Børringe kloster var et kloster ved Børringesjøen i nærheten av Skurup i Skåne. Selve høyden som klosteret lå på var en gang omkranset av vann. I kong Valdemar IIs jordebok Liber Census Daniæ fra 1231 kalles eiendommen for Byrdingø. På denne øya ble det på 1100-tallet anlagt et nonnekloster av benediktinerordenen. Antakelig ble det grunnlagt av en konge, da området tilhørte den danske kongens jaktmarker. Klostret var viet til jomfru Maria og hun og Jesusbarnet ble avbildet på klostrets segl. Senere gikk klosteret over til birgittinerordenen og ble da både munke- og nonnekloster. Priorinnen styrte klosteret, og prioren som ofte var en lokal adelsmann som betalte for privilegiet, representerte klosteret på de verdslige områder. Klosterkomplekset ble på 1300-tallet ombygget flere ganger i gotisk stil.

Børringesjøen

Eiere rediger

På begynnelsen av 1500-tallet var Søren Norby lensherre over klosteret, men byttet i 1518 dette mot Visby slott og len. Ved reformasjonen opphørte klosterinstitusjonene i de nordiske landene, og kongen gav familien Brahe bruksretten til klosteret, mot at nonnene ble forsørget. Etter lensmannen Axel Brahe overtok Knud Giedde, og i 1582 overtok fru Gørvel Fadersdatter, enke etter riksråd Lave Brahe. Hun rev klosterkirken ned, og bygget en ny kirke i sognet. Hun overlot flere av sine store jordeiendommer til Frederik II og Christian IV, og hun døde på Børringe i 1605. Godset ble siden lagt sammen med Malmøhus len og ble forlent først til Sivert Grubbe på Hofdal og Torup, og deretter til den mektige familien Thott på Eriksholm. Når Tage Ottesen Thott merket at det nærmet seg slutten på livet hans, skyndte han seg fra Eriksholm til Børringe for å dø på sin forlening. Det ble ansett for høfligere mot kongen enn om han hadde dødt på sitt eget gods.

I 1658 ble Skåne svensk, og i 1688 ble de siste restene av klosteret revet ned. Et stykke fra det som i dag er Börringekloster slott, ligger restene av den forhistoriske borgen kalt Dronning Margrethes vold.

Eksterne lenker rediger