i 1724. Han fikk en brokk. Innocens XIII bad om de siste sakramenter, avla trosbekjennelsen og døde den 7. mars 1724, i en alder av 69 år. Hans tid på pavestolen, og hans sykdom, hadde hindret ham i å utrette meget i embedet.[trenger referanse]
Episkopalgenealogi
redigerHans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Placido della Marra (1560-1620) *1595
- Kardinal Melchior Klesl (1552-1630) *1614
- Kardinal Giovanni Battista Maria Pallotta (1594-1668) *1628
- Kardinal Pietro Vidoni den eldre (1610-1681) *1644
- Kardinal Galeazzo Marescotti (1627-1726) *1668
- Pave Innocens XIII (1655-1724) *1695[2]
Referanser
rediger- ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ http://www.catholic-hierarchy.org contimi, lest 22. november 2021
