August Wilhelm Iffland

tysk skuespiller og dramatiker

August Wilhelm Iffland (1759–1814) var en berømt tysk skuespiller, teateranmelder og dramatiker. Han var en tid direktør for det kongelige nasjonalteateret i Berlin og gjennomførte flere reformer der. Mange av de mer enn 60 skuespillene han skrev ble oversatt til andre språk og fremført på teatre i utlandet, blant annet i Danmark og Norge.

August Wilhelm Iffland
August Wilhelm Iffland Johann Stephan Decker.jpg
Født19. apr. 1759[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Hannover[5][6]Rediger på Wikidata
Død22. sep. 1814[1][2][4][7]Rediger på Wikidata (55 år)
Berlin[8][6]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Dramatiker, skribent[9], teaterskuespiller, selvbiografRediger på Wikidata
Ektefelle Luise IfflandRediger på Wikidata
Søsken Christian Philipp Iffland, Louise EisendecherRediger på Wikidata
Nasjonalitet TysklandRediger på Wikidata
Gravlagt Friedhof IV der Gemeinde Jerusalems- und Neue KircheRediger på Wikidata

Han er også kjent som den antatte opphavsmannen til hedersbevisningen Iffland-ringen i det tyskspråklige teater.

Liv og virkeRediger

Bakgrunn og privatlivRediger

Iffland vokste opp i Hannover, der han var født. Hans foreldre var Kanzleiregistrator[10] Johann Rudolf Iffland og Carolina Iffland, født Schröder.[11] Faren ønsket at August skulle utdanne seg til prest, men gutten foretrakk teateret. Han hadde i ungdommen sett forestillinger av tilreisende teatertrupper som spilte stykker av både Molière og Corneille,[12] og da han var 18 år trosset han farens ønske, brøt med foreldrene og dro til Gotha og hoffteateret der.[11][13]

Han giftet seg i 1796 med Luise Margarethe Greuhm. Ekteskapet forble barnløst.

I 1798 skrev han sin selvbiografi Meine theatralische Laufbahn (Min teaterkarriere).[14] Han døde av tuberkulose i Berlin 22. september 1814 og er begravet på Friedhof der Jerusalems- und Neuen Kirchengemeinde i Berlin-Kreuzberg.[11]

Skuespiller og teoretikerRediger

 
Iffland (t.v.) og Franz Labes i Molières Den gjerrige (ca. 1810)

Da han kom til Gotha fikk han undervisning av skuespilleren Konrad Ekhof, som var leder for hoffteateret der, til han døde i 1778. Iffland lærte mye av Ekhof, som var regnet som en av de største tyske skuespillere i sin tid. Ekhof utviklet en friere, mer naturlig form for skuespill enn det som hadde vært vanlig tidligere.[15]

Iffland hadde tydelig talent for skuespill og utviklet seg raskt, så etter et par år kunne han takke ja til et engasjement ved Mannheims Nationaltheater, som nylig var opprettet.

Han ble regnet som en av de største karakterskuespillerne i den tyskspråklige teaterverden, og gjestet de fleste viktige teatre i Tyskland og Østerrike. I 1796 hadde han blant annet en gjesteopptreden ved hoffteateret i Weimar, etter invitasjon fra Goethe.[13]

I løpet av sin lange skuespillerkarriere spilte han mer enn 500 ulike roller.[11] Publikum var begeistret over hans troverdige, men stiliserte fremstilling av patetiske og komiske middelklassekarakterer. Han forsøkte seg også på tragiske roller, som Shakespeares kong Lear, men dette var mindre vellykket.[13]

Iffland skrev tekster om hvordan man burde fremstille ulike karakterer på scenen, og andre tekster om skuespillkunst: Fragmente über Menschendarstellung (Gotha 1785) ogTheorie der Schauspielkunst (Berlin 1815, 2 bind).

Dramatiker og teateranmelderRediger

Mens han var i Mannheim skrev han flere teaterstykker. Som mange andre dramatikere i perioden var det i hovedsak borgerlige komedier og drama han konsentrerte seg om. Totalt skrev han mer enn 60 stykker for scenen. Han blir ofte nevnt sammen med den tyske dramatikeren August von Kotzebue, som virket på samme tid og skrev mange teaterstykker innenfor samme sjanger. Hans Sørensen skriver i Verdens litteraturhistorie at Ifflands stykker har en «tendens i retning av snusfornuft i borgerlig regi» og «hans omfattende forfatterskap bestod vesentlig av fikse variasjoner over det schillerske temaet Kabale und Liebe (renker og kjærlighet».[16]

Stykkene hans inneholdt ofte kritikk av den moralske tilstanden blant adelen, men befattet seg aldri direkte med politikk. De var rørende og svært populære blant publikum. Handlingen og karakterene ble fremstilt uten store nyanser.[11] Hans største suksess var Die Jäger (Jegerne), som ble uroppført i Mannheim i 1785. Flere dramatikere, som Goethe, hadde kun forakt for stykkets blanding av sentimentalitet og komikk, men satte det selv opp på hoffteateret i Weimar da dette skulle innvies.[16]

De fleste av Ifflands stykker ble ganske raskt oversatt til engelsk og oppført i London. Mange ble også oversatt til dansk og oppført både i Christiania og Trondhjem. De mest kjente[17] av disse var:

  • Die Advokaten (1796), oversatt til dansk i 1796: Advokaterne: et Skuespil i fem Akter.
  • Dienstpflicht (1796),
  • Die Hagestolzen (1793), oversatt til dansk i 1798: Pebersvendene, eller Høehøsten: Komoedie i fire Akter.
  • Die Jäger (1798), Jegerne
  • Die Mündel, (1860), oversatt til dansk i 1790: Myndlingerne: et Skuespil i fem Optog.

I boken Ifflands Dramen. Ein Lexikon (2009) er samtlige skuespill omtalt.[18]

Iffland var også teateranmelder, og tyske skuespillere verdsatte hans anmeldelser, analyser og vurderinger av deres rolletolkninger, som han publiserte i Almanach für Theater und Theaterfreunde (Almanakk for teater og teatervenner).[19]

TeaterdirektørRediger

I 1784 overtok han som direktør for nasjonalteateret i Mannheim, etter Friedrich Schiller.[16] Fra 1796 til sin død i 1814 var Iffland direktør for det kongelige nasjonalteateret i Berlin. Han ble utnevnt av Fredrik Vilhelm II av Preussen. Iffland overtalte kong Fredrik Vilhelm til å oppføre et nytt teater på Gendarmenmarkt i Berlin. Fra 1774 hadde det stått en mindre teaterbygning der, Französisches Komödienhaus (det franske komediehus). Arbeidet med det nye teateret begynte i 1800, og i 1802 kunne dørene åpnes for publikum. Bygningen var tegnet av arkitekt Carl Gotthard Langhans, samme arkitekt som sto bak Brandenburger Tor.

Iffland gjennomførte flere reformer i sin tid som teaterdirektør, og teateret ble regnet som et av de betydeligste rundt 1800.

Utmerkelser og ettermæleRediger

 
Ifflands grav

I 1790 ble Iffland utnevnt til æresborger av byen Saarbrücken. I 1810 var han den første skuespilleren som ble innlemmet i Den røde ørns orden, 3. Klasse.[11]

Ifflands arkivRediger

Fra sin tid som teaterdirektør etterlot Iffland seg en samling dokumenter som viste at han hadde hatt en omfattende korrespondanse. Samlingen består av mer enn 7ooo dokumenter, både brev og ulike administrative dokumenter, i 34 bind.[20] Disse bindene har i perioder vært borte fra offentligheten, de har dukket opp på auksjon og er blitt trukket tilbake, før de i 2012 ble tilbudt et antikvariat i Wien. Selgeren var den tyske teaterforskeren Hugo Fetting. Det er ikke kjent hvordan han var kommet i besittelse av dokumentene. Berlins statssekretær for kultur, André Schmitz, erklærte at Iffland-arkivet var en kulturell gjenstand av nasjonal status, som måtte forbli i Berlin. Den tyske forbundsregjeringen ble involvert og det ble oppnådd enighet mellom staten Berlin og selgeren. Ifflands korrespondansearkiv ble returnert til staten Berlin mot betaling av kostnadene, som beløp seg til rundt 15 000 Euro.

I 2014 overtok Landesarchiv Berlin de 34 bevarte bindene, som senere er digitalisert, og tilgjengelige via Landesarchiv Berlins nettsted, i «råformat».[20] I 2016 startet Berlin-Brandenburgischen Akademie der Wissenschaften et femårig prosjekt, i samarbeid med Landesarchiv Berlin og Humboldt-Universitetät zu Berlin. Målet for prosjektet er en formell og innholdsrelatert indeksering av det digitaliserte materialet i en søkbar nettpresentasjon. Resultatene av dette prosjektet vil gradvis bli gjort tilgjengelig Berlin-Brandenburgischen Akademie der Wissenschaftens nettsted.[21]

Iffland-ringenRediger

Iffland-ringen (på originalspråket tysk: Der Iffland-Ring) er en hedersbevisning i form av en fingerring, som til enhver tid innehas og kan bæres av en skuespiller i den tyskspråklige teaterverden. Ringen testamenteres av den som innehar den, til den skuespilleren vedkommende regner som «den mest betydningsfulle og verdigste scenekunstner i det tyskspråklige teater». Ringen har fått sitt navn fordi tradisjonen sier at det var Iffland som fikk laget den og etablerte skikken med å testamentere den videre til en verdig skuespillerkollega.[22]

Den eldste sikre dokumentasjon om ringen som æresbevisning, er et brev datert 1908, funnet i boet etter den tyske skuespilleren Friedrich Haase (1825–1911), der han testamenterer ringen til skuespilleren Albert Bassermann (1867–1952), med beskjed om at han i sin tur skal testamentere den videre til en verdig kollega.

Iffland-ringen er kun testamentert til mannlige skuespillere. Fra 1954 tilhører ringen den østerrikse stat, som i 1978 etablerte en ny æresbevisning, som et motstykke til Iffland-ringen: Alma Seidler-ringen, oppkalt etter den østerrikske skuespilleren Alma Seidler (1899–1977). Denne ringen kan kun innehas av kvinnelige skuespillere.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/August-Wilhelm-Iffland, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija ID 27584[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Иффланд Август Вильгельм, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id iffland-august-wilhelm[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Library of the World's Best Literature[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Stillingen innebar at han registrerte korrespondanse og andre dokumenter ved kanselliet
  11. ^ a b c d e f «August Wilhelm Iffland». www.lehrer.uni-karlsruhe.de. Besøkt 13. juli 2021. 
  12. ^ (de) Winter, Hans-Gerhard: «Iffland, August Wilhelm.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 10, Duncker & Humblot, Berlin 1974, ISBN 3-428-00191-5, s. 120–123 (digitalisering).
  13. ^ a b c «August Wilhelm Iffland | German theatrical manager». Encyclopedia Britannica (engelsk). Besøkt 18. juni 2021. 
  14. ^ «'Meine theatralische Laufbahn' - Viewer | MDZ». www.digitale-sammlungen.de. Besøkt 13. juli 2021. 
  15. ^ «Konrad Ekhof | German actor». Encyclopedia Britannica (engelsk). Besøkt 18. juni 2021. 
  16. ^ a b c Sørensen, Hans (1972). «Teatret. Det utspekulerte enfold». Verdens litteraturhistorie. Oslo: Cappelen. s. 312–315. ISBN 8202025893. 
  17. ^ «Iffland, August Wilhelm». 1911 Encyclopædia Britannica. Volume 14. Besøkt 8. juli 2021. 
  18. ^ Dehrmann, Mark G (utgiver); Kosenina, Alexander (utgiver) (2009). Ifflands Dramen : Ein Lexikon. Hannover: Wehrhahn. ISBN 978-3865251275. 
  19. ^ «August Wilhelm Iffland - Encyclopedia». theodora.com (engelsk). Besøkt 13. juli 2021. 
  20. ^ a b «Das Korrespondenzarchiv von August Wilhelm Iffland | Landesarchiv Berlin» (tysk). Besøkt 18. mai 2021. 
  21. ^ «August Wilhelm Ifflands dramaturgisches und administratives Archiv (1796-1814). Erschließung und Edition – Berlin-Brandenburgische Akademie der Wissenschaften». www.bbaw.de. Besøkt 18. mai 2021. 
  22. ^ «Ordenskunde - Ifflandring». www.ordenskunde.info. Besøkt 18. mai 2021. 

Eksterne lenkerRediger

  • «August Wilhelm Iffland». www.lehrer.uni-karlsruhe.de. Besøkt 13. juli 2021.  Nettsted som blant annet inneholder en tidslinje over Ifflands liv og skrifter