Barbara von Krüdener
Barbara Juliane von Krüdener (født 22. november 1764 i Riga i guvernementet Livland i Russland, død 25. desember 1824 i Karasubazar på Krim) var en baltertysk friherrinne, forfatterinne, religiøs mystiker, pietistisk predikant kjent for stor religiøs iver.
| Barbara von Krüdener | |||
|---|---|---|---|
 Barbara Juliane von Krüdener med sønnen Paul, portrett fra 1786 av Angelica Kaufmann | |||
| Født | 22. nov. 1764[1][2][3][4] Riga[5] | ||
| Død | 25. des. 1824[2][3] (60 år) Bilohirsk (Feodosia Uyezd, Guvernementet Taurida, Det russiske keiserdømmet)[6] | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, salongvertinne, politiker | ||
| Ektefelle | Burckhard von Krüdener | ||
| Far | Otto Hermann von Vietinghoff | ||
| Mor | Anna Ulrike von Münnich | ||
| Barn | Juliette von Krüdener Pavel Kridener | ||
Liv og virke rediger
Krüdener var datter av en kurlandsk godseier, den russiske statsråd Otto Hermann von Vietinghoff. Moren, Anna Ulrika von Münnich von Vietinghoff-Scheel, var barnebarn av feltmarskalk Burkhard Christoph von Münnich. Det er uklart om foreldrene var lutheranere eller russisk-ortodokse.[trenger referanse] Hun vokste opp dels i Riga, dels på riddergodset Kosse i Livland (i dag Viitina i Estland). Allerede som barn reiste hun sammen med sine foreldre til Paris, og ble oppfostret i den franske opplysningstids ånd.[trenger referanse] Hun ble eksponert for opplysningstidens store filosofer, som for Voltaires skrifter, og for encyclopedistene.
I 1814 ble hennes religiøse råd og vennskap søkt i Paris av keiser Aleksander I av Russland - han hadde selv en sterk dragning til religiøs mystikk. Han rådførte seg med henne om en religiøs ide han selv holdt på å utvikle, og med hennes impuls fant slik Den hellige allianse sin tilblivelse. Selve utkastet til traktaten bærer da også hennes underskrift, og hun skulle få representere tsaren under Wienerkongressen i 1815.[trenger referanse] Hun så på Napoléon som den avgrunnens engel, antikrist, som omtales i Johannes' åpenbaring. Hun ble selv ved store festligheter hyllet som Den hellige allianses profetinne, eller som «Solkvinnen» (jfr. Åpb 12,1-2)[7]. Chilianismen lå i luften.[trenger referanse] Hennes kombinasjon av eksentrisitet og sendelsesvisshet gjorde lenge et stort inntrykk på mange adelige i de høyeste sosiale og politiske kretser, der religiøse og nasjonale forestillinger kom i samspill.[trenger referanse]
Verker rediger
- Valérie, ou, Lettres de Gustave de Linar à Ernst de G…, Paris, Klincksieck, 1983 ISBN 2-252-01633-7
- Pensée d'une dame étrangère ou Pensées inédites de Madame de Krüdener (1799)
- Géraldine I, une version autobiographique de sa liaison avec le comte Adrien de Lezay-Marnésia.
- Alexis ou l'Histoire d'un soldat russe 1796-1798
- Krug, Wilhelm Traugott: Gespräch unter vier Augen mit Frau von Krüdener, Leipzig 1818
- Le Camp de Vertus, Paris 1815.
- Élisa, ou l’Éducation d’une jeune fille
- Les Malheurs de l’Helvétie
- Pensées et maximes.
- La Cabane des lataniers
Litteratur rediger
Monografier rediger
- Debora Sommer: Eine baltisch-adelige Missionarin bewegt Europa. Barbara Juliane v. Krüdener, geb. v. Vietinghoff gen. Scheel (1764-1824). V&R unipress, Göttingen 2013. ISBN 978-3-8471-0149-9.
- Stella Ghervas: Réinventer la tradition. Alexandre Stourdza et l'Europe de la Sainte-Alliance. Honoré Champion, Paris 2008, ISBN 978-2-7453-1669-1.
Artikler i biografiske håndbøker og tidsskrifter rediger
- Reinhard Breymayer: «Krüdener, Juliane von» I: Heiner Schmidt (utg.): Quellenlexikon zur deutschen Literaturgeschichte, Bd. 17. Verlag für Pädagogische Dokumentation, Duisburg 1999, s. 494-496.
- Charles-Augustin Sainte-Beuve: «Madame de Krüdner». I: Portraits de femmes. Garnier, Paris 1886, s. 382ff. (Digitalisat)
- (de) Wolfdietrich von Kloeden: «Krüdener, Barbara Juliane Freifrau von» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 4, Herzberg 1992, ISBN 3-88309-038-7, sp. 697–699.
- (de) Wilhelm Baur: «Krüdener, Barbara Julie von». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 17, Duncker & Humblot, Leipzig 1883, s. 196–212.
- (de) Georg von Rauch: «Krüdener, Juliane von.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 13, Duncker & Humblot, Berlin 1982, ISBN 3-428-00194-X, s. 95 f. (digitalisering).
- Franz Eugen Schlachter i Brosamen von des Herrn Tisch (Artikkelserie)
Referanser rediger
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0312197, besøkt 7. januar 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ Collective Biographies of Women, oppført som Madame le Baronne de Krudener, Collective Biographies of Women ID 16571, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Babelio, oppført som Madame de Krüdener, Babelio forfatter-ID 240197[Hentet fra Wikidata]
- ^ Et stort tegn viste seg på himmelen: en kvinne som var kledd i solen, med månen under sine føtter og med en krans av tolv stjerner på hodet.
Eksterne lenker rediger