Avtrekkerhake
En avtrekkerhake er en del i avtrekkermekanismen på skytevåpen som holder tilbake hanen, tennstempelet eller sluttstykket inntil avtrekkeren har blitt belastet med tilstrekkelig kraft slik at enten hanen, tennstempelet eller sluttstykket slippes, og hovedfjæren drives og våpenet avfyres.[1] Avtrekkerhaken kan være en separat del eller inngå som en flate på en av de andre delene i avtrekkeren, som for eksempel på hanen (Smith & Wesson Model 10 eller Stechkin-pistolen) eller avtrekkeren (Nagantrevolveren).
På selvladende og automatiske våpen virker haken ofte sammen med en pens. Avtrekkerhaker er også vanlige på avtrekkere brukt i bueskyting. Avtrekkerhaken kan også være koblet mot en mekanisk avtrekkersikring, men ofte foretrekkes andre former for sikring som tennstempelsikring, nedspenner/oppspenner eller grepssikring for enkelte bruksområder.
En vanlig virkemåte er at avtrekkeren fanger hanen når drivfjæren spennes. En pens kan brukes for å gjøre det mulig å spenne mekanismen selv om avtrekkeren er trykt inn, og dette er vanlig på selvladende våpen.
Historie rediger
Avtrekkerhake har blitt funnet på tidlige våpen som armbrøst,[2] for eksempel kinesiske armbrøst.
Etymologi rediger
Det norske navnet viser til at avtrekkerhaken har et område med en kant eller hake som utfører dens viktigste funksjon.
Det engelske navnet sear kan komme fra det franske verbet serrer som kan bety "å gripe" eller substantivet serre som kan bety klo eller klør.[3] Begrepet sear er brukt i Hamlet av Shakespeare (cirka 1600): "the Clown shall make those laugh whose lungs are tickled o'th' sear". Oversatt: "Klovnen skal få de til å le hvis lunger har lett for å le når de blir kilt" (altså de som lettutløst latter).[4][5][3][6]
Gul: avtrekker
Oransje: hake
Rød: tennstempel
Lilla: tennhette
1.
2.
3. Pipe
4.
5. Glidestykke
6. Tennstempel
7. Hane
8.
9. Hanefjær
11. Rekylfjær
12. Avtrekker
13. Tilbringer
Beskrivelse rediger
En avtrekkermekanisme kan ha flere avtrekkerhaker. For eksempel har Ruger Blackhawk enkeltspenneravtrekk (engelsk: single action trigger) med én avtrekkerhake. Ruger Redhawk har kombinert enkelt- og selvspenneravtrekker (engelsk: double-action/single-action trigger) med to avtrekkerhaker, en for enkeltavtrekk og den andre for selvspenneravtrekk. Browning BLR-riflen har tre ulike avtrekkerhaker som alle brukes samtidig for å slippe hanen. På mange våpen med omstiller er det to avtrekkerhaker, en for halvautomatisk avfyring og en annen for helautomatisk avfyring. I dette tilfellet kobler omstilleren den ene over den andre.
Betydning for en avtrekkers egenskaper rediger
Haken er en nøkkelkomponent i for avtrekkerens egenskaper og hvordan det oppleves av skytteren. Større haker gir kryp, mens kortere gir et tydelig avtrekk. På en del avtrekkere kan avtrekkerhakens kontaktflate justeres etter personlig preferanse, for eksempel med en justeringsskrue.
Når en børsemaker skjerper en avtrekker for å forbedre kvaliteten på avtrekket (for eksempel for å få et tydeligere eller mer kontrollerbart avtrekk) blir avtrekkeren oftest permanent modifisert, og kan innebære for eksempel lepping.
Kobling med avtrekkerpens rediger
Mange selvladende skytevåpen har en en pens festet til avtrekkeren. Etter at den våpenet er avfyrt og har vekslet holder pensen hanen på plass til avtrekkeren slippes ut igjen for å klargjøre for et nytt avtrekk. På mange skytevåpen (eksempelvis Colt M1911-pistolen) er hanen koblet til en avtrekkerpens som gjør at avtrekkermekanismen kobles fra avtrekkeren sånn at drivfjæren kan spennes og holdes spent, selv om avtrekkeren holdes inne under veksling. Pensen kobler haken på igjen når avtrekkeren slippes og gjøres klar for et nytt avtrekk. På 1911-pistolen gjøres dette med et hakk i den øvre delen av av avtrekkerpensen som går tilbake etter at avtrekkeren slippes. Pensen trekker seg ikke tilbake til hvilkeposisjon mens avtrekkeren fremdeles er trykt inn av skytteren. På andre pistoler, som for eksempel Series 80-versjonen av 1911-pistolen, fungerer en tennstempelsikring som intern sikring, og aktiveres via avtrekkerpensen etter at avtrekkeren er trykket inn. På grunn av fjærspenningen som utøves på avtrekkerpensen fra tennstempelsikringen økes imidlertid avtrekkervekten betydelig.
Avtrekksvekten er relatert til samspillet mellom avtrekkeren, avtrekkerhaken og fjæren. Den kan måles, reguleres og justeres, men det er et komplisert mekanisk problem.[7]
Hakevinkel rediger
Avtrekkerhaken har en spiss som holder hanen under spenning av drivfjæren. I helspent tilstand kan vinkelen mellom avtrekkerhaken og flaten den virker på (for eksempel hakket i hanen) beskrives som positiv, nøytral eller negativ:
- Positiv: Gir et sikkert, men tungt avtrekk
- Nøytral: Moderat tungt, men fremdeles trygt avtrekk
- Negativ: Lett, men utrygt avtrekk og med mye kryp
En metode som går ut på forme en "nese" på haken kan kombinere fordelene med de ovennevnte, og gir et lett avtrekk som både eliminerer kryp og fungerer trygt. Dette gir en mellomting mellom negativ og nøytral vinkel, og et tydelig avtrekk uten kryp
Finjustering av avtrekkerhakens geometri kan gjøres med skjerping av kompetent personell. Det er da viktig at man tar hensyn til herdingen. Mange avtrekkerdeler er bare overflateherdet, hvilket kan føre til et utrygt avtrekk dersom overflaten slipes ned. Med dårlig eller bortslipt herding kan for eksempel en avtrekker som er skjerpet til nøytralt inngrep (som i utgangspunktet er trygt) over tid slites slik at man ender opp med et utrygt avtrekk som kan gå av utilsiktet og resultere i vådeskudd.
Referanser rediger
- ^ «Sear». Hallowell & Co., Fine Sporting Guns. Besøkt 5. januar 2016.
- ^ Shelby, Stephen. «Ancient Chinese bronze crossbow mechanisms». Besøkt 13. juni 2018.
- ^ a b Shakespeare, William. «Shakespeare's Tragedy of Hamlet, Prince of Denmark». Silver, Burdett and Company – via Google Books.
- ^ «Act 2, Scene 2».
- ^ «Note to HAMLET, 2.2.324: "tickle o' th' sere"».
- ^ Shakespeare, William. «Shakespeare: Select Plays: Hamlet, Prince of Denmark». Clarendon Press – via Google Books.
- ^ Lippard, Karl. «Trigger Pull and the Truth About Sears» (PDF). Besøkt 5. januar 2016.