Béla Imrédy

Béla Imrédy de Ómoravicza (født 29. desember 1891 i Budapest; død 28. februar 1946 samme sted) var fra 1938 til 1939 ungarsk statsminister, og i 1944 finansminister i regjeringen Döme Sztójay. Han virket både før og under andre verdenskrig for Ungarns allianse med Nazityskland og støttet også pilkorsbevegelsens terror mot de ungarske jødene.

Béla Imrédy
Bundesarchiv Bild 183-E05369A, Bela von Imredy.jpg
Født29. des. 1891[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
BudapestRediger på Wikidata
Død28. feb. 1946[1][5][2][3]Rediger på Wikidata (54 år)
Budapest[6]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Samfunnsøkonom, politiker, diplomat, bankier, sakprosaforfatterRediger på Wikidata
Embete
  • Minister of Finance in Hungary
  • Ungarns utenriksminister (1938–1938)
  • Ungarns statsministre (1938–1939) Rediger på Wikidata
Parti Egységes PártRediger på Wikidata
Nasjonalitet UngarnRediger på Wikidata
Gravlagt Kerepesi-gravlundenRediger på Wikidata

Imrédy på anklagebenken, 1945

Han ble etter krigen dømt til døden og henrettet for krigsforbrytelser.

Liv og virkeRediger

Bakgrunn, tidlig karriereRediger

Etter juridiske studier begynte Imrédy sin løpebane i finansministeriet. I 1928 ble han direktør for den ungarske nasjonalbank og deltok på flere internasjonale finanskonferanser.

Under statsminister Gyula Gömbös var han finansminister. Etter dennes død (6. oktober 1936) trakk han seg fra vervet og ble president for nasjonalbanken.

Han var svært ambisiøs, og ble kjent for sine svært høyreorienterte standpunkter innen økonomisk politikk og sosialpolitikk. I utenrikspolitikken var han pro-britisk, noe som bidro til at han ble utnevnt til minister for økonomisk koordinering under statsminister Kálmán Darányi.

StatsministerRediger

Den 14. mai 1938 ble han utnevnt til statsminister av riksregenten Miklós Horthy. Imrédys gjorde flere forsøk på å bedre Ungarns relasjoner med Storbritannia, og dette gjorde ham svært upopulær i ledelsen i Tyskland og Italia. Imrédy innså imidlertid at han ikke kunne innlate seg på den risiko å legge seg ut i lengre perspektiv med disse to fascistiske stater, og fra høsten 1938 la han dermed om kursen. Hans politikk ble i stadig økende grad pro-tysk og pro-italiensk. Han innførte en anti-jødisk lovgivning etter forbilde fra de tyske Nürnberglovene. Han innførte også pressesensur.

I september 1938 møtte han Adolf Hitler som forgjeves forsøkte å få med seg Ungarn i et angrep på Tsjekkoslovakia.

Den 13. januar 1939 fikk han Ungarn inn i Antikominternpakten av 1936.

Den 16. oktober 1939 trakk han seg tilbake, etter at opposisjonen hadde undergravd han politisk ved blant annet å påvise (ut fra hans eget stamtre) at han hadde en jødisk oldefar.

Fortsatt politisk virkeRediger

Han fortsatte imidlertid i ledelsen av en rekke høyreorienterte organisasjoner.

Da de tyske styrker okkuperte Ungarn i 1944, var Imrédy den tyske ambassadør Edmund Veesenmayers førstevalg som den som skulle overta etter Miklós Kállay som statsminister. Men Horthy lot seg ikke til å bevege til en slik utnevnelse, og Döme Sztójay ble statsminister i stedet. Béla Imrédy ble finansminister, og bistod med å stille den ungarske økonomi til Tysklands disposisjon.

I 1945 var han riksregjeringens gjest i Salzburg.

Utlevering, rettssak, henrettelseRediger

Amerikanerne utleverte ham, i pakt med Moskvaerklæringen, til Ungarn.

I Budapest ble han dømt til døden for krigsforbrytelser og skutt av en eksekusjonspelotong på gårdsplassen i Markofengselet.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Bela Imredy, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Bela-Imredy, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Croatian Encyclopedia, Hrvatska enciklopedija-ID 27232[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija ID 27814[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Autorités BnF, BNF-ID 16643870z[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Munzinger Personen, oppført som Bela von Imredy, Munzinger IBA 00000000109, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ PIM identifier, PIM authority ID PIM58993, resolver.pim.hu, besøkt 7. juni 2020[Hentet fra Wikidata]

LitteraturRediger

  • Paul Lendvai: Die Ungarn. Eine tausendjährige Geschichte. Goldmann Verlag, München 2001, ISBN 978-3-442-15122-6

Eksterne lenkerRediger


Forgjenger:
 Kálmán Darányi 
Ungarns statsminister
Etterfølger:
 Pál Teleki