Barneekteskap
Barneekteskap er definert som alle inngåtte ekteskap med mennesker under 18 år og er således ikke knyttet til seksuell lavalder. Barneekteskap kan både være sivilrettslig inngåtte ekteskap og religiøst inngåtte ekteskap. Barn kan ikke samtykke til ekteskap i Norge. Barneekteskap kan innebære brudd på menneskerettighetene, på straffeloven og på ekteskapsloven.[1][2][3]
.jpg)
Barn blir gift av mange forskjellige årsaker, vanligste årsak er at de er fra kulturer hvor dette er en tradisjon, slik det tidligere også var i Norge, og med en tidlig overgang til voksenlivet som er knyttet til puberteten. Andre årsaker kan være fattigdom, beskyttelse og å ta vare på familiens ære gjennom ekteskap. Også politiske bånd eller økonomiske bånd kan være årsak til barneekteskap, dette foregikk også i stor utstrekning i Norge før i tiden. De fleste barneekteskap i utviklingsland er ikke tvangsekteskap. I de fleste ekteskap er gutten litt eldre enn jenta. Mange ekteskap inngås hvor begge er under 18 år men enkelte ganger er mannen flere år eldre, er aldersforskjellen stor er det oftest snakk om tvangsekteskap.[4][5][6][7][8]
Barneekteskap rammer flest jenter i Sør-Asia og i Afrika sør for Sahara, men det skjer også mange andre steder i verden. Forlovelsen anses i mange kulturer som en bindende kontrakt mellom familiene og barna. Brudd på en forlovelse kan få alvorlige konsekvenser både for familiene og for de forlovede.[9]
Ekteskap med barn forekommer over hele verden, men er vanligst blant jenter i fattige land. Hver dag blir 39 000 jenter under 18 år gift. Det betyr at om lag 14 millioner jenter under 18 år blir giftet bort.[10]
På verdensbasis har 6 % av alle jenter giftet seg eller blitt samboer før de var 15 år og 21 % som giftet seg før de hadde fylt 18 år.[11]
I Norge rediger
I Norge er det ikke lov å gifte seg for personer som er under 18 år. Tidligere (frem til 2018) kunne fylkesmannen gi dispensasjon for inngåelse av ekteskap for unge mellom 16 og 18 år, men dette ble normalt kun gitt dersom jenta var gravid eller av særlige religiøse hensyn.[1]
Før i tiden giftet man seg etter puberteten eller konfirmasjonen. Blant kongelige og overklassen var det vanlig å bli bortgiftet av strategiske årsaker som at gårder kunne slås sammen eller politiske årsaker. Norske konger giftet seg unge som for eksempel Magnus Lagabøte som giftet seg med Ingeborg Eriksdatter i 1261, da han var 14 år gammel og hun var 13 år gammel. Håkon V Magnusson som giftet seg med Eufemia av Rügen i 1299, da han var 15 år gammel og hun var 12 år gammel. Magnus Eriksson som giftet seg med Blanche av Namur i 1335, da han var 17 år gammel og hun var 13 år gammel . Olav IV Håkonsson som giftet seg med Margrete I av Danmark i 1363, da han var 12 år gammel og hun var 10 år gammel. Christian II som giftet seg med Isabella av Burgund i 1515, da han var 14 år gammel og hun var 16 år gammel. Den siste Norske (Svenske) kongen som giftet seg med en jente under 18 år var Oscar I som i 1823 giftet seg med 16 år gamle Josefina av Leuchtenberg. Også andre enn kongelige og overklassen giftet seg unge i Norge, man måtte ut i arbeidslivet i ung alder så voksenlivet startet tidlig, og derfor var det også vanlig å gifte seg unge. Barneekteskap har foregått i Norge også på 2000-tallet, da først å fremst i forbindelse med tvangsekteskap og andre kulturer.[12]
Gifte personer som kommer til Norge og som har inngått ekteskap før fylte 18 år, og ikke hadde noen tilknytning til Norge når ekteskap ble inngått, kan få ekteskapet anerkjent så lenge det ikke strider mot norsk rett, en nedre aldersgrense er vanligvis 16 år. Er en eller begge parter norsk statsborger eller har fast bopel i Norge på vigsels tidspunktet, anerkjennes ikke ekteskapet. Ekteskap som er religiøst og som ikke er sivilrettslig registrert, er ikke et gyldig ekteskap i Norge.[13]
Andre land, kulturer og religioner rediger
Ifølge UNICEF har Afrika den høyeste forekomsten av barneekteskap og Niger er det landet med den høyeste andelen barneekteskap i verden. Barn på landsbygda er mer rammet enn de i urbane strøk og utdannede jenter vanligvis mindre utsatt for dette. Det er en sterk kjønnsforskjell i aldrene og minstealder for ekteskap er 18 år for gutter og 15 år for jenter i Niger, men barna kan være yngre med foreldrenes samtykke. Loven har ingen sanksjon mot barneekteskap og heller ingen mulighet til å annullere et ekteskap. Eksempler på andre afrikanske land med mange barneekteskap er Angola, Etiopia, Guinea, Mali og Tsjad.[14]
Etter barneekteskap blir jenter ofte også tvunget til å flytte vekk fra landsbyen og familien sin. Den nye hverdagen, og mangelen på frihet til å leve som de gjorde før, påvirker jenters mentale og fysiske helse, og depresjon er vanlig. Når de får gifter bort datteren sin har de en munn mindre å mette og hun er forventet å bli tatt vare på. De fleste må slutte på skolen og mister muligheten til å få seg en jobb med stabil inntekt, og risikerer derfor å ende opp i fattigdom.[9]
Mange barneekteskap skjer i de sør-asiatiske landene India, Pakistan, Bangladesh og Nepal. Det var en nedgang i antallet barneekteskap her fra 1991 til 2007. I Afghanistan er offisielle minstealder for ekteskap for jenter 15 år med farens tillatelse. Men ba'ad, som er en skikk hvor de eldste i landsbyen avgjør tvister mellom familier om ubetalt gjeld eller dømmer dem til straff for en forbrytelse, kan tvinge en skyldig familie til å gi fra seg sine 5 til 12 år gamle jenter som koner. De kan bli tvunget til barneekteskap for en forbrytelse som onkelen eller fjerntliggende slektning påstås å ha begått. I Saudi-Arabia er det ingen lov som angir minimumsalder for ekteskap, saudiske geistlige har rettferdiggjort ekteskapet med jenter så unge som 9 år. Fjellfolkene, som Karenene, i Nepal kan gifte bort barna før de er født. I India under britisk styre i 1929 ble ekteskap med menn under 21 år eller kvinner under 18 år forbudt for hinduer, buddhister og kristne, men gjaldt ikke for Indias 165 millioner muslimske befolkning. I 1930 ble det vedtatt en lov som fastsatte minimumsalderen for ekteskap til 14 år for jenter og 18 år for gutter, den ble revidert i 1961 og er nå øket til 16 år for jenter.
Barneekteskap er vanlig i Latin-Amerika og de karibiske øylandene. Fattigdom og mangel på lover om minstealder for ekteskap er blitt nevnt som årsaker til barneekteskap i Latin-Amerika. I Guatemala er tidlig ekteskap mest vanlig blant urfolk i Maya-samfunnene.[15]
Siden 2015 har minimumsalderen for ekteskap i Canada vært 16 år, mens myndighetsalderen er 18 eller 19 år avhengig av provinsen/territoriet. Personer under myndighetsalder må ha tillatelse av foreldre og domstol.[16]
I USA defineres barneekteskap som personer under 16 eller 18 år, varierer i de forskjellige statene, som er formelt gift eller som lever sammen som et seksuelt aktivt par. Under 16 år kreves det en rettskjennelse i tillegg til foreldrenes samtykke. Fram til 2008 praktiserte Fundamentalist Church of Jesus Christ of Latter-Day Saints barneekteskap gjennom konseptet "åndelig ekteskap". Så snart jentene var gamle nok til å føde barn kunne de bli en del av polygami-praksisen.[17]
I jødedom kan ikke menn gifte seg før de fyller 13 år og en dag og har gjennomgått puberteten. De regnes som mindreårige frem til fylte tjue. De samme reglene gjelder for kvinner, bortsett fra at deres alder er 12 år og en dag. I den katolske kirken er aldersgrensen for ekteskap 14 år for jenter og 16 år for gutter. Men nå følger man ekteskapsalderen som varierer fra land til land. I islamsk lov er egnethet for ekteskapelige forhold betinget av fysisk modenhet (bulugh) og mental modenhet (rushd). Man bruker ikke en minstealder for ekteskap fordi man ikke har tro på at modenhet nås av alle ved en bestemt alder. Modenhet henger derfor oftest sammen med puberteten. Islamsk lov fra 1917 i det osmanske riket skilte mellom den forventede alderen for ekteskap, som var 18 år for gutter og 17 for jenter, og minimumsalderen for ekteskap, som var 12 for gutter og 9 for jenter. Sener ble minstealderen hevet til 15 eller 16 for gutter og 13–16 for jenter, dette varierer litt fra land til land. Lovendringen ble motarbeidet av det eldre presteskap som hevdet at en kvinne er voksen ved puberteten.[18][19][20]
Land med flest barneekteskap rediger
Oversikt over barneekteskap i noen land.[11]
- A – Land
- B – Andel kvinner i prosent (i alderen 20-24 år) som var gift eller samboer før de hadde fylt 18 år
- C – Andel kvinner i prosent (i alderen 20-24 år) som var gift eller samboer før de hadde fylt 15 år
- D – Andel menn i prosent (i alderen 20-24 år) som var gift eller samboer før de hadde fylt 18 år
- E – År for innhenting av tallene
| A (Land) | B (K18) | C (K15) | D (M18) | E (år) |
|---|---|---|---|---|
| Afghanistan | 28 | 4 | 2017 | |
| Angola | 30 | 8 | 6 | 2016 |
| Bangladesh | 51 | 15 | 2019 | |
| Belize | 34 | 6 | 22 | 2016 |
| Benin | 31 | 9 | 5 | 2018 |
| Cuba | 19 | 5 | 6 | 2019 |
| Den demokratiske republikken Kongo | 29 | 8 | 6 | 2018 |
| Den dominikanske republikk | 31 | 9 | 2019 | |
| Den sentralafrikanske republikk | 61 | 26 | 17 | 2019 |
| Elfenbenskysten | 27 | 7 | 4 | 2016 |
| Etiopia | 40 | 14 | 5 | 2016 |
| Guinea | 47 | 17 | 2 | 2018 |
| Guinea-Bissau | 26 | 8 | 2 | 2019 |
| Honduras | 34 | 9 | 10 | 2019 |
| Kamerun | 30 | 11 | 3 | 2018 |
| Mali | 54 | 16 | 2 | 2018 |
| Niger | 77 | 29 | 2019 | |
| Papua Ny-Guinea | 27 | 8 | 4 | 2018 |
| Senegal | 31 | 9 | 1 | 2019 |
| Sierra Leone | 30 | 9 | 4 | 2019 |
| Suriname | 36 | 9 | 20 | 2018 |
| Uganda | 34 | 7 | 6 | 2016 |
| Tanzania | 31 | 5 | 4 | 2016 |
| Tsjad | 61 | 24 | 8 | 2019 |
| Zambia | 34 | 5 | 2 | 2019 |
Se også rediger
- Aisha, den yngste konen til profeten Muhammed
- Ekteskap
- Tvangsekteskap
- Arrangert ekteskap
Referanser rediger
- ^ a b «Lov om ekteskap (ekteskapsloven) - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 19. januar 2024.
- ^ «Forbud mot barneekteskap i Norge». Plan International Norge. 26. september 2017. Besøkt 19. januar 2024.
- ^ «Lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap» (PDF).
- ^ Vagliani, Ginevra (1. desember 2020). «Child Marriage in the Sub-Saharan Africa: the Case of Niger». Humanium (engelsk). Besøkt 19. januar 2024.
- ^ NRK (27. februar 2014). «Barneekteskap». NRK. Besøkt 19. januar 2024.
- ^ «Barneekteskap og tvangsekteskap - Gi Barna Håp». 2. juni 2019. Besøkt 19. januar 2024.
- ^ «Child marriage | UNICEF». www.unicef.org (engelsk). Besøkt 19. januar 2024.
- ^ «Child marriage». UNICEF DATA (engelsk). Besøkt 19. januar 2024.
- ^ a b «Stopp barneekteskap og gjør en forskjell sammen med Plan Norge». Plan International Norge. 21. februar 2020. Besøkt 21. januar 2024.
- ^ «Stopp barneekteskap og gjør en forskjell sammen med Plan Norge». Plan International Norge. 21. februar 2020. Besøkt 19. januar 2024.
- ^ a b «Data Warehouse». UNICEF DATA (engelsk). Besøkt 18. januar 2024.
- ^ NRK (26. juni 2013). «Barneekteskap er utbredt i Norge». NRK. Besøkt 19. januar 2024.
- ^ «Barneekteskap: Håndtering av barneekteskapssaker i barnevernstjenesten». Bufdir (norsk). 14. mai 2021. Besøkt 19. januar 2024.
- ^ Vagliani, Ginevra (1. desember 2020). «Child Marriage in the Sub-Saharan Africa: the Case of Niger». Humanium (engelsk). Besøkt 21. januar 2024.
- ^ «Guatemala er det fjerde landet i Latin Amerika som forbyr barneekteskap i år | Plan International Norge». kommunikasjon.ntb.no (norsk). Besøkt 21. januar 2024.
- ^ «Guatemala er det fjerde landet i Latin Amerika som forbyr barneekteskap i år | Plan International Norge». kommunikasjon.ntb.no (norsk). Besøkt 21. januar 2024.
- ^ Reiss, Fraidy. «Child marriage traps girls in an inescapable legal hell. But it is still legal in 46 US states.». Business Insider (engelsk). Besøkt 21. januar 2024.
- ^ «MARRIAGE LAWS - JewishEncyclopedia.com». www.jewishencyclopedia.com. Besøkt 21. januar 2024.
- ^ «Code of Canon Law - Book IV - Function of the Church Liber (Cann. 998-1165)». www.vatican.va. Besøkt 21. januar 2024.
- ^ «Marriage Age in Islamic» (PDF).