Audiopedagog
En audiopedagog (tidligere døvelærer eller hørselslærer) er en spesialpedagog, førskolelærer eller lærer med mastergrad i audiopedagogikk, det vil si med kunnskaper innenfor det audiologiske fagfeltet knyttet til ulike hørselstap og hørselsvansker, språk og kommunikasjon.[1] Kunnskapene baserer seg både på tekniske og medisinske områder relatert til hørsel, og på pedagogiske og psykologiske forhold av betydning for hørsel og hørselstap.
Audiopedagoger i Norge organiseres under Norsk Audiopedagogisk Forening (NAF). Foreningen er tilsluttet Norsk Audiologisk Samarbeidsutvalg[2] (NASU) og medlem i Nordisk Audiologisk Selskap (NAS).[trenger referanse]
Utdannelse rediger
For å oppnå yrkestittelen må man ha fullført et femårig spesialpedagogikkstudium på masternivå.[trenger referanse] Dette studiet krever enten en gjennomført treårig bachelorgrad med fordypning i spesialpedagogikk, eller en førskolelærer-, lærer-, faglærer-, PPU- (praktisk-pedagogisk) eller barnevernspedagogutdanning med minst tre års varighet. [trenger referanse]
Audiopedagogikk er en studieretning innenfor mastergradsstudiet i spesialpedagogikk,[3][4] som tilbys ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo og det erfaringsbaserte mastergradsstudiet i spesialpedagogikk ved Institutt for pedagogikk og livslang læring ved NTNU i Trondheim.[5]
Klientgrupper rediger
I hovedsak jobber audiopedagoger med mennesker i alle aldre som har hørselstap som påvirker evnen til å oppfatte tale, selv etter tilpasning av høreapparat eller cochlea implantat. Slike hørselstap kan være medfødte, arvelige eller de kan oppstå senere i livet som følge av skade, sykdom eller aldring.
Eksempler på diagnoser og tilstander hvor audiopedagogisk kompetanse kan bli nødvendig er bilaterale (tosidige) og unilaterale (ensidige) nevrogene hørselstap, kombinerte (nevrogene og mekaniske) hørselstap, auditiv nevropati (ANP),[6] auditory processing disorder (APD),[7] Mb. menièrès,[8] tinnitus,[9], hyperacusis[10] og misofoni.
Arbeidssteder rediger
Audiopedagoger jobber blant annet i ordinære skoler og barnehager, skoler og barnehager for hørselshemmede, Pedagogisk- Psykologisk Tjeneste, Statlig spesialpedagogisk tjeneste (statped, avd hørsel), kompetansesentre, hørselssentraler ved sykehus, på hjelpemiddelsentraler, eller som privatpraktiserende audiopedagoger. Privatpraktiserende audiopedagoger har egne mønsteravtaler med HELFO Arkivert 15. februar 2017 hos Wayback Machine., hvor konsultasjonene dekkes fullt ut av det offentlige.
Arbeidsoppgaver rediger
Arbeidsoppgavene varierer avhengig av om audiopedagogen jobber med oppgaver knyttet til skole og barnehage, med hørselteknisk tilrettelegging på ulike livsarenaer eller om de er helserelaterte. De helserelaterte arbeidsoppgavene er oftere knyttet til voksne med hørselstap og ulike hørselstilstander som kan være mentalt og emosjonelt belastende.
Audiopedagoger som jobber med barn gjennomfører utredning av hørsel og språk ved bruk av kartleggingsskjemaer, tester og samtaler med den hørselshemmede selv og med vekt på veiledning av barnets foreldre. Videre vil hovedoppgaven være å optimalisere lyd- og lytteforholdene i barnehager og skoler med bruk av pedagogiske og tekniske tiltak. Veiledning av lærere og barnehagepersonell er en viktig del av denne oppgaven. Andre arbeidsoppgaver kan være mer rettet mot veiledning og opplæring av nettverket og tjenestene rundt barnet, som skole og PPT (Pedagogisk -Psykologisk Tjeneste), men også direkte med elevene, særlig med hensyn til sosiale forhold. I en del tilfeller vil det være nødvendig at audiopedagogen behersker tegnspråk eller norsk med tegnstøtte (NMT)[11] og kan gi kurs og veiledning til foreldre og personell i bruken av dette.
Audiopedagoger som jobber med voksne kan tilby ulike treningsstrategier for å optimalisere taleoppfattelse gjennom lyttetrening, munnavlesningstrening og kommunikasjonstrening.[12] Når taleoppfattelsen har begrensninger kan enkelte audiopedagoger tilby opptrening med bruk av tegn-til-tale eller tegnspråk. Der det er behov tilbys det trening i bruk av høreapparat eller cochlea implantat, og opplæring i bruk av i hørselstekniske hjelpemidler, både til privat bruk og til skole og arbeidsliv. Videre kan en audiopedagog tilby tinnitus- og hyperacusis (lydoverfølsomhet) behandling, ofte med vekt på kognitiv terapi, og generell rådgivning om hørselstap, konsekvenser og rettigheter til hørselshemmede og pårørende. Det forutsettes at audiopedagogen samarbeider tett med annet hørselsfaglig personell som øre-nese-hals leger, audiografer og audioingeniører.
Etterutdanning rediger
Foreningene Norsk Audiopedagogisk Forening (NAF), Norsk Audiografforbund (NAF) og Norsk Teknisk Audiologisk Forening (NTAF) holder annethvert år etterutdanningskurs for audiopedagoger, audiografer og audioingeniører.[trenger referanse]
Norsk Audiopedagogisk Forening holder egne fagdager annethvert år.[trenger referanse]
Referanser rediger
- ^ Laukli, Einar (2007). Nordisk lærebok i audiologi. Bergen: Fagbokforlaget.
- ^ http://audiopedagog.no/onewebmedia/NASU_180607.pdf
- ^ http://www.uio.no/studier/emner/uv/isp/SPED4100/
- ^ Falkenberg, Eva Signe (2003). Hørselshemning og audiopedagogikk. Cappelen akademisk forl. s. s. 216–239.
- ^ https://www.ntnu.no/studier/mprsped/audiopedagogikk
- ^ «Sansetap - Auditiv nevropati».
- ^ «Sansetap - Auditory Processing Disorder».
- ^ «Sansetap - Menièrès».
- ^ «Sansetap - Tinnitus».
- ^ «Sansetap - Hyperacusis».
- ^ «Norsk med tegnstøtte». Arkivert fra originalen 6. mars 2017.
- ^ Tye-Murray, Nancy (2015). «5-9». Foundations of aural rehabilitation : children, adults and their family members. Stamford, Conn: Cengage Learning.
Eksterne lenker rediger
- Utdanning.no sin yrkesbeskrivelse av audiopedagog
- Norsk Audiopedagogisk Forening