Battos I av Kyrene
Battos I av Kyrene (gresk: Βάττος Ἀριστοτέλης) var grunnlegger av den antikke greske kolonien Kyrenaika og dens hovedstad Kyrene i det område i Nord-Afrika som i dag er Libya. Han ble den første konge av Kyrenaika, den første greske konge i Afrika og grunnlegger av battiadiske dynasti.[1] Fortellingen om Battos, som har legendariske trekk, er blitt formidlet av Herodotos.
Bakgrunn rediger
Battos ble født på en ikke kjent landsby på den greske øya Thera (dagens Santorini). Hva som er kjent om hans familiebakgrunner er fra den greske historikeren Herodotos. Hans far, Polymnestos, var en adelsmann fra Thera, og hans mor het Promina, datter av Etearkos eller Eteakos av Oaxos, en fjellby på Kreta.[2] Da Prominas mor døde giftet Etearkos seg på nytt. Hans nye hustru mislikte stedatteren, plagde henne, og spredte løgnaktig rykter om at hun drev utukt. Da Etearkos hørte om dette, gjorde han seg til venn med en handelsmann fra Thera ved navn Temiston. Han fikk ham til å sverge ed om gjorde hvilken som helst oppdage han ble bedt om. Temiston gjorde det og Etearkos krevde da at han skulle ta med seg Promina på skipet, seile og ut og kaste henne på sjøen. For å fri seg fra eden, tok Temiston henne om bord, seilte ut og senket henne i havet, men hadde festet et tau om henne. Deretter heiste han henne om bord igjen, og seilte videre til Thera.[3]
På Thera ble Promina elskerinnen til Polymnestos, som var medlem av den gamle minyeriske familien Eufemidae. Promina ble gravid og fødte en sønn som ble kalt for Battos, og som Polymnestos var far til. Herodotos har ikke oppgitt hans virkelige navn, men i henhold til poeten Pindaros,[4] var hans fødenavn Aristoteles. Den romerske historikeren Junianus Justinus har gitt ham navnet Aristaeus og hevdet at etter hans død i Kyrene, ble han dyrket under navnet Aristaeus.[5] I uansett tilfelle hadde navnet Battos betydning på gammelgresk en som stammer, men på den annen side betyr battus på libysk konge.[3] I henhold til Herodotos var han ikke kjent som Battos før etter at han forlot Thera og i Libya.[3]
Orakelråd rediger
En gang rundt 639 f.Kr. reiste kongen av Thera, Grinnos, fra øya for å besøke orakelet i Delfi for å søke råd om ulike emner. På denne tiden hadde Thera stor tørke og det hadde ikke vært regn på sju år. Befolkningen var økende og øya kunne ikke lenger fø på alle. En av de som fulgte Grinnos til Delfi var Battos. Da Grinnos ba om prestinnen i Delfi om råd, fikk han et svar som tilsynelatende ikke ga noen mening. Hun fortalte at han måtte reise til Libya og grunnlegge en by der på råd fra guddommen Apollon. Kongen var for gammel for et slikt oppdrag og ba Battos om å oppfyllet orakelets ønske. Det eneste problemet var at ingen av dem viste hvor Libya var.[6]
Da Grinnos og Battos kom tilbake til Thera hadde tørken gjort forholdene verre og folket var meget plaget. Kongen sendte noen med et skip tilbake til Delfi for å spørre om råd på nytt. Prestinnen ga det samme svar som tidligere; de måtte grunnlegge en koloni i Libya. Grinnos sendte da en gruppe menn til Kreta for å undersøke om man der kjente til Libya. Disse gikk i land ved Itanos og møtte en fisker ved navn Korobios. Han fortalte dem at de ikke var kommet til Kreta, men var blitt blåst ut av kurs og havnet på Platea, en øy utenfor kysten av Libya.[7]
Innledende anstrengelser rediger
Sjøfolkene fra Thera betalte Korobios for å bli med dem tilbake til Thera. Deretter med Korobios som los seilte kolonister fra Thera til Libya. De kom fram til Platea på nytt, etterlot seg Korobios, og seilte videre til kysten av Libya. Korobios skulle i mellom tiden vente på øya. Et skip fra Samos med kurs mot Egypt, ledet av Kolaevs, passerte. Kolaevs og hans menn hadde blitt blåst ut av kurs og så lang vest som til Herkulessøylene (Gibraltarstredet). Ulykken ble vendt til lykke da de kunne legge til ved den rike handelsstasjonen Tartessos (dagens Andalucía i Spania).[8]
Da skipet fra Thera kom tilbake til øya og fortalte om den nye bosetningen, besluttet de å sende en ny gruppe med folk som representerte de sju landsbyene på øya, bestemt ved loddtrekning. Kongen og folket valgte Battos som leder for reisen til Platea. De seilte av sted i to galeier av typen pentakonter. Da de to skipene nådde fram til kysten, kunne ikke Battos beslutte hva de så skulle gjøre og beordret om seile hjem igjen. Da de kom tilbake til Thera ble de nektet å gå i land, folket kastet ting på dem og skrek at de skulle seile av sted.
Kyrene grunnlegges rediger
Battos og de to skipene seilte atter av sted til Platea hvor de ble boende i to år, men ute av stand til å etablere seg der.[9] De etterlot en mann på øya og seilte til Delfi for å spørre om råd. Orakelet ba dem bosette seg på fastlandet. De seilte da tilbake til Libya og etablerte en bosetning som ble kalt for Aziris[10][11] sør for Platea ved en elv og mange daler.[9] De ble boende der i seks år og med et godt forhold til innfødte libyerne. Etter en avtale med de innfødte ble de overtalt til å forlate Aziris og reise vestover gjennom et godt jordbruksland som ble kalt for Irasa og til Apollons kilde. De innfødte fortalte Battos at dette var stedet å bosette seg for «det er et hull i himmelen».[9] Det er mulig at det refererte til et sted med god nedbør, noe som var sjelden i Afrika.
Battos grunnla den nye bosetningen ca 630 f.Kr. og kalte den for Kyrene.[12] Navnet på bosetningen kommer fra en kilde kalt «Kyre» og som man mente var blitt viet til Apollon. I tillegg til å navngi bosetningen, fikk Battos alle de greske kolonistene om å sverge en ed. Det er en inskripsjon datert til 300-tallet f.Kr. som hevder å inneholde den opprinnelige eden.
Selv om lite er kjent av Battos' styre i Kyrene, synes det som om han styrte med mildhet og moderasjon. Han var også tilsynelatende en sterk leder som med hell utbygget bosetningene og dro fordel av byens miljø og ressurser.
Død rediger
Battos døde i år 600 f.Kr., sies det, og ble dyrket som en heroisk figur av sitt folk.[13][14] Han grav var i nærheten av markedsplassen, hvor de veier som han hadde fått bygget, gikk sammen mot tempelet til Apollon. En statue av Battos ble satt opp i Delfi av innbyggerne i Kyrene. Statuen framstilte ham ridende i vogn drevet av nymfer fra Kyrene med en figur som symboliserte Libya i ferd med å krone ham som konge.
Hans dynasti er kjent som det battiaske dynasti etter ham. Han ble etterfulgt av sin sønn Arkesilaos.[15]
Referanser rediger
- ^ «Battus», Brill’s New Pauly
- ^ «Oaxus», Brill’s New Pauly
- ^ a b c Herodotos: Historier, overs. til engelsk av Aubrey de Selincourt, Penguin, Harmondsworth, s. 294
- ^ Pindaros: Pyth v. 116
- ^ Junianus Justinus: Epitome of the Philippic History of Pompeius Trogus, bok XIII.7
- ^ Herodotos: Historier, s. 292
- ^ Halsall, Paul (August 1998): Documents of the Founding of Cyrene, c. 630 BCE, Ancient History Sourcebook, Fordham University
- ^ Herodotos: Historier, s. 293
- ^ a b c Herodotos: Historier, s. 295
- ^ Google Ancient Places[død lenke]
- ^ «Aziris», Dictionary of Greek and Roman Geography (1854)
- ^ Boardman, John (1964): The Greeks Overseas, Penguin, Harmondsworth, s. 152
- ^ Hope, Valerie M. & Marshall, Eireann (2002): Death and Disease in the Ancient City, Taylor & Francis, ISBN 0-415-21427-0, s. 12
- ^ Clarke, Katherine (2008): Making Time for the Past: Local History and the Polis, OUP Oxford, ISBN 0-19-929108-X, s. 170.5
- ^ Herodotos: Historier, s. 296
Litteratur rediger
- Boardman, John (1973): The Greeks Overseas, Penguin, Harmondsworth
- Herodotos: Historier, bok 4.
- Morkot, R. (1996): The Penguin Historical Atlas of Ancient Greece, Penguin Books, The Bath Press - Avon
- Burn, A R. (1990): The Penguin History Greece, Penguin Books, Clay Ltd, St Ives P/C, England.
- Smith, William (1854): «Battus» i: Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology, bind 1
Se også rediger
Eksterne lenker rediger
- «Cyrenaica» hos Livius.org
- «Battus» hos Encyclopædia Britannica (1911)
| Forgjenger: Ingen |
Konger av Kyrene |
Etterfølger: Arkesilaos |