Tartessos
Tartessos (gresk: Ταρτησσός) var en havneby og en omliggende sivilisasjon og kultur på sørkysten av Den iberiske halvøy (i dagens Andalucía i Spania) ved munningen av elven Baetis eller Oba (= Gullelv) (dagens Guadalquivir). Navnet Tartessos henger kanskje sammen med navnet Tarsis.
Byen opptrer i kilder fra antikkens Hellas og Midtøsten fra rundt 500 f.Kr. Eksempelvis beskriver Herodot stedet som bortenfor Herkulessøylene, den antikke betegnelsen på Gibraltarstredet.[1] Romerske skribenter tenderer til å være et ekko av tidligere greske kilder, men fra rundt slutten av millenniet er det indikasjoner på at navnet Tartessos hadde falt ut av bruk, og at byen hadde gått tapt i oversvømmelse, skjønt flere forfattere forsøker å identifisere den med byer med andre navn i samme område.[2] Arkeologiske oppdagelser i regionen har avdekket et bilde av en langt mer utstrakt kultur som er identifisert som tartessisk.
Tartesserne var rike på metall. På 300-tallet f.Kr. beskriver den greske historikeren Eforos stedet som «et meget blomstrende marked kalt Tartessos med mye tinn fraktet av elven, foruten også gull og kopper fra keltiske landområder».[2] «Keltisk» her menes sannsynligvis sørenden av Storbritannia. Handel med tinn var meget lukrativt i bronsealderen ettersom det var en essensiell komponent for å framstille bronse, og var dessuten sjeldent. Herodot viser til en «konge» av Tartessos ved navn Arganthonios,[3] antagelig grunnet hans rikdom på sølv. Navnet, eller tittelen, synes å være basert på det indoeuropeiske ordet for sølv og penger *arģ-, funnet i keltiberisk arkanta.
Folket fra Tartessos ble viktige handelspartnere med fønikerne som var til stede i Iberia fra 700-tallet f.Kr. og som bygde en egen havn ikke langt unna, Gades (som er dagens Cádiz).
Tartessisk språk rediger
Tartessisk språk er utdødd førromersk språk som en gang ble snakket i sørlige Iberia. De eldste kjente innfødte og stedegne tekstene i Iberia, datert til 600-500 f.Kr., ble skrevet på tartessisk. Inskripsjonene ble skrevet i et delvis stavelsesskrift og ble funnet i det generelle området hvor Tartessos var lokalisert og i omgivelsen rundt dette området. Tartessiske tekster er blitt funnet i sørvestlige Spania og sørlige Portugal (hovedsakelig Conii-områdene i Algarve og sørlige Alentejo, disse blir ofte referert til som sørvestlig skrift). Tilknytningen til tartessisk er usikker.[4] I henhold til et forslag fra forskeren John T. Koch har det blitt gjort forsøk på å forstå tartessisk som et skriftlig keltisk språk.[5][6]
«Tarsis» rediger
Siden klassisitene tidlig på 1900-tallet har bibelske arkeologer ofte identifisert stedsnavnet Tarsis i Den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente) med Tartessos, skjønt andre har knyttet Tarsis til Tarsus i Anatolia eller andre steder så langt unna som India. Tarsis er som Tartessos assosiert med omfattende mineralrikdommer.
Stedet er bemerkelsesverdig ofte nevnt i Det gamle testamentet med navnet «Tarsis»[7] (תרשׁישׁ.) Der har det hovedbetydning av å være en by eller region langt borte (Jesaja 23:6; Jeremia 10:9; Esekiel 27:12; 38:13; Jona 1:3; 4:2; 2 Krønikebok 9:21; 20:36, 37; Salme 72:10.) Noen steder står det som betegnelse for et folkeslag (Jesaja 66:19; Første Mosebok 10:4; 1 Krønikebok 1:7.)
Det er også ofte tale om Tarsis-skip (Jesaja 2:16; 23:1, 14; 60:9; Esekiel 27:2;5; Salme 48:8). Det synes som om byen har vært et viktig handelssted, noe som særlig fremgår av Første Kongebok 10:22.
21 Alle drikkekarene til kong Salomo var av gull, og alle redskapene i Libanon-skoghuset var av fint gull. Ingen ting var av sølv; sølvet ble ikke regnet for noe i Salomos dager. 22 For kongen hadde Tarsis-skip på havet, sammen med Hirams skip. En gang hvert tredje år kom Tarsisskipene hjem, lastet med gull og sølv, elfenben, apekatter og påfugler.
Første Kongebok 10:21-22.
Noen tekster tyder også på at Tarsis-skip ble en standardbenevnelse for havgående skip (2 Krønikebok 9:21; 20:36.) Ett sted benyttes disse skipene som eksempel på menneskelig overmot (Salme 48:8.)
Referanser rediger
- ^ Herodot: The History, i. 163 ; iv.152.
- ^ a b Freeman, Phillip M.: «Ancient references to Tartessos», kapittel 10 i Barry Cunliffe & John T. Koch (red.) (2010): Celtic from the West: Alternative Perspectives from Archaeology, Genetics, Language and Literature (Celtic Studies Publications)
- ^ I henhold til Herodot i hans Historie, 1.163, styrte Arganthonios over Tartessia i 80 år fra rundt 625 f.Kr. til 545 f.Kr. og levde til han ble hele 120 år gammel.
- ^ Broderick, George (2010): «Die vorrömischen Sprachen auf der iberischen Halbinsel» i: Hinrichs, Uwe: Das Handbuch der Eurolinguistik (1. utg.). Wiesbaden, Germany: Otto Harrassowitz Verlag. ISBN 3447059281. ss. 304–305.
- ^ Koch, John (2009): «Tartessian: Celtic from the Southwest at the Dawn of History» (PDF) i: Acta Palaeohispanica X Palaeohispanica 9 (2009). Palaeohispanica. ISSN 1578-5386. ss. 339–351.
- ^ Koch, John T (2010): Celtic from the West, kapittel 9: «Paradigm Shift? Interpreting Tartessian as Celtic». Oxbow Books, Oxford, UK. ISBN 978-1-84217-410-4. ss. 185-301
- ^ Köhler, Ludwig (2001): The Hebrew and Aramaic lexicon of the Old Testament. Leiden: Brill. ISBN 90-04-12445-4, ib.