Konger av Kyrene

Kongene av Kyrene hersket over det greske kongedømmet i Kyrenaika og hovedstaden Kyrene i Nord-Afrika i dagens nordvestlige Libya. Dette riket ble opprettet av doriske bosettere fra Thera (dagens Santorini) på 600-tallet f.Kr. Kongene av Kyrene ble gjenstand for en posthum heltekult på samme måte som de doriske konger av Sparta.

Mynter fra Kyrene, ca. 322-313 f.Kr.

Konger av Kyrene, det battiaske dynasti 632–440 f.Kr.

• Battos I 630–600 f.Kr.
• Arkesilaos I 600–583 f.Kr.
• Battos II 583–560 f.Kr.
• Arkesilaos II 560–550 f.Kr.
• Learkos 550 f.Kr. (omstridt)
• Battos III 550–530 f.Kr.
• Arkesilaos III 530–515 f.Kr.
• Battos IV 515–465 f.Kr.
• Arkesilaos IV 465–440 f.Kr.

I 440 f.Kr. ble Kyrene en republikk under persisk overhøyhet (som det hadde vært under de siste kongene fra Arkesilaos III). Kyrene ble erobret av Aleksander den store i 331 f.Kr. og havnet inn under de egyptiske riket til Ptolemaios I Soter ved fordelingen av Aleksanders verdensrike. I 276 f.Kr. gjenvant Kyrene sin uavhengighet.

Konger av Kyrene, 276–249 f.Kr.

• Magas 276–250 f.Kr.
• Demetrios Kalos 250–249 f.Kr.

I 249 f.Kr. ble Kyrene igjen en republikk, men lagt inn under egyptiske ptolemeernes kontroll i 246 f.Kr. Fra 163 f.Kr. hadde Kyrene tidvis sine egne herskere fra ptolemeerdynastiet.

Konger av Kyrene, 163–30 f.Kr.

• Ptolemaios VIII Fyskon 163–116 f.Kr.
• Ptolemaios Apion 116–96 f.Kr.
• Underlagt den romerske republikk 96–75 f.Kr.

I 75 f.Kr. ble byen en del av en romersk provins, men ble gitt tilbake til ptolemeerne av Markus Antonius i 37 f.Kr. I 34 f.Kr. ble datter av Kleopatra og Markus Antonius, Kleopatra Selene II, gjort til dronning av Kyrene, men byen havnet tilbake under Roma som følge av Augustus' erobring av Egypt i 30 f.Kr.