Per August Ferdinand Sohlman (født 24. mai 1824, død 5. juli 1874) var en svensk journalist, avismann og politiker, mest kjent som redaktør av avisen Aftonbladet.

August Sohlman
Født24. mai 1824[1][2]Rediger på Wikidata
Svennevads församling[2]
Død5. juli 1874[1][2]Rediger på Wikidata (50 år)
Värmdö församling[2]
BeskjeftigelsePolitiker, journalist, avisredaktør, kunsthistoriker, tegner Rediger på Wikidata
Utdannet vedUppsala universitet
EktefelleHulda Maria Sohlman af Sandeberg[2]
Barn
6 oppføringer
Signe Sohlman[3]
Arvid Sohlman[3]
Ragnar Sohlman
Harald Sohlman[3]
Nanna Bendixson[3]
Arne Sohlman
NasjonalitetSverige[4]
GravlagtHuddinge kyrkogård[5]

August Sohlmans gravstøtte på Huddinge kirkegård
Nekrolog i Morgenbladet 23. juli 1874 over August Sohlman

August Sohlman ble student ved Uppsala universitet i 1843 og deltok livlig i de liberale og skandinaviske bevegelsene. I årene 1845-1846 redigerte han Studentbladet som blant annet arbeidet for at universitetet skulle flyttes til Stockholm. I 1848 ble Sohlman doktor i filosofi og deltok samme år som frivillig på dansk side i den Første slesvigske krig. Fra 1849 til 1868 var han lærer i kunsthistorie ved Kunstakademiet. I 1851 ble han redaktør for avisen Bore, som blant annet krevde en «pressens regenerasjon» og sto for en mer moderat form av liberalisme enn Aftonbladet.

I 1852 trådte Sohlman inn i Aftonbladets redaksjon etter Lars Johan Hierta hadde solgt avisen. I 1852-1853 utgav Sohlman Nordisk tidsskrift som ble utformet etter engelske forbilder. Her vendte Sohlman seg mot den sterke innflytelsen fra Frankrike og Tyskland som fantes i såvel litteratur som politikk på denne tiden. Han foretrakk en «engelsk retning» som kom til å kjennetegne hans publisering for resten av 1850-tallet og innebar en streven etter edel realitet, objektivitet og klarhet.

I 1855 utgav Sohlman boken Det unga Finland, hvor den ariske svenske høykulturen ble satt opp mot finnenes «asiatiske» herkomst, boken vakte stor oppsikt i samtiden og bidro til å utdype motsetningene i språkstriden i storfyrstedømmet Finland.

Fra oktober 1857 til sin død i juli 1874 var Solhman hovedredaktør for Aftonbladet og klarte å gjenvinne dets stilling som Sveriges ledende liberale avis.

Sohlman bidro til den store endringen av Riksdagens sammensetning i 1866 gjennom en allmenn opioninsbevegelse, som han dro i gang ved et møte i Hôtel de Suéde i Stockholm i 1860. Sohlman og Aftonbladets innflytelse var avgjørende for reformens gjennomføring.

I Stattholderstriden 1859-1860 var Sohlman nesten alene på svensk side med å støtte det norske standpunktet. Det fremkalte en kortvarig stor nedgang i antall abonnenter på avisen Aftonbladet.

Sohlman fulgte med stor sympati frihetsbevegelsene i Polen og Italia og når den Andre slesvigske krig truet så argumenterte han for at Sverige skulle støtte Danmark mot Preussen. Sohlman fryktet at Russland skulle innringe Norden med Preussens hjelp om de beseiret Danmark i krigen.

Sohlman arbeidet for en stor reform av det svenske forsvaret, han støttet skarpskytterbevegelsen og var selv leder for Stockholms 9:e skarpskyttekompani.

Sohlman arbeidet også for økt religionsfrihet, økt rett for kvinner til selvstendig virksomhet, økt handels- og næringsfrihet og han tok initiativ til opprettelse av folkehøyskoler og til etableringen av Svenska fornminnesföreningen.

August Sohlman døde tragisk den 5. juli 1874 under et forsøk på å redde sin sønn som holdt på å drukne. På tross av at Sohlman var en god svømmer og han var nær land så druknet han under redningsforsøket i Baggensfjärden ved Älgö der han var bosatt.

Bibliografi rediger

  • Det unga Finland (1855)
  • Bengt Erland Fogelberg (1862)

Referanser rediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/August-Sohlman, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d e Svenskt biografiskt lexikon, «P August F Sohlman», Svensk biografisk leksikon-ID 6110[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d «Sohlman, släkt», Svensk biografisk leksikon-ID 6106, besøkt 3. januar 2020[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 26. mars 2018, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Svenskagravar.se, www.svenskagravar.se, oppført som Sohlman, August, besøkt 15. juli 2018[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker rediger