Amunda Kolderup
Amunda Bartholda Wilhelmine Mariane Kolderup (født 15. desember 1846 i Furnes, død 28. september 1882 i Kristiania) var en norsk operasangerinne.
| Amunda Kolderup | |||
|---|---|---|---|
| Født | 15. des. 1846[1][2] Hamar[1] | ||
| Død | 28. sep. 1882[1][2] (35 år) Oslo[1] | ||
| Beskjeftigelse | Sanger | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Amunda Kolderup var datter av rittmester Niels Herman Colbjørnsen Kolderup (1799–1855) og Ulrikke Charlotte Todderud (1808-1890).
Utdannelse rediger
Kolderup vakte tidlig oppsikt med sin flotte sangstemme. Men det var først under et besøk i Christiania da hun var 23 år gammel at hun ble oppmutret til å utvikle sitt sangtalent. Hun ble først elev av frøken Gina Sandberg i Christiania, før hun i 1872 ble tatt opp som elev ved friherreinne Adelaïde Leuhusens sangskole i Stockholm.
Karriere rediger
Etter to år hus Lehusen påbegynte Amunda Kolderup en karriere som omreisende operasangerinne, men tross mangfoldige lovhord om hennes store begavelse ble det magre inntekter av hennes opptredener. Særlig i Tyskland høstet hun lovord for sin tekniske briljans.
I 1874 ble Kolderup elev av Richard Levy i Wien. 18. september 1875 fikk hun sin operadebut, ved operaen i Olomouc, som Leonora i Verdis Il Trovatore. Dette gjorde henne svært etterspurt, og oppdragende kom fortløpende. Frem til høsten 1878 var hun engasjert ved operascenene i Salzburg, Würzburg, Dessau og Mannheim.
Etter dette reiste hun til Milano for å studere italiensk opera hos professor San Giovanni ved konservatoriet der. Deretter gjenopptok hun sine engasjementer i de tyskspråklige områdene, og suksessen var formidabel. Hun hadde én sesong i Aachen og én i Mainz. I mai 1881 tiltrådte hun som prima donna ved operaen i Kassel. Veien til å bli en av Europas fremste operastjerne syntes å ligge åpen for henne. Men allerede 1. oktober samme år falt det hele i grus. I kullisene under en generalprøve til Webers Oberon, der hun skulle gestalte Rezia, ble hun rammet av slag. Hun reiste til Norge for å bli frisk, men allerede ett år etter den katastrofale hendelsen døde hun, bare 35 år gammel.
Blant Kolderups fremste roller var Selika i Meyerbeers Afrikanerinnen, Valentine i Hugenottene, også av Meyerbeer, Margrethe i Faust (opera), Elsa i Wagners Lohengrin, Grevinne Almaviva i Mozarts Figaros bryllup, Mathilde i Rossinis Wilhelm Tell og Elizabeth i Wagners Tannhäuser. [3]
Etter Kolderups død ble det sagt at Norge hadde mistet sin fremste sangerinne. Man beklaget samtidig de kummerlige kår operakunsten levde under i Norge, og han hun var blitt nødt til å utfolde sitt fremragende talent i utlandet.
Referanser rediger
- ^ a b c d Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 2202, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Amunda Bartholda Wilhelmine Mariane Kolderup, Norsk biografisk leksikon ID Amunda_Kolderup, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Fædrelandsvennen 1882.10.02. Norge, Vest-Agder, Kristiansand. 1882. s. 2.
Kilder rediger
- Artikkel om Amunda Kolderup i Norsk biografisk leksikon – besøkt 19.08.2019