Ballistisk langdistansemissil
Et ballistisk langdistansemissil (forkortet IRBM, fra engelsk intermediate-range ballistic missile) er et ballistisk missil med en rekkevidde på 3 000–5 000 km, med andre ord en rekkevidde som plasserer et slikt missil mellom et ballistisk mellomdistansemissil (MRBM) og et interkontinentalt ballistisk missil (ICBM). Klassifisering av ballistiske missiler etter rekkevidde gjøres hovedsakelig for enkelhets skyld, da det i virkeligheten er lite som skiller et relativt kortrekkende ICBM fra et langtrekkende IRBM. Definisjonen av rekkevidde som er brukt her blir benyttet av amerikanske Missile Defense Agency. Det nyere begrepet «stridssone-missil» (theater ballistic missile, TBM) omfatter IRBM, MRBM og SRBM, samt ethvert ballistisk missil med en rekkevidde under 3 500 km.
Land som for tiden har IRBM er India, Israel og Saudi-Arabia. Noen andre land, slik som Iran og Nord-Korea, sies å utvikle slike missiler. USA, Sovjetunionen, Folkerepublikken Kina, Storbritannia og Frankrike var tidligere brukere av denne typen missiler.
Utvalgte IRBM rediger
- Agni-IV (3 000–4 000 km)
India[1] - Agni-III[2] (3 500–5 000 km)[3] India[4]
- Jericho-IIB (2 800 km)
Israel[5] - Musudan (2 500–4 000 km)
Nord-Korea[4] - Shahab-5 (3 000–5 000 km)
Iran - Shahab-6 (3 000–5 000 km) Iran
- RSD-10 Pioneer (SS-20) (5 500 km)
Sovjetunionen - DF-3A (2 810 km)
Kina og 
Saudi-Arabia[6] - DF-3 (2 500 km) Kina
- S2 IRBM (2 750 km)
Frankrike - S3 IRBM (3 500 km) Frankrike
- PGM-17 Thor (1 850–3 700 km)
USA og 
Storbritannia - Polaris A-3 (2 500 km) USA og Storbritannia
- Poseidon C3 (5 000 km) USA
Historie rediger
Forgjengeren til IRBM var A4b-raketten, som var utstyrt med vinger for økt rekkevidde og basert på designet til den berømte V2-raketten (Vergeltung, eller «gjengjeldelse», offisielt kalt A4), som ble designet av Wernher von Braun og brukt i stort omfang av det nasjonalsosialistiske Tyskland for å bombe engelske og belgiske byer mot slutten av andre verdenskrig. A4b fungerte som en prototype for det øvre rakettrinnet på A9/A10. Målet med programmet var å utvikle et missil som kunne nå så langt som New York fra Frankrike eller Spania (se Amerika Bomber). A4b-raketter ble testavfyrt en rekke ganger i desember 1944 og januar og februar 1945.[7] Alle disse rakettene benyttet seg av flytende drivstoff. A4b brukte treghetsnavigasjon (IRS) mens A9 ville ha blitt styrt av en pilot. Rakettene ble skutt opp fra en fast oppskytningsrampe. Etter andre verdenskrig ble von Braun og andre fremstående tyske vitenskapsmenn i all hemmelighet overført til USA, hvor de skulle arbeide direkte for den amerikanske hæren gjennom «operasjon Paperclip», som hadde til hensikt å utvikle en amerikansk utgave av V2-raketten.
Se også rediger
- Ballistisk kortdistansemissil (SRBM)
- Ballistisk mellomdistansemissil (MRBM)
- Interkontinentalt ballistisk missil (ICBM)
- SLBM (submarine-launched ballistic missile)
- ASBM (anti-ship ballistic missile)
- INF-avtalen
Referanser rediger
- ^ PTI (3. juni 2011). «Sci-Tech / Science : India to test fire Agni-V by year-end». Chennai, India: The Hindu. Besøkt 15. juli 2011.
- ^ http://www.business-standard.com/india/news/drdo-plans-early-entryagni-4-into-arsenal/455781/
- ^ «Nuclear-capable Agni-IV nuclear warhead».[død lenke]
- ^ a b «Ballistic Missiles of the World». MissileThreat. Arkivert fra originalen 14. juli 2011. Besøkt 15. juli 2011. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 14. juli 2011. Besøkt 16. april 2013.
- ^ «Commission to Assess the Ballistic Missile Threat to the United States». Fas.org. Besøkt 15. juli 2011.
- ^ http://geimint.blogspot.com/2009/02/saudi-arabias-ballistic-missile-force.html
- ^ «Die geflügelte Rakete ( A7, A9, A4b ) (på tysk)». V2werk-oberraderach.de. Besøkt 15. juli 2011.