Badminton

Badminton er en sport som utøves av to lag med enten én eller to spillere på en bane delt av et nett. I motsetning til i andre racketspill, benytter man ikke ball i badminton. Derimot spilles det med et prosjektil lagd av fjær eller en variasjon av plast, som gjerne kalles flue, dusk eller ball.

Norges Badminton Forbund ble stiftet i 1938. Norgesmesterskapet i badminton har blitt arrangert siden 1939. Kongepokalen i badminton har blitt delt ut siden 1949.

Historie rediger

«Portrett av en gutt» c. 1770–75 malt av William Williams

Badminton er en gammel idrett med over tusen års tradisjon i Kina, Japan og Thailand. En regner med at badminton, på linje med andre moderne racketspill, har sitt opphav fra franske og italienske klostre på 1100-tallet. Spillet kaltes «jeu de paume», på grunn av måten det ble spilt på. Med håndflaten (fransk: paume) slo man ballen til motstanderen. Spillet spredte seg til England via Skottland omkring 1300-tallet under navnet «real tennis».

På 1600-tallet ble spillet med objekt laget av fjær populært, siden det krevde liten plass og kunne spilles inne på slott og herregårder. Badminton er først og fremst utviklet fra racketspillet «poona» som britiske offiserer på permisjon fra India tok med seg hjem til England. På 1850-tallet ble «poona» spilt bl.a. på hertugen av Beauforts eiendom Badminton i Gloucestershire. Her ble spillet spilt mellom to spisesaler, med en bane som hadde en innsnevring på midten. Siden spillet ikke hadde noe engelsk navn ble det kjent som «det spillet man spiller på Badminton». Etter hvert tok spillet dette navnet.

Slektskap rediger

Badminton er nokså nært beslektet med tennis og bordtennis, og til en viss grad også volleyball og sandvolleyball. De taktiske momentene i badminton går også igjen i tennis og squash. Speed badminton, også kjent som speedminton, er en badmintonvariant uten nett.

Konkurranseidrett rediger

I konkurranseformen badminton spiller man på hver sin side av et nett med ferdigmalte baner (ofte svarte streker i idrettshaller) og målet er å få ballen til å lande på motstanderens banehalvdel.

En full badmintonbane er 13,4 meter fra baklinje til baklinje. Strekene nærmest hver banehalvdel kalles for serverlinje og serven må alltid plasseres bakenfor denne linjen. Bakerst på banen er det to streker. I singlespill (en mot en) teller bare den bakerste linjen. I doublespill (to mot to) teller den fremste av baklinjene som servelinje, og serven må havne mellom fremste og bakerste servelinje for å bli godkjent.

Begge lag kan få poeng på hver ball, uansett hvem som server. Vinner man ballen server man helt til man taper igjen. Det er ikke noen fastsatt tid på en badminton-kamp. Man spiller tre sett til 21 poeng, men hvert sett må vinnes med minst to poeng (på samme måte som i volleyball). For at kampene ikke skal trekke altfor mye ut i tid, vinner uansett den første som oppnår 30 poeng. Har en person vunnet de to første settene blir ikke det siste settet spilt.

En prøveordning, som blant annet ble prøvd ut i Norge, hadde fem sett til ni poeng (der man måtte ha serve for å få poeng). Målet var å få flere og mer intense sett. Dette ble det ikke noe av, istedenfor ble det innført best av tre sett til 15 (må ha serven for å få poeng). Det ble forlatt igjen til fordel for den internasjonale tre sett til 21 poeng.

Som i de fleste andre konkurranseidretter spiller taktikken en særs viktig rolle. God bevegelse og spenst er viktige egenskaper hos en god badmintonspiller. En slik spiller baserer sine handlinger ut ifra tekniske og taktiske grunnlag. På banen er det gunstig å hele tiden komme seg i banens sentrum etter ballmottak. Videre vil en god badmintonspiller alltid bevege seg sidelengs, og ikke rygge bakover, for å kunne bevege seg raskere til- og fra banesentrum.

Badminton er en olympisk sport med fem disipliner: herresingle, damesingle, herredouble, damedouble og mixed double (en spiller av hvert kjønn på hver side av nettet). På høyt nivå er badminton en krevende sport som setter store krav til utøverens utholdenhet, styrke og hurtighet. I tillegg er god hånd-øye koordinasjon viktig, samt taktikk.

Badminton er en innendørssport hvor hoveddelen av sesongen er mellom september og april. Norgesmesterskap for senior avholdes vanligvis i februar og lagserien (badmintonsportens divisjonsystem) avsluttes vanligvis i april.

Utstyr rediger

Badmintonracketer er lette, og veier rundt 79 og 91 gram (med strengene). Racketene er sammensatt av mange forskjellige materialer fra karbon til stål, som igjen kan være sammensatt av flere materialer. Karbonfiber har en meget god styrke, den er stiv og gir en utmerket god kinetisk energioverføring. Før karbonfiber kom på markedet ble racketene laget av aluminium og andre lette materialer. De aller første racketene ble laget av tre. Billige racketer er ofte laget av metall, men treracketer blir ikke laget lengre. Det finnes mange forskjellige racketdesign, men racketstørrelse og form må være innenfor de internasjonale reglene. Forskjellige racketer har forskjellig spillerkarakteristikk.

Nettets øvre kant skal minimum være 1,524 m over banens overflate ved midten av banen 1,55 m ved double-sidelinjene. Snoren eller wiren er spent stramt i nivå med den øverste kanten av nettstolpene. Det må ikke være noe mellomrom mellom endene av nettet og stolpene. Om nødvendig skal den fulle bredden av nettet fastgjøres til nettstolpene.

Litteratur rediger

Jones, Henry (1878), «Badminton», i: Baynes, Thomas Spencer, Encyclopædia Britannica, 9th ed., Vol. III, New York: Charles Scribner's Sons .
Chisholm, Hugh; Phillips, Walter Alison, redaktører. (1911), «Badminton», Encyclopædia Britannica, 11th ed., Vol. III, Cambridge: Cambridge University Press .
Adams, Bernard (1980), The Badminton Story, BBC Books, ISBN 0563164654, http://www.worldbadminton.com/text/history.txt .
Boga, Steve (2008), Badminton, Paw Prints, ISBN 1439504784 .
Connors, M. (1991), The Olympics Factbook: A Spectator's Guide to the Winter and Summer Games, Visible Ink Press, ISBN 0-8103-9417-0 .
Downey, Jake (1982), Better Badminton for All, Pelham Books, ISBN 978-0-7207-1438-8 .
Grice, Tony (2008), Badminton: Steps to Success, Human Kinetics, ISBN 978-0-7360-7229-8 .
Guillain, Jean-Yves (2004), Badminton: An Illustrated History, Publibook, ISBN 2-7483-0572-8 .
Kim, Wangdo (2002), An Analysis of the Biomechanics of Arm Movement During a Badminton Smash, Nanyang Technological University, arkivert fra originalen on 2008-10-02, https://web.archive.org/web/20081002223945/http://www3.ntu.edu.sg/home5/PG02259480/badminton_smash.pdf Arkivert 2. oktober 2008 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker rediger

(en) Badminton – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Badminton – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Norges Badmintonforbund
(en) Badminton Central
(en) World Badminton Federation