Auvær
Auvær er ei ubebodd øygruppe i Tromsø kommune i Troms. Øygruppa ligger nordvest for Kvaløya. De største øyene i øygruppa er Purkholmen og Kvannholmen. Navnet kommer av Au=øde, vær=tilhold for fiske. Auvær er kjent for et meget krevende hav med mange fallrekker og skjær.
| Auvær | |||
|---|---|---|---|
| Geografi | |||
| Plassering | Nord-Troms | ||
| Administrasjon | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Troms | ||
| Posisjon | |||
 Auvær 69°52′17″N 18°00′49″Ø | |||
Historie rediger
Fra gammel tid og frem til 1880-tallet hadde småbåtfiskere sine rorgammer rundt omkring på de mange holmene. Hvem som helst kunne bruke plassen etter eget ønske.
Kjøpmann Fritz Dreyer bygde 1885 en bryggesjå, en eller to rorbuer, og en stuebygning på en av holmene, Storvær. Han lagde også en båtstø for oppsetting av båtene. Dreyer hadde også litt handel med snører, angler, tobakk og andre varer som kunne være aktuelle på plassen. 1902 leide Dreyer ut bruket til Edv. K. Paulsen, Tulleng, som kjøpte fisk og dampet lever i 3 år. Så flyttet han, og etter den tid var det bare en og annen småbåt som søkte ly der ved behov. Husene og hjellemateriellet ble solgt.
1905 ordnet staten med vannforsyninga på Storvær til bruk ved uvær, havari og andre uforutsette hendelser.
Det er mye havert (gråsel) og steinkobbe (fjordsel) på holmene. Holmene rundt Auvær og Sør-Fugløya brukes av haverten, som kasteplass i november, og i hårfellinga i mars. Auvær er også hekkeområde for storskarv og havsule. Auvær er vernet som naturreservat. Mellom 1. april og 31. juli er det forbudt å gå i land på øyene Store Runda og Matskjeret, og å ferdes nærmere enn 100 meter fra hekkekoloniene.
Fra Auvær finnes det en rekke sagn og historier som har gått fra generasjon til generasjon i mange år.[1]
Referanser rediger
- ^ Ersfjordbotn i gamle dager, historie og fortellinger fra bygdesamfunnet Ersfjordbotn og bosetningene på yttersida, forfatter Henrik Norrie, 2011