Azovstal

jernverk i Mariupol i Ukraina

Azovstal stål- og jernverk, eller Metallurgisk Kombinat Azovstal (ukrainsk: Mеталургійний Kомбінат Азовсталь) er et av de største valseverkene i Ukraina. Den metallurgiske fabrikken ble startet i 1930 og ligger i Mariupol i Donetsk oblast i Ukraina. Anlegget har flere underjordiske bunkere som er bygget for å tåle en atomkrig. Under beleiringen av Mariupol i forbindelse med Russlands angrep på Ukraina i 2022, forskanset over 1000 soldater fra det ukrainske forsvaret, samt flere tusen sivile, seg i tunnelsystemet.[2][3] Verket har blitt nærmest fullstendig ødelagt av det russiske bombardementet i forbindelse med den pågående krigen.

Azovstal jern- og stålverk
Mеталургійний Kомбінат Азовсталь
Azovstal logo.svg
Azovstal iron and steel factory, Mariupol, Ukraine 3.jpg
Azovstal stålverk i 2014.
Org.formPrivat, kombinat
Etablert2. februar 1930; 92 år siden (1930-02-02)
Eier(e) Metinvest
Metinvest International
Morselskap MetinvestRediger på Wikidata
Datterselskap Sigma TV Channel
Sygma TV Channel
Firma Marita
AzovMed
Hovedkontor MariupolRediger på Wikidata
LandUkraina
Produkt(er) Støpejern, stål, koks, kalk, skinneRediger på Wikidata
Tjeneste(r)Jern- og stålproduksjon
NøkkelpersonerRinat Akhmetov, Enver Tskitisjvili
(direktør)
Styreleder Enver Tskitishvili (2010–)Rediger på Wikidata
Antall ansatte12 293 (2015)[1]
Nettsted Offisielt nettsted (en)

Azovstal jern- og stålverk
47°06′00″N 37°34′30″Ø

HistorieRediger

Azovstal ble etablert i 1930 i Mariupol i daværende Ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk i Sovjetunionen. Verket ble etablert etter beslutning fra Det øverste råd for nasjonaløkonomien, og produksjonen ble igangsatt i 1933 da masovnen tappet ut det første jernet.[4][5] I januar 1935 startet stålproduksjonen opp.[4]

Sovjetiske myndigheter hevdet verket var et av de mest moderne i Sovjetunionen, og omfattes også boliger og infrastruktur for arbeidere og familiene deres utenfor fabrikkportene. Før nazistenes invasjon hadde verket over 12 000 arbeiderhjem, skoler, kinoer, et sykehus, fødeklinikk og to parker.[6]

 
Monument over Azovstals fabrikkarbeidere som ble drept under andre verdenskrig.

I 1941, under andre verdenskrig, opphørte produksjonen da Nazi-Tyskland okkuperte Mariupol.[7] Nazistene brukte verket til å produsere ammunisjon fra 1942.[8] I september 1943 gjenerobret sovjetiske styrker byen, og gjenoppbygget fabrikken.[7]

Russlands invasjon av Ukraina i 2022Rediger

Da Russland invaderte Ukraina i mars 2022 ble verket sterkt skadet under beleiringen av Mariupol. Det ukrainske parlamentsmedlemmet Serhij Taruta hevdet at russiske styrker nærmest hadde «ødelagt fabrikken».[9] Den 16. april 2022 var verket blitt en siste lomme med organisert motstand i Mariupol-regionen. Russiske styrker ga de ukrainske styrkene frist til morgenen etter med å overgi seg.[10] De ukrainske styrkene nektet å overgi seg, og deler av fabrikken forble under ukrainsk kontroll.[11] I tillegg til over tusen ukrainske soldater hadde også mange hundre sivile søkt tilflukt i tunnelene under verket.

I begynnelsen av mai hevdet russiske styrker at de hadde tatt seg inn i stålverket,[12] men ukrainske kilder avviste dette og sa de hadde slått tilbake flere av de russiske angrepene.[13] Den 7. mai uttalte Ukrainas visestatsminister Iryna Veresjtsjuk at «presidentens ordre har blitt utført: alle kvinner, barn og eldre har blitt evakuert fra Azovstal.[14] Denne delen av den humanitære operasjonen i Mariupol er fullført».[15]

Etter finalefremføringen i Eurovision Song Contest, ropte Kalush Orchestra at verden måtte hjelpe menneskene i Azovstal. Hendelsen førte til en kraftig økning i interessen rundt situasjonen ved verket.[16][17][18][19]

ReferanserRediger

  1. ^ «godovaja_info_2014» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 27. januar 2016. Besøkt 22. april 2022. 
  2. ^ ««Завод «Азовсталь» розбомблений та знищений практично повністю» – «Азов»». Радіо Свобода (ukrainsk). Besøkt 16. mai 2022. 
  3. ^ Fossen, Magnus (11. mai 2022). «Krigens verste sted: – Russerne bruker taktikk fra middelalderen». www.abcnyheter.no (norsk). Besøkt 16. mai 2022. 
  4. ^ a b «About us :: Our history». azovstal.metinvestholding.com. METINVEST. Besøkt 16. mai 2022. 
  5. ^ Balmaceda, Margarita (2021). Russian Energy Chains; The Remaking of Technopolitics from Siberia to Ukraine to the European Union. Columbia University Press. ISBN 9780231552196. 
  6. ^ Andronov, L (1945). «Blast Furnace in Mariupol Resumes Production». Information Bulletin, Embassy of the USSR: 1945 – via Harvard University. 
  7. ^ a b «In Mariupol, Azovstal fully halts operations, first time since 1941». www.ukrinform.net (engelsk). 20. mars 2022. Besøkt 16. mai 2022. «The CEO recalled that Azovstal had stopped operations completely only once – in 1941, and in September 1943, when Mariupol was liberated from Nazi Germany troops, the reconstruction of the plant began.» 
  8. ^ Matthias Riedel (1973) (på tysk), Bergbau und Eisenhüttenindustrie in der Ukraine unter deutscher Besatzung (1941–1944), Vierteljahreshefte für Zeitgeschichte 3 21, München, Stuttgart, Berlin, pp. 245–284, https://www.ifz-muenchen.de/heftarchiv/1973_3_1_riedel.pdf 
  9. ^ «One Of Europe's Biggest Steel Works Damaged in Ukraine's Mariupol». VOA (engelsk). 20. mars 2022. Besøkt 16. mai 2022. 
  10. ^ «As it happened: Mariupol defenders ignore Russia surrender deadline». BBC News (engelsk). 18. april 2022. Besøkt 16. mai 2022. 
  11. ^ «Ukrainian defenders in Mariupol defy surrender-or-die demand». AP NEWS (engelsk). 17. april 2022. Besøkt 16. mai 2022. 
  12. ^ «Ukraine war: Zelensky plea as Russians seek Mariupol endgame». BBC News (engelsk). 4. mai 2022. Besøkt 16. mai 2022. 
  13. ^ «Ukraine repels some attacks as battle in Mariupol steel mill rages on». PBS NewsHour (engelsk). 5. mai 2022. Besøkt 16. mai 2022. 
  14. ^ «Ukraine war: Civilians now out of Azovstal plant in Mariupol». BBC News (engelsk). 7. mai 2022. 
  15. ^ Dunne, John (7. mai 2022). «‘All women, children and elderly evacuated from Mariupol steel mill’». Evening Standard (engelsk). Besøkt 16. mai 2022. 
  16. ^ «Гурт Kalush закликав світ врятувати захисників Маріуполя зі сцени фіналу «Євробачення-2022» | Громадське телебачення» (ukrainsk). Besøkt 15. mai 2022. 
  17. ^ «Ukraine wins 2022 Eurovision song contest as UK finishes second in Turin». the Guardian (engelsk). 14. mai 2022. Besøkt 16. mai 2022. 
  18. ^ Reuters (14. mai 2022). «Ukraine band makes plea for Mariupol at Eurovision final». Reuters (engelsk). Besøkt 16. mai 2022. 
  19. ^ Averre, David (16. mai 2022). «Ukrainian soldier trapped in Azovstal sings Eurovision-winning song». Mail Online. Besøkt 16. mai 2022.