Bankespråk
| 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | |
|---|---|---|---|---|---|
| 1 | A | B | C/K | D | E |
| 2 | F | G | H | I | J |
| 3 | L | M | N | O | P |
| 4 | Q | R | S | T | U |
| 5 | V | W | X | Y | Z |
| (engelsk) | |||||
Bankespråk (engelsk: tap code eller knock code; svensk: knackspråk) er en måte å kode tekstmeldinger bokstav for bokstav på en meget enkel måte. Meldingen deles gjennom en rekke bankelyder, hvorfra koden får sitt navn.
Det hemmelige «språket» har blitt brukt av fanger som en måte å kommunisere på. Koden har vært utbredt i fengsler – blant annet i Sverige.[1] Koden blir da som regel kommunisert ved å slå eller banke på jernstenger, -rør, eller veggene inni cellen.
Historie rediger
Kodingens opphav kan spores tilbake til Polybios' kvadrat fra antikkens Hellas. En versjon med det kyrilliske skriftspråk sies å ha blitt brukt av nihilistfanger under de russiske tsarene.[2] Bankekoden opptrer i Arthur Koestlers klassiker Darkness at Noon fra 1941.[3]
Amerikanske krigsfanger i vietnamkrigen er kjent for å ha brukt koden. Den ble introdusert i juni 1965 av fire krigsfanger innesperret i Hỏa Lò fengsel «Hanoi Hilton»: Kaptein Carlyle «Smitty» Harris, løytnant Phillip Butler, løytnant Robert Peel, og orlogskaptein Robert Harper Shumaker.[4] Harris hadde hørt om at koden ble brukt av fanger under andre verdenskrig[5] og husket i tillegg en instruktør i United States Air Force som hadde pratet om det.[4]
I Vietnam ble bankespråket en meget vellykket måte å kommunisere for ellers isolerte fanger.[5] Krigsfanger brukte koden for å kommunisere mellom cellene på en måte som for vaktene gikk ubemerket hen. De brukte koden til kommunisere om alt fra hva slags spørsmål forhørerne stilte (for å sikre at alle holdt seg til én konsekvent dekkhistorie), til hvem som var skadet og trengte at andre donerte beskjedne matrasjoner. Språket var enkelt å lære bort, og nyankomne fanger kunne det flytende innen et par dager.[6][7] Det ble til og med brukt av fanger som satt ved siden av hverandre, men som ikke fikk lov til å snakke, ved å prikke og dytte på hverandres lår.[7] Ved å bruke bankespråket til å bekjempe isolasjonen, maktet fangene å opprettholde en kommandokjede og holde moralen oppe.[5]
Utforming rediger
Bankespråket er basert på Polybios' kvadrat, som er et rutenett med fem ruter bortover og fem ruter nedover, der det latinske alfabetet fylles inn med én bokstav i hver rute etter et fast mønster (i stedet for K brukes C, slik at antallet bokstaver blir 25; de skandinaviske vokalene æ, ø og å brukes naturlig nok ikke). Hver bokstav kommuniseres ved å banke to tall:
- den første betegner raden
- den andre betegner kolonnen
Lytteren trenger kun å merke seg pausene mellom slagene for å skille bokstavene fra hverandre. For eksempel formidler man bokstaven «b» ved å banke én gang, vente, og deretter banke to ganger. I tillegg er pausen mellom bokstavene større enn mellom tallparene. For å formidle ordet water («vann») ville chifferet være det følgende:
| W | A | T | E | R |
|---|---|---|---|---|
| 5, 2 | 1, 1 | 4, 4 | 1, 5 | 4, 2 |
| ····· ·· | · · | ···· ···· | · ····· | ···· ·· |
Bokstaven «x» brukes for å bryte opp setninger, og «k» for erkjennelser/bekreftelser.
På grunn av vanskeligheten og tidsrommet som behøves for å betegne én eneste bokstav fant fangene ofte på forkortelser og akronymer for vanlige gjenstander eller fraser, som «gn» for good night («god natt»), eller «gbu» for God bless you («Gud velsigne deg»).[4]
Til sammenligning er morsekoden vanskeligere å formidle ved banking fordi det krever evnen til å skape to forskjellige lyder (morsekodens prikker og streker). En morsekode-nybegynner trenger dessuten å benytte et «jukseark» inntil vedkommende husker koden til hver bokstav; et slikt et hjelpemiddel må det antas at fangevokterne ville konfiskere. Bankespråket kan enklere dekodes mentalt i hodet ved hjelp av tabellen. Hvis man for eksempel hører fire bank, kan man tenke «a ... f ... l ... q»; deretter, etter pausen, kan man etter tre bank tenke «q ... r ... s» for å komme til bokstaven «s».
Referanser rediger
- ^ Falkenstam, Curt i Bakom galler: Fångarnas hemliga språk (1958), besøkt 25. oktober 2011
- ^ Kahn, David: The Codebreakers - The Story of Secret Writing. 1967. ISBN 978-0-684-83130-5.
- ^ Koestler, Arthur: Darkness at Noon (1941). Oversetter: Daphne Hardy. Side 19 av Bantam Publishings pocketbok, trykket 1981.
- ^ a b c «Return with Honor: The Tap Code». American Experience. PBS. 1999. Besøkt 8. april 2008.
- ^ a b c Staff Sgt. Jason Tudor (18. mars 1998). «Vets, Flyers discuss ideology, time in POW camps». Air Force News Service. Besøkt 8. april 2008.
- ^ McCain, John (1999). Faith of My Fathers. Random House. ISBN 0-375-50191-6. pp. 211–212.
- ^ a b Brace, Ernest C. (1988). A Code to Keep: The true story of America's longest held civilian prisoner of war in Vietnam. St. Martin's Press. ISBN 0-7090-3560-8. pp. 171–172, 187–188.
Eksterne lenker rediger
- Online Tap Code Encoder/Decoder
- Russian Prison Tap Codes
- https://web.archive.org/web/20160808062326/http://www.premioceleste.it/opera/ido%3A260668/ Artist An Degrida's Tap Code artistic illustration