Barbette

Barbette [-bet'] (fr.: etter artilleristenes skytshelgen, den hellige Sankta Barbara). En foreldet og utsatt form for oppstilling av tyngre skyts. På land oppstilles kanonaffutasjen på en dreieskive bak et lavt brystvern. Bla. brukt på Torgauten fort. På skip betegnet «barbette» et lavt pansertårn uten tak. Kanonen skyter over brystvernet eller kanten av panseret. Kanonen på Hauk-klassen motortorpedobåter er et nyere eksempel på en barbettemontert kanon på et fartøy.

Barbette på det franske skipet «Redoutable» (1876)

Betegnelsen benyttes fortsatt i en litt annen betydning. Hovedtårnene på større fartøyer som «Bismarck» er plassert en rund, tønneformet, pansret «sjakt» i fartøyet. Tårnet hviler på en kulelagerkrans på kanten av barbetten og siderettes langs en tannkrans. Slike tårn har en omfattende underbygning helt ned til magasinene i bunnen av fartøyet. Alt dreier med tårnet. Tårnet er ikke festet til skroget, det står kun i kraft av sin egen vekt. Derved vil tårnet falle av dersom fartøyet kantrer, noe som skjedde med «Bismarck» der en ser skisser av vraket med gapende barbetter etter tårnene Anton og Bruno fra da dr. Robert Ballard gjenfant «Bismarck».