Avskær
Avskær (ave=grunn vik + skjær, svensk Avaskär) var en by i Christianopel Sogn, i Øster Herred i det Blekinge som var en del av Danmark. Varianter av bynavnet er Aghaskjær, Auskeer, Anskier, Ausker og Awascher.
Historie rediger
Avskær var i middelalderen en liten by, beliggende ca. 6 km fra den svenske grensen. Den omtales første gang 1350 i forbindelse med et brev om en arvetvist, som byens borgerne sendte til Lübeck. Brevet er forsynt med et segl, hvorpå det står: Civitatis Avskær. Arkeologene vet at den har opprettholdt handelsforbindelser med hansabyene.[1]
Under en utgravning i 1976, fant man en del husrester, deler av et gatenett samt en kirkegård med et par hundre graver, som trolig stammer fra 1500-tallet. De døde er blitt begravet i sine hverdagsklær, og ifølge middelaldersk gravskikk er de fleste blitt plassert utstrakt på ryggen med hodet mot vest. En del av begravelsene er foregått ganske skjødesløst, som muligvis kunne indikere at de var krigsofre, kanskje fiendtlige soldater. Kun en eneste barnegrav ble registrert.
Et annet interessant funn var en stenkjeller, som en gang hadde tilhørt et hus som var brent ned, og senere brukt som avfallsdepot. Andre funn var såkalte bierhaner, som har tilhørt øltønner og muligvis stammer fra et skjenkested.[1]
Pga. beliggenheten ble Avskær rammet av flere trefninger og branner under de svensk-danske krigene. Den har vært lett å innta, da den trolig ikke har vært befestet.
Byen eksisterte frem til 1600, da den sammen med Lykkeby mistet sine kjøpstadsprivilegier til fordel for den nyanlagte festningsby Christianopel.
Forhandlinger i Avskær rediger
I 1451 møttes den svenske kong Karl Knutsson (Bonde) og Danmarks konge Christian I i Avskær for blant annet å diskutere retten til Gulland. Paven sendte en kardinal til møtet for å øke presset på den danske og den svenske kongen. Formelt handlet forhandlingene om Karl Knutsson kunne kalle seg konge av Norge, til tross for at han ikke styrte landet. Kong Christian på sin side krevde at den avdøde unionskongen Christoffers morgengave til dronning Dorothea, som nå var gift med Christian, skulle innfris. Morgengaven besto av enten Värmland og Närke eller 15000 gylden. Møtet ble en fiasko, og i 1452 inntok Karl Knutsson Avskær. Fem år senere, i 1457, var Kalmarunionen gjenopprettet med Christian som konge.
Under Den nordiske syvårskrig ble byen brent ned av svenskene (15. september 1563), og selv om den ble gjenoppbygget, var dens storhetstid over. Blant annet hadde havneforholdene blitt dårligere som følge av landforhøyningen.
I 1598 ankom Sigismund Avskær med sin flåte, og dro deretter videre Kalmar få å hevde sin rett til den svenske tronen. Året etter besluttet Christian IV å anlegge en ny og bedre befestet by i nærheten (Christianopel), og Avskær forsvant dermed langsomt ut av historien.
Avaskär er i dag en flat strandeng. Ute i vannet ligger øyer og skjær, en vik og bortenfor øyene den sydlige delen av Kalmarsund. Det finnes en fotballbane, noen få hus og et begravelseskapell.