Barbara Ihlen Larssen (født Sommerfelt 14. november 1853 i Holmestrand, død 31. mai 1926 i Oslo var en norsk sangerinne (mezzosopran), musikkpedagog og komponist[1] som også hadde pianistutdannelse. Senere ble hun pensjonatvertinne.

Barbara Larssen
Maleri av Christian Krohg fra ca. 1910
FødtBarbara Ihlen Sommerfelt Larssen
14. nov. 1853Rediger på Wikidata
Holmestrand
Død31. mai 1926Rediger på Wikidata (72 år)
Oslo
BeskjeftigelseSanger, pianist, musikkpedagog, hotelldirektør, komponist Rediger på Wikidata
SøskenHarald Vilhelm Sommerfelt
Axel Sommerfelt
NasjonalitetNorge

Familie rediger

Barbara Larssen var datter av skipsfører Harald Vilhelm Sommerfelt (1819-1863) og Maren Dortohea Ihlen (1821-1892). Slekten stammer fra Danmark og kom fra Aarhus til Norge med Hans Hanssøn Sommerfeldt (ca. 1640-1687) som var sogneprest i Vardal. Hun var søster av skolemannen Axel Sommerfelt og av rektor og forfatter Harald Vilhelm Sommerfelt, og vokste opp i et musikalsk hjem der moren i yngre dager hadde vært en habil pianist.[2] Hun ble 19. juni 1875 gift med skolebestyrer ved Christiania Handelsgymnasium Thomas Christian Larssen (1849-1901).

Liv og virke rediger

Barbara Larssen fikk sin første klaveropplæring av sin mor hjemme i Holmestrand. Før hun fylte 16 år, assisterte hun sangerinnen Amunda Kolderup ved en opptreden i fødebyen, i tillegg til å fremføre noen solonumre på piano. Med tiden reiste hun til Christiania og fikk undervisning hos Martin Ursin. Deretter var hun i to år elev av Edvard Grieg. Fra 1870 rettet hun i større grad oppmerksomheten mot sang, og fikk sangundervisning hos Henrik Meyer.[3]

Barbara Larssen oppholdt seg vinteren 1883-1884 i Paris, hvor hun fikk undervisning hos den berømte Pauline Viardot.[4] Ved dette oppholdets avslutning holdt hun 22. mars 1884 en konsert i musikkselskapet Trompette i Paris, der hun fremførte sanger av Edvard Grieg og svenske folkeviser.[5] Siden reiste hun som pianist på turné i Sverige med Kristina Nilsson og Maurice Strakosch.[3]

I 1893 opptrådte Barbara Larssen i rollen som Martha i Arrigo Boitos opera MefistofelesChristiania Theater. Samme år arrangerte hun en amatøropera der hennes egne elever opptrådte. I 1880-årene ga hun mange opptredener i Kristiania, blant annet i Gamle Logen sammen med Agathe Backer-Grøndahl, der Larssen blant annet sang flere stykker komponert av henne.[6] Som pianist var hun en flittig benyttet akkompagnatør.[7]

Barbara Larssen drev lenge privatundervisning i sang og pianospill, og var i perioden 1886-1888 lærer ved Musikkonservatoriet i Kristiania.[8] Blant hennes elever var Gerda Danielson[9], Elise Svendsen[10], Marie Louise Moestue[11] og Gyda Christensen[12]. I 1890 ble hun instruktør for Kristiania Kvindelige Handelsstands Forenings Sangforening, hvor hun var dirigent frem til 1896.[13]

Som komponist skapte Larssen en rekke sanger og pianokomposisjoner, hvorav enkelte vant en viss popularitet i samtiden. Dette gjaldt spesielt pianostykket Valse Intime, som ved utgivelsen i 1909 ble godt mottatt av Morgenbladet: «Den nye Vals, som i disse dage er kommet i Handelen, er en sjelden vakker Varietet af den moderne, vemodig-skjønne Dansemusik. Den udmærker sig specielt ved ganske at være fri for døde Punkter […] Fru Larssens vals, som i Manuskript allerede har gjort stor Lykke inden de engere Kredse, hvor den er blevet spillet, vil sikkert blive en av Aarets Vals-Sukcesser.»[14]

Barbara Larssen drev fra 1912 pensjonathjemmet GabelshusFrogner, etter å ha drevet et større pensjonat i Kristiania i flere år.[15] Hun overtok også eierskapet i Gabelshus i 1918.[16]

Kuriosa rediger

Barbara Larssen ble i omkring 1885 portrettert av maleren Hans Heyerdahl, og omkring 1921 av Christian Krohg.[17] I forbindelse med sin 70-årsdag ble hun karakterisert på følgende måte: «Fru Barbara Larssen kan være som et uvær, men av de uvær som hører vaaren til og som paa et øieblik avløses av blid sol og mildt regn.»[7]

Roller i utvalg rediger

  • Martha i operaen Mefistofeles av Arrigo Boito (Christiania Theater, 1883)

Komposisjoner i utvalg rediger

  • Vaar[18]
  • Vaarbrud[19]
  • Saa danser jeg dig imøde[19]
  • Valse Intime – for klaver[20]
  • Sommerens brogede klæde – sang med tekst av Villa Thrap[21]

Utenlandsopphold rediger

Referanser rediger

  1. ^ Norske kvinder. Kristiania: Berg & Høgh. 1914. s. 324. 
  2. ^ Ræder, Trygve (1980). Axel Sommerfelt. Rune. s. 14. ISBN 8252302602. 
  3. ^ a b Nedenæs Amtstidende 1890.05.24. Norge, Aust-Agder, Risør. 1890. s. 2. 
  4. ^ Morgenbladet 1884.05.15. Norge, Oslo. 1884. s. 2. 
  5. ^ Dagbladet 1884.03.29. Norge, Oslo. 1884. s. 2. 
  6. ^ Morgenbladet 1884.05.15. Norge, Oslo. 1884. s. 2-3. 
  7. ^ a b Dagbladet 1923.11.14. Norge, Oslo. 1923. s. 4. 
  8. ^ Lindeman, Trygve (1976). Musik-konservatoriet i Oslo 1883-1973. [Tanum-Norli]. s. 31. 
  9. ^ Urd. Oslo: A/S Urd. 1907. s. 109. 
  10. ^ Dagbladet 1892.11.09. Norge, Oslo. 1892. s. 1. 
  11. ^ Lindhjem, Anna (1931). Kvinnelige komponister og musikk-skole-utgivere i Skandinavien. Frediksstad: Centraltrykkeriet. s. 12. 
  12. ^ Urd. Oslo: A/S Urd. 1903. s. 337. 
  13. ^ Altern, Manny (1940). Oslo Kvinnelige Handelsstands Forening. Foreningen. s. 2. 
  14. ^ Morgenbladet 1909.12.19. Norge, Oslo. 1909. s. 2. 
  15. ^ Morgenbladet 1911.11.29. Norge, Oslo. 1911. s. 2. 
  16. ^ Aftenposten 1918.06.11. Norge, Oslo. 1918. s. 5. 
  17. ^ Gran, Henning (1945). Kvinneportretter i norsk malerkunst. Aschehoug. 
  18. ^ Morgenbladet 1913.02.06. Norge, Oslo. 1913. s. 3. 
  19. ^ a b Trondhjems Adresseavis 1910.11.25. Norge, Trøndelag,Trondheim. 1910. s. 3. 
  20. ^ Morgenposten 1911.08.16. Norge, Oslo. 1911. s. 3. 
  21. ^ Dagbladet 1910.08.11. Norge, Oslo. 1910. s. 2. 
  22. ^ Nu. And. Mehlum. 1896. s. 3. 

Kilder rediger