Ayahuasca

Ayahuasca (fra Quechua, uttales [ajaˈwaska]), også kjent som yage, er en psykedelisk te som tradisjonelt brukes av urfolk i Sør-Amerika for rituelle og medisinske formål. Drikken er kjent for å indusere endrede bevissthetstilstander, ofte beskrevet som spirituelle opplevelser.

Historisk opphav

Bruken av ayahuasca har dype røtter i Amazonas-regionen, og det antas at den har vært benyttet av urfolk i flere tusen år. Arkeologiske funn tyder på at praksisen med å bruke ayahuasca kan dateres tilbake til minst 1000 f.Kr.^[1] Tradisjonelt har ayahuasca blitt brukt av sjamaner og healere (kalt curanderos) i Amazonas for å helbrede, spå og kommunisere med åndeverdenen.

Urfolksgrupper som Shipibo-Konibo, Asháninka og Shuar har utviklet komplekse ritualer og kunnskap rundt tilberedning og bruk av ayahuasca. Drikken er sentral i deres kultur, mytologi og medisinske praksis.^[2]

Overføringen av kunnskap om ayahuasca har tradisjonelt skjedd muntlig gjennom generasjoner. Hver kultur har sine egne sanger, symboler og seremonier knyttet til bruken av drikken. Dette reflekterer en dyp forståelse av plantemedisin og et holistisk syn på helse og velvære.

På 1900-tallet begynte vestlige forskere og antropologer å interessere seg for ayahuasca. Pionerer som Richard Evans Schultes dokumenterte bruken av ayahuasca blant urfolk, noe som bidro til økt global oppmerksomhet.^[3]

Sammensetning og tilberedning

Ayahuasca er et brygg bestående av to hovedkomponenter:

Banisteriopsis caapi: En liane som inneholder monoaminoksidasehemmere (MAOI), hovedsakelig harmin, harmalin og tetrahydroharmin. Disse stoffene hemmer nedbrytningen av DMT i fordøyelsessystemet.

Psychotria viridis (også kjent som chacruna) eller Diplopterys cabrerana (chaliponga): Planter som inneholder dimetyltryptamin (DMT), et potent psykoaktivt stoff.

Ved å kombinere disse plantene, blir DMT biotilgjengelig når det inntas oralt, på grunn av MAOI-effekten fra Banisteriopsis caapi. Tilberedningen innebærer vanligvis å koke plantene sammen over flere timer, noen ganger i kombinasjon med andre lokale planter.^[4]

Tradisjonell bruk

I sjamanistisk praksis brukes ayahuasca for å:

Helbrede fysiske og psykiske lidelser: Sjamaner mener at ayahuasca kan diagnostisere og behandle sykdom ved å avsløre underliggende årsaker.
Spirituell innsikt: Bruken kan gi visjoner og opplevelser som tolkes som kommunikasjon med ånder eller guddommelige vesener.
Ritualer og seremonier: Ayahuasca er sentral i mange kulturelle og religiøse seremonier, og brukes for å styrke fellesskapet og kulturell identitet.

Moderne bruk og global spredning

På slutten av 1900-tallet og begynnelsen av 2000-tallet har ayahuasca fått økt popularitet utenfor Amazonas. Turister, spirituelt søkende og forskere har reist til Sør-Amerika for å delta i ayahuasca-seremonier. Dette har ført til etableringen av ayahuasca-sentre og såkalt "ayahuasca-turisme", spesielt i land som Peru, Brasil og Ecuador.^[5]

Flere religionsbevegelser har også integrert ayahuasca i sin praksis, som den brasilianske Santo Daime-kirken og União do Vegetal. Disse gruppene kombinerer kristne elementer med tradisjonell ayahuasca-bruk. På 1980- og 1990-tallet ble Santo Daime etterforsket av brasilianske myndigheter på grunn av kirkens bruk av DMT-holdige stoffer. Myndighetene vurderte lovligheten av denne praksisen og gjennomførte en grundig undersøkelse for å avdekke potensielle helsemessige og sosiale skadevirkninger. De konkluderte imidlertid med at det ikke fantes bevis for at ayahuasca-bruken hadde negative effekter, og dermed ble Santo Daime anerkjent som lovlig og beskyttet av religionsfriheten i Brasil.^[6]^[7]

Juridisk status

Ayahuasca inneholder DMT, som er et kontrollert stoff i mange land, inkludert Norge. I Norge er DMT oppført på Narkotikalisten, og besittelse, bruk og omsetning er ulovlig.^[8] Dette gjør at import, salg og bruk av ayahuasca er forbudt.

Forskningsinteresse

Det har vært økende akademisk interesse for ayahuasca, spesielt innen psykiatri og psykologi, for potensialet i behandling av mentale lidelser som depresjon, angst og avhengighet.^[9] Studier er imidlertid begrenset, og det kreves mer forskning for å forstå effektene og sikkerheten ved medisinsk bruk.

Risiko og advarsler

Bruk av ayahuasca kan medføre risikoer, inkludert alvorlige psykiske reaksjoner, interaksjoner med medisiner og fysiske bivirkninger som oppkast og diaré. Det advares sterkt mot å eksperimentere med ayahuasca på egen hånd eller uten kyndig veiledning.^[10]

Galleri

Planten kokes til te

Se også

Referanser

^ Luna, Luis Eduardo (1986). Vegetalismo: Shamanism Among the Mestizo Population of the Peruvian Amazon. Stockholm University. ISBN 978-9171534899 Sjekk |isbn=-verdien: checksum (hjelp).
^ Schultes, Richard Evans; Raffauf, Robert F. (1990). The Healing Forest: Medicinal and Toxic Plants of the Northwest Amazonia. Dioscorides Press. ISBN 978-0931146266 Sjekk |isbn=-verdien: checksum (hjelp).
^ Schultes, Richard Evans (1976). Hallucinogenic Plants. Golden Press. ISBN 978-0307243621.
^ Metzner, Ralph (2006). Ayahuasca: Hallucinogens, Consciousness, and the Spirit of Nature. Thunder's Mouth Press. ISBN 978-1560259508 Sjekk |isbn=-verdien: checksum (hjelp).
^ Labate, Beatriz Caiuby; Cavnar, Clancy (2014). Ayahuasca Shamanism in the Amazon and Beyond. Oxford University Press. ISBN 978-0199341208 Sjekk |isbn=-verdien: checksum (hjelp).
^ Labate, Beatriz Caiuby; MacRae, Edward (2006). Ayahuasca, Ritual and Religion in Brazil. Equinox Publishing. ISBN 978-1904764338 Sjekk |isbn=-verdien: checksum (hjelp).
^ Labate, Beatriz Caiuby; Jungaberle, Henrik (2011). The Internationalization of Ayahuasca. LIT Verlag. ISBN 978-3643998736.
^ Mal:Kilde lovdata
^ Sanches, Rafael F.; m.fl. (2016). «Antidepressant Effects of a Single Dose of Ayahuasca in Patients With Recurrent Depression: A SPECT Study». 36 (1 utg.): 77–81. doi:10.1097/JCP.0000000000000436. Parameteren |journal= støttes ikke av malen. (hjelp)
^ Dos Santos, Rafael Guimarães (2014). Safety and Side Effects of Ayahuasca in Humans—An Overview Focusing on Developmental Toxicology. 46 (5 utg.). Journal of Psychoactive Drugs. s. 393–401. doi:10.1080/02791072.2014.971284.

Eksterne lenker

[1] Luna, Luis Eduardo (1986). Vegetalismo: Shamanism Among the Mestizo Population of the Peruvian Amazon. Stockholm University. ISBN 978-9171534899 Sjekk |isbn=-verdien: checksum (hjelp).

[2] Schultes, Richard Evans; Raffauf, Robert F. (1990). The Healing Forest: Medicinal and Toxic Plants of the Northwest Amazonia. Dioscorides Press. ISBN 978-0931146266 Sjekk |isbn=-verdien: checksum (hjelp).

[3] Schultes, Richard Evans (1976). Hallucinogenic Plants. Golden Press. ISBN 978-0307243621.

[4] Metzner, Ralph (2006). Ayahuasca: Hallucinogens, Consciousness, and the Spirit of Nature. Thunder's Mouth Press. ISBN 978-1560259508 Sjekk |isbn=-verdien: checksum (hjelp).

[5] Labate, Beatriz Caiuby; Cavnar, Clancy (2014). Ayahuasca Shamanism in the Amazon and Beyond. Oxford University Press. ISBN 978-0199341208 Sjekk |isbn=-verdien: checksum (hjelp).

[6] Labate, Beatriz Caiuby; MacRae, Edward (2006). Ayahuasca, Ritual and Religion in Brazil. Equinox Publishing. ISBN 978-1904764338 Sjekk |isbn=-verdien: checksum (hjelp).

[7] Labate, Beatriz Caiuby; Jungaberle, Henrik (2011). The Internationalization of Ayahuasca. LIT Verlag. ISBN 978-3643998736.

[8] Mal:Kilde lovdata

[9] Sanches, Rafael F.; m.fl. (2016). «Antidepressant Effects of a Single Dose of Ayahuasca in Patients With Recurrent Depression: A SPECT Study». 36 (1 utg.): 77–81. doi:10.1097/JCP.0000000000000436. Parameteren |journal= støttes ikke av malen. (hjelp)

[10] Dos Santos, Rafael Guimarães (2014). Safety and Side Effects of Ayahuasca in Humans—An Overview Focusing on Developmental Toxicology. 46 (5 utg.). Journal of Psychoactive Drugs. s. 393–401. doi:10.1080/02791072.2014.971284.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]