Barthold Heinrich Brockes

tysk skribent og poet
Barthold Heinrich Brockes
Barthold Heinrich Brockes.jpg
Født22. september 1680[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Hamburg[5]Rediger på Wikidata
Død16. januar 1747[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (66 år)
Hamburg[6]Rediger på Wikidata
Barn Joachim Wilhelm BrockesRediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i Leiden, Martin-Luther-Universität Halle-WittenbergRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Lyriker, skribent[7], oversetter, librettist, dikterjuristRediger på Wikidata
Nasjonalitet TysklandRediger på Wikidata
SpråkTysk[8]

Barthold Heinrich Brockes (også Bertold Hinrich Brockes; født 22. september 1680 i Hamburg; død 16. januar 1747 i Hamburg) var en tysk forfatter og dikter fra tidlig tysk opplysningstid.

Hovedverket hans er den naturlyriske diktsamlingen Irdisches Vergnügen in Gott, hvor naturen i all sin skjønnhet og nytteverdi blir forklart som en formidler mellom Gud og Menneske; dvs at han forstår naturfenomener som uttrykk for det guddommelige.

Brockes ble berømt allerede etter sitt første verk, pasjonsoratoriet Der für die Sünde der Welt gemarterte und Sterbende JESUS (1712). Teksten ble raskt tonesatt av en rekke komponister, eksempelvis av Keiser (1712), Händel (1716), Fasch (1717/19), Mattheson (1718), Telemann (1716) og Stölzel (1725). Det ble skrevet musikk til denne teksten helt fram mot slutten av 1700-tallet.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Barthold Heinrich Brockes, biography/Barthold-Heinrich-Brockes
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 9. apr. 2014
  3. ^ a b Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb123639879
  4. ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, Barthold Heinrich Brockes, 0012346
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, 10. des. 2014
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, 30. des. 2014
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, 25. jun. 2015
  8. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb123639879; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 123639879.

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger

  Wikikilden: Barthold Heinrich Brockes – originaltekst