Wikipedia

Auguste Desgodins

Auguste Desgodins (født 16. oktober 1826 i Manheulles i bispedømmet Verdun i Frankrike, død 14. mars 1913 i Padang i Britisk India) var en fransk katolsk misjonær og tibetolog tilhørende det parisiske ytremisjonsselskap.

Auguste Desgodins
Født1826[1][2]Rediger på Wikidata
Manheulles
Død1913[1][2]Rediger på Wikidata
Pedong
BeskjeftigelseLeksikograf, lingvist, entomolog, skribent, misjonær, katolsk prest Rediger på Wikidata
NasjonalitetFrankrike
Medlem avDet parisiske ytremisjonsselskap
Auguste Desgodins på Commons
Den katolske kirke i Yerkalo, i Markham fylke i Qamdo i Tibet, var fader Desgodins med på å etablere.

Han forsøkte å komme inn i Tibet i begynnelsen av 1860-årene.[3] Skjønt både Desgodins og hans kollega den apostoliske vikar Léon Thomine Desmazures ble tildelt pass for å reise inn i Lhasa i Tibet i 1861 og 1862, ble de avvist ved grensen ved flere anledninger.[4]

Liv og virke rediger

Prest rediger

Etter å ha fullført sine teologiske studier ved Grand Séminaire de Verdun og ved Séminaire Saint-Sulpice, ble Auguste Desgodins presteviet i 1850, og ble kapellan ved sognet Notre-Dame de Verdun, hvor han organiserte en militærklubb og ble fengselsprest.

Misjonsprest rediger

I juli 1854 trådte han inn i det parisiske ytremisjonsselskap, som sendte ham til India et år senere. Han seilte fra Le Havre ombord på «Sigisbert-César» den 18. juli 1855, ledsaget av Jean-Baptiste Durieu, som steg i land ved sin destinasjon som var Pondicherry, en fransk besittelse sør i India. Desgodins ankom Calcutta i januar 1856,[5] og dro deretter til Darjeeling ved foten av Himalayafjellene.

Han reiste med dampbåt til Benares, sammen pater Louis Bernard, dit de ankom i slutten av april 1857, og deretter til Agra, hvor de havnet midt under sepoyopprøret. De fortsatte opp til Rampur, med ankomst 16. november 1857.[6]

Mens de prøvde å krysse de høye fjellene lenger nord, mottok de et brev fra Mgr. Thomine Desmazures, apostolisk vikar, som kalte dem til det sørlige Sichuan, som har blitt den eneste operasjonsbasen for misjonen blant tibetanerne nord for Himalaya. Pater Louis Bernard, som var blitt syk, gav opp og dro til Burma. Desgodins dro alene, den 1. mai 1859, til Kina. I mellomtiden sendte han sin bror, kurator for vann og skog i Nancy,[7] litt geologisk informasjon om kløftene han krysset. Han ankom prokuratoriet for utenriksmisjonene i Hongkong den 10. februar 1860.

Forkledd seg som en kinesisk mandarin for å krysse smertefritt gjennom mandsjuenes Kina, kom han seg gjennom hele provinsen Canton og gjennom Fujian, men ble til slutt avslørt i Sichuan. Visekongen i Sichuan sendte ham tilbake til Hongkong.

Fra Hongkong dro han så i en ny retning, denne gangen med kinesisk passerseddel. Han ankom i juli 1860 med biskop Thomine Desmazures i Talinpin. De fikk tillatelse fra visekongen i Chengdu til å dra til Tibet.[8] la ut på reisen i april 1861, da i følge med pater Félix Biet. De to nådde Tatsienlu i de tibetanske markene, men det ble umulig for dem å gå lenger. De slo seg ned i landsbyen Bonga, i misjonen der grunnlagt av fader Charles Renou, noe avsides veien fra Sichuan til Lhasa.[9] Regionen var befolket av folkegruppene lisu (ved øvre Salween) og mosuo (mot vest og sør-vest), begge grupper som hadde motstått lamaistenes påvirkning. Situasjonen ble verre etter fader Renous død i 1863, og misjonærene ble da fordrevet fra Bonga. De dro sammen med trettifem av sine konvertitter (tidligere slaver) for å grunnlegge Yerkalo-misjonen i 1865 (etter en mellomstasjon i Gunra), hvor de kjøpte land fra en bonde.[10] De ble utvist etter ordre fra lamaene i 1873, men kom tilbake noen måneder senere.

Etter de mange fruktesløse forsøk på å komme til det indre Tibet slo han seg ned i den delen av Sichuan i Kina som hadde overveiende tibetansk befolkning, og virket der, i Xinjiang og østligste Tibet.

Fader Desgodins sendte en rekke kommunikasjoner om geografi, klimatologi, flora og fauna, og geologi, med mere til Société de géographie i Paris[11] som publiserte dem i sine bulletiner.[12] Selskapet tildelte ham Logerot-prisen i 1880 og Dupleix-medaljen i 1890. Han mottok Palmes académiques i 1878.[12]

Desgodins publiserte et essay om tibetansk grammatikk.[13] Auguste Desgodins samlet dessuten inn sommerfugler for den franske amatørentomolog/lepidopterist Charles Oberthür.[14]

I 1880 sendte Félix Biet, som var blitt apostolisk provikar for Tibet, ham for å utforske det sørlige Tibet. Han dro fra Tatsienlou den 14. mai 1880 til Calcutta, deretter Darjeeling. Han prospekterte Sikkim, Bhutan og Assam og rådet til slutt mgr Biet til å slå seg ned øst for elven Tista, i dalene Phari Zdong og Towang, der den etniske gruppe lepchaene holdt til.

I 1894 dro fader Desgodins til Hongkong ved parisermisjonens hus der kalt Nazareth, og der arbeidet den tibetansk-latin-franske ordbok som ble utgitt i 1899.

Han slo seg selv derfor ned i Padang ved Jelep La-passet mellom India og Tibet, hvor provikariatet ble grunnlagt (og senere ble til bispedømmet Darjeeling). Han bygde et kapell der. Etter en reise til Frankrike, for å finne midler, returnerte han til Padang, i en alder av syttisju år, etter å ha trukket seg fra sin stilling som apostolisk provikar. Etter den britiske invasjon av Tibet i 1904, ble Auguste Desgodins utnevnt til sogneprest i Lhasa av sin biskop Pierre-Philippe Giraudeau[15], men han skulle aldri komme seg avsted til hovedstaden i Tibet.

Verker i utvalg rediger

  • Essai de grammaire Thibétaine: pour le langage parlé avec alphabet et prononciation, Imprimerie de Nazareth, 1899
  • Dictionnaire Thibétain-Latin-Français: par les missionnaires catholiques du Thibet, Imprimerie de la Société des missions étrangères, 1899
  • La mission du Thibet de 1855 à 1870, d'après les lettres de l'abbé Desgodins, Charles H. Desgodins, 1872
  • Mémoires, Société académique indo-chinoise (Paris, France), A. Lorgeau, A. Biet, C. E. Bouillevaux, A. de Villemereuil, Eugène Aristide Marre, Léon Feer, G. H. J. Meyners d'Estrey (comte), Auguste Desgodins, L. M. J. Delaporte, J. Depuis, éditeur : Challamel ainé, 1879
  • Mots principaux des langues de certaines tribus qui habitent au Lan-tsan-kiang, au Lou-tze-kiang et Irrawady -- par l'abbé Desgodins, mission. au Thibet. - Paris : Bulletin de la Société de Géographie, 1873. - [8] p. - Extr. de : Bulletin de la Société de géographie, no 5, 1873, s. 144-150.
  • Renseignements sur les fleuves et le système des montagnes du Thibet oriental, sur les races Lou-tse, Lyssous et Térong, i: Bull. Soc. Géog. Paris, 5e sér., xviii, 1869 s. 317

Brev rediger

  • Lettre à propos de ses travaux au Tibet et du nouveau dalaï-lama, Yerkalo, 3. mai 1879
  • 7 lettres adressées à Henri Desgodins par son oncle, Auguste. Desgodins, 27. desember 1864 og 10. januar 1865
  • La Mission du Thibet de 1855 à 1870, d'après les lettres de l'abbé Desgodins, Charles H. Desgodins, 1872

Litteratur rediger

  • Gaston Gratuze: Un Pionnier de la mission tibétaine, le Père Auguste Desgodins : 1826-1913. préface du P. Maurice Quéguigner, des missions étrangères de Paris Poche, 1969
  • Laurent Deshayes: Tibet (1846-1952) : les missionnaires de l’impossible, éd. Les Indes savantes, Paris, 2008 ISBN 978-2846540988, 377 pages.
  • Gilles van Grasdorff: La Belle histoire des missions étrangères, éd. Perrin, Paris, 2007 ISBN 978-2-262-02566-3, 492 pages
  • Françoise Fauconnet-Buzelin: Les Martyrs oubliés du Tibet. Chronique d'une rencontre manquée (1855-1940), éd. du Cerf, coll. Petit Cerf, Paris, 2012, 656 pages

Referanser rediger

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Open Library, Open Library-ID OL4282139A, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ "China and the European Travellers to Tibet, 1860-1880"; JSTOR
  4. ^ "China and the European Travellers to Tibet, 1860-1880"; JSTOR
  5. ^ Van Grasdorff, op. cit., s.353
  6. ^ Van Grasdorff, op. cit., s.354
  7. ^ Van Grasdorff, op. cit., s.355
  8. ^ Van Grasdorff, op. cit., s.356
  9. ^ Van Grasdorff, op. cit., s.357
  10. ^ Van Grasdorff, op. cit., s.358
  11. ^ Det dreide seg om geologiske observasjoner fra hans reise fra Yerkalo til Batang (Garzê) i 1874, og fra Yerkalo til Tsekou i 1876, vedrørende Yerkalo i 1871, Tatsienlou, Chapa, Padang, et cetera.
  12. ^ a b Auguste Desgodins Arkivert 28. mai 2016 hos Wayback Machine.Missions Etrangères de Paris
  13. ^ "Essai de grammaire Thibetaine"; Google Books
  14. ^ Charles Oberthür, Lepidopterists Études de lépidoptérologie comparée, impr. Oberthür 11
  15. ^ L'épopée des Tibétains: entre mythe et réalité, av Laurent Deshayes og Frédéric Lenoir, s. 107

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Auguste_Desgodins&oldid=24397559»